Sogn og Fjordanelaget i Vestfold: Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «[[kategori:Vestfold fylke» til «Kategori:Vestfold og Telemark fylke [[Kategori:Vestfold») |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Sogn og Fjordane fylke» til «Kategori:Vestland fylke [[Kategori:Sogn og Fjordane») |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Noe av årsaken til flyttestømmen var at gårdene i Sogn og Fjordane som oftest ikke lot seg dele opp i mindre enheter fordi de var små fra før. Dermed måtte de yngste i barneflokkene se seg om etter annet levebrød. I Vestfold var det derimot nok av alternative yrker. Mange solgte gårdene for å ta seg jobb til sjøs, for eksempel innen [[hvalfangst]], eller for å flytte til byene for å leve som huseiere eller forretningsmenn. | Noe av årsaken til flyttestømmen var at gårdene i Sogn og Fjordane som oftest ikke lot seg dele opp i mindre enheter fordi de var små fra før. Dermed måtte de yngste i barneflokkene se seg om etter annet levebrød. I Vestfold var det derimot nok av alternative yrker. Mange solgte gårdene for å ta seg jobb til sjøs, for eksempel innen [[hvalfangst]], eller for å flytte til byene for å leve som huseiere eller forretningsmenn. | ||
[[Kategori:Sogn og Fjordane | [[Kategori:Vestland fylke]] | ||
[[Kategori:Sogn og Fjordane]] | |||
[[Kategori:innflytterlag]] | [[Kategori:innflytterlag]] | ||
[[Kategori:Migrasjon]] | [[Kategori:Migrasjon]] | ||
Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:03
Sogn og Fjordanelaget i Vestfold ble stiftet i 1927. På begynnelsen av 1900-tallet flyttet mange familier fra Sogn og Fjordane til Vestfold, og formålet med laget var å arrangere stevner hver sommer der innflytterne kunne komme sammen, hilse på kjente, høre foredrag, gjenoppleve minner fra hjembygda og hygge seg i godt lag. I 1940 fikk laget utgitt en fortegnelse over dem som hadde flyttet fra Sogn og Fjordane til Vestfold.
Noe av årsaken til flyttestømmen var at gårdene i Sogn og Fjordane som oftest ikke lot seg dele opp i mindre enheter fordi de var små fra før. Dermed måtte de yngste i barneflokkene se seg om etter annet levebrød. I Vestfold var det derimot nok av alternative yrker. Mange solgte gårdene for å ta seg jobb til sjøs, for eksempel innen hvalfangst, eller for å flytte til byene for å leve som huseiere eller forretningsmenn.