Sogn og Fjordanelaget i Vestfold: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Sogn og Fjordanelaget i Vestfold''' ble stiftet i 1927. På begynnelsen av 1900-tallet flyttet mange familier fra Sogn og Fjordane til Vestfold, og formålet med lage...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Noe av årsaken til flyttestømmen var at gårdene i Sogn og Fjordane som oftest ikke lot seg dele opp i mindre enheter fordi de var små fra før. Dermed måtte de yngste i barneflokkene se seg om etter annet levebrød. I Vestfold var det derimot nok av alternative yrker. Mange solgte gårdene for å ta seg jobb til sjøs, for eksempel innen [[hvalfangst]], eller for å flytte til byene for å leve som huseiere eller forretningsmenn. | Noe av årsaken til flyttestømmen var at gårdene i Sogn og Fjordane som oftest ikke lot seg dele opp i mindre enheter fordi de var små fra før. Dermed måtte de yngste i barneflokkene se seg om etter annet levebrød. I Vestfold var det derimot nok av alternative yrker. Mange solgte gårdene for å ta seg jobb til sjøs, for eksempel innen [[hvalfangst]], eller for å flytte til byene for å leve som huseiere eller forretningsmenn. | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Sogn og Fjordane fylke]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Vestfold fylke]] | ||
[[Kategori:Migrasjon]] | [[Kategori:Migrasjon]] | ||
[[Kategori:Foreninger]] | [[Kategori:Foreninger]] | ||
Sideversjonen fra 1. feb. 2008 kl. 15:42
Sogn og Fjordanelaget i Vestfold ble stiftet i 1927. På begynnelsen av 1900-tallet flyttet mange familier fra Sogn og Fjordane til Vestfold, og formålet med laget var å arrangere stevner hver sommer der innflytterne kunne komme sammen, hilse på kjente, høre foredrag, gjenoppleve minner fra hjembygda og hygge seg i godt lag. I 1940 fikk laget utgitt en fortegnelse over dem som hadde flyttet fra Sogn og Fjordane til Vestfold.
Noe av årsaken til flyttestømmen var at gårdene i Sogn og Fjordane som oftest ikke lot seg dele opp i mindre enheter fordi de var små fra før. Dermed måtte de yngste i barneflokkene se seg om etter annet levebrød. I Vestfold var det derimot nok av alternative yrker. Mange solgte gårdene for å ta seg jobb til sjøs, for eksempel innen hvalfangst, eller for å flytte til byene for å leve som huseiere eller forretningsmenn.