Sogn og Fjordanelaget i Vestfold: Forskjell mellom sideversjoner
m (kategorisplitting) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Vestfold» til «Kategori:Vestfold fylke») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Noe av årsaken til flyttestømmen var at gårdene i Sogn og Fjordane som oftest ikke lot seg dele opp i mindre enheter fordi de var små fra før. Dermed måtte de yngste i barneflokkene se seg om etter annet levebrød. I Vestfold var det derimot nok av alternative yrker. Mange solgte gårdene for å ta seg jobb til sjøs, for eksempel innen [[hvalfangst]], eller for å flytte til byene for å leve som huseiere eller forretningsmenn. | Noe av årsaken til flyttestømmen var at gårdene i Sogn og Fjordane som oftest ikke lot seg dele opp i mindre enheter fordi de var små fra før. Dermed måtte de yngste i barneflokkene se seg om etter annet levebrød. I Vestfold var det derimot nok av alternative yrker. Mange solgte gårdene for å ta seg jobb til sjøs, for eksempel innen [[hvalfangst]], eller for å flytte til byene for å leve som huseiere eller forretningsmenn. | ||
[[Kategori:Sogn og Fjordane | [[Kategori:Vestland fylke]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Sogn og Fjordane]] | ||
[[Kategori:Innflytterlag]] | |||
[[Kategori:Migrasjon]] | [[Kategori:Migrasjon]] | ||
{{ | |||
[[Kategori:Vestfold fylke]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1927]] | |||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 1. jan. 2024 kl. 10:01
Sogn og Fjordanelaget i Vestfold ble stiftet i 1927. På begynnelsen av 1900-tallet flyttet mange familier fra Sogn og Fjordane til Vestfold, og formålet med laget var å arrangere stevner hver sommer der innflytterne kunne komme sammen, hilse på kjente, høre foredrag, gjenoppleve minner fra hjembygda og hygge seg i godt lag. I 1940 fikk laget utgitt en fortegnelse over dem som hadde flyttet fra Sogn og Fjordane til Vestfold.
Noe av årsaken til flyttestømmen var at gårdene i Sogn og Fjordane som oftest ikke lot seg dele opp i mindre enheter fordi de var små fra før. Dermed måtte de yngste i barneflokkene se seg om etter annet levebrød. I Vestfold var det derimot nok av alternative yrker. Mange solgte gårdene for å ta seg jobb til sjøs, for eksempel innen hvalfangst, eller for å flytte til byene for å leve som huseiere eller forretningsmenn.