Sogndal folkehøgskule: Forskjell mellom sideversjoner

→‎Skipinga: tillegg om amtsskulestatus
(set inn større bilete)
(→‎Skipinga: tillegg om amtsskulestatus)
Linje 8: Linje 8:


==Skipinga==
==Skipinga==
Den 9. oktober 1870 sende Sverdrup søknad til Sogndal kommune om tilskot til høgskulen, og han gjorde det klart at han også hadde hatt kontakt med folk i Nordfjord og Hardanger om å leggej skulen dit. Heradsstyret i Sogndal løyvde 20 spd til skulen, og Sverdrup la skulen her. Sogndal sparebank ytte òg støtte.
Den 9. oktober 1870 sende Sverdrup søknad til Sogndal kommune om tilskot til høgskulen, og han gjorde det klart at han også hadde hatt kontakt med folk i Nordfjord og Hardanger om å leggje skulen dit. Mellom anna vedtok heradsstyret i Gloppen å løyve 15 spd årleg til skulen i tre år dersom han vart lagt dit. Men valet fal på Sogndal der løyvde 20 spd til skulen. Sogndal sparebank ytte òg støtte.


Den 9. januar 1871 opna skulen. Folkehøgskulen hadde 30 elevar fyrste året, og tilskota frå Hærem-komiteen danna eit viktig grunnla for drifta i starten. ordninga med [[Amtsskole|amtsskular]] kom i stand i 1875, fekk folkehøgskulen tilskot og status som amtsskule for Sogn. Dette sikra økonomien til skulen og gav han eit langt sterkare økonomisk grunnlag enn andre folkehøgskular. Det lutherske grunnlaget for skulen var viktig for denne støtta.
Den 9. januar 1871 opna skulen med seminaristen [[Hans Carl Thu]] som medlærar. Folkehøgskulen hadde 30 elevar fyrste året, og tilskota frå Hærem-komiteen (kring 200 spd årleg) danna eit viktig grunnla for drifta i starten.  
 
I 1874 søkte Sverdrup amtsformannskapet om 100 spd årleg i tilskot til skulen. Han fekk avslag trass i positiv tilråding frå amtmannen, men i 1875 vedtok Stortinget ordninga med [[Amtsskole|amtsskular]]. Då løyvde amtstinget 100 spd i støtte til Sogndal folkehøgskule (auka til 125 spd i 1876) mot å krevje nokre mindre endringar i undervisningsplanen. Dette utløyste automatisk 300 spd i statsstøtte (auka til 375 spd i 1876). Tilskotet og statusen som amtsskule for Sogn sikra økonomien til skulen og gav han eit langt sterkare økonomisk grunnlag enn andre folkehøgskular. Det lutherske grunnlaget for skulen var viktig for denne støtta.


Skulen heldt fyrste året til i den gamle sorenskrivargarden på [[Loftesnes]] og deretter tre år på [[Bahus]] i Sogndalsfjøra.
Skulen heldt fyrste året til i den gamle sorenskrivargarden på [[Loftesnes]] og deretter tre år på [[Bahus]] i Sogndalsfjøra.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
4 496

redigeringer