323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Grannessletta 2011.JPG|Grannessletta sett mot sør frå Ullandhaug i februar 2011. Politistasjonen låg nokså midt på sletta.}} | |||
'''[[Sola politistasjon]]''' blei etablert sommaren [[1940]] etter oppmoding frå lokale politikarar, mellom anna ordføraren i [[Sola kommune]], slik at dei kunne ha tilsyn med evakuert eigedom i Sola. Ganske snart blei funksjonen utvida til å regulera tilhøva mellom okkupant og okkupert både i Sola og i tilgrensande bygder. Her var det solafolk søkte om løyve om dei skulle dra lenger enn tri mil. Men kanskje viktigast; var nokon misnøgd med okkupantane, kunne dei klaga her. Andre viktige roller som låg på Sola politistasjon, var å fungera som luftvernstasjon og naudhjelpstasjon for dei sivile kring flyplassen. Difor tok politistasjonen også initiativ til å bygga splintsikre rom på dei mest utsette gardane. | '''[[Sola politistasjon]]''' blei etablert sommaren [[1940]] etter oppmoding frå lokale politikarar, mellom anna ordføraren i [[Sola kommune]], slik at dei kunne ha tilsyn med evakuert eigedom i Sola. Ganske snart blei funksjonen utvida til å regulera tilhøva mellom okkupant og okkupert både i Sola og i tilgrensande bygder. Her var det solafolk søkte om løyve om dei skulle dra lenger enn tri mil. Men kanskje viktigast; var nokon misnøgd med okkupantane, kunne dei klaga her. Andre viktige roller som låg på Sola politistasjon, var å fungera som luftvernstasjon og naudhjelpstasjon for dei sivile kring flyplassen. Difor tok politistasjonen også initiativ til å bygga splintsikre rom på dei mest utsette gardane. | ||
Fram til 1. mars 1942 var politifullmektig Sirevåg sjef. Sidan tok politiløytnant Arne Bang Andersen over. Personalet elles var opphavleg fire politikonstablar og ei kontordame, men blei i løpet av 1942 redusert til ein konstabel og ei kontordame attåt sjefen sjølv. Stasjonen disponerte to bilar, men bensinrasjoneringa tvinga konstablane på sykkel når det var praktisk mogeleg. Månadsforbruket av bensin svara til hundre liter! | Fram til 1. mars 1942 var politifullmektig Sirevåg sjef. Sidan tok politiløytnant Arne Bang Andersen over. Personalet elles var opphavleg fire politikonstablar og ei kontordame, men blei i løpet av 1942 redusert til ein konstabel og ei kontordame attåt sjefen sjølv. Stasjonen disponerte to bilar, men bensinrasjoneringa tvinga konstablane på sykkel når det var praktisk mogeleg. Månadsforbruket av bensin svara til hundre liter!</onlyinclude> | ||
I løpet av 1942 hadde stasjonen 1140 ekspedisjonar, ei dobling sidan året i førevegen. Av dette var 217 reine brotsverk medan resten anten var forsjåingar eller saker som galdt relasjonane mellom solafolk og dei tyske okkupantane. Ei årsak til auken i arbeidsmengd, var at heile fylket etter kvart kunne rapportera inn tvistar med dei tyske okkupantane til politistasjonen. | I løpet av 1942 hadde stasjonen 1140 ekspedisjonar, ei dobling sidan året i førevegen. Av dette var 217 reine brotsverk medan resten anten var forsjåingar eller saker som galdt relasjonane mellom solafolk og dei tyske okkupantane. Ei årsak til auken i arbeidsmengd, var at heile fylket etter kvart kunne rapportera inn tvistar med dei tyske okkupantane til politistasjonen. | ||
| Linje 23: | Linje 22: | ||
Heilt frå starte av krigen irriterte bøndene i Sola seg over fjerning av steingjerde som ikkje bare var hegn, men også ofte markerte grenseliner. Hjå Hans Slethei på Risa bygde tyskarane sommaren 1943 veg. Ikkje bare forsynte dei seg av stein frå steingjerdene til Hans, dei sprengde steinen slik at han flaug ut over markene hans. Då dei også tok nokre store steinheller som låg over brønnen hans, rann det over for Hans. Difor møtte Hans opp på politistasjonen på Grannes og bad om at dei måtte ta affære. Same dag som han fekk klagen, la politikonstabel Peder Halvorsen klaga fram for dei tyske soldatane. Det heile munna ut i at soldatane både slutta å ta stein frå steingjerdet og å driva sprengingar på eigedommen. Hellene blei lagde tilbake over brønnen og dei lova i det heile at dei for ettertida skulle halda seg til eit steinbrot som ikkje var til ulempe for Hans. | Heilt frå starte av krigen irriterte bøndene i Sola seg over fjerning av steingjerde som ikkje bare var hegn, men også ofte markerte grenseliner. Hjå Hans Slethei på Risa bygde tyskarane sommaren 1943 veg. Ikkje bare forsynte dei seg av stein frå steingjerdene til Hans, dei sprengde steinen slik at han flaug ut over markene hans. Då dei også tok nokre store steinheller som låg over brønnen hans, rann det over for Hans. Difor møtte Hans opp på politistasjonen på Grannes og bad om at dei måtte ta affære. Same dag som han fekk klagen, la politikonstabel Peder Halvorsen klaga fram for dei tyske soldatane. Det heile munna ut i at soldatane både slutta å ta stein frå steingjerdet og å driva sprengingar på eigedommen. Hellene blei lagde tilbake over brønnen og dei lova i det heile at dei for ettertida skulle halda seg til eit steinbrot som ikkje var til ulempe for Hans. | ||
<onlyinclude> | |||
Marselius Ølberg hadde også vanskar med tyske grannar. Det var piggtrådsperringane som var problemet. Nå ville Marselius ha løve til å setja eit gjerde langs sperringa for at ikkje buskapen hans skulle koma borti og riva seg opp. Dessutan låg det også ein heil del piggtråd over beitemarka hans. Det var fare for at buskapen skulle riva seg opp i dei og alt dette avskar buskapen frå dette beitet. Marselius tok difor kontakt med Sola politistasjon og 21. mai 1943 heldt han og Arne Bang Andersen synfaring. Dinest oppsøkte Andersen sjefen for den tyske stillinga. Det heile enda med ein avtale som gav Marselius medhald på alle punkt. Tyskarane skulle fjerna piggtrådane frå markene medan Merselius fakk løyve til å setja opp eit gjerde som kunne skjerma mot piggtrådsperringa. | Marselius Ølberg hadde også vanskar med tyske grannar. Det var piggtrådsperringane som var problemet. Nå ville Marselius ha løve til å setja eit gjerde langs sperringa for at ikkje buskapen hans skulle koma borti og riva seg opp. Dessutan låg det også ein heil del piggtråd over beitemarka hans. Det var fare for at buskapen skulle riva seg opp i dei og alt dette avskar buskapen frå dette beitet. Marselius tok difor kontakt med Sola politistasjon og 21. mai 1943 heldt han og Arne Bang Andersen synfaring. Dinest oppsøkte Andersen sjefen for den tyske stillinga. Det heile enda med ein avtale som gav Marselius medhald på alle punkt. Tyskarane skulle fjerna piggtrådane frå markene medan Merselius fakk løyve til å setja opp eit gjerde som kunne skjerma mot piggtrådsperringa.</onlyinclude> | ||
Tyskarane var sjølv interesserte i at [[Landbruk|jordbruket]] blei halde i hevd, og hadde eigne jordbruksansvarlege, Landwirtar, på flyplassane som skulle syta for at områda ved og kring stripene blei haldne produktive. Sivert Rugland var bonde på Skadberg og oppdaga fyrst i april 1943 at tyskarane var i ferd med å pløya opp markene hans. Han klaga til Sola politistasjon, og på ny rykka konstabel Peder Halvorsen ut. Nå var det Landwirten for Forus flyplassområde som laut svara for seg. Her dokumenterte han at denne eigedommen ikkje var lovleg konfiskert og at tyskarane såleis ikkje hadde rett til å gjera seg nytte av han. Landwirten lova å undersøka tilhøva nærare og dagen etter blei det slutt med pløyinga. | Tyskarane var sjølv interesserte i at [[Landbruk|jordbruket]] blei halde i hevd, og hadde eigne jordbruksansvarlege, Landwirtar, på flyplassane som skulle syta for at områda ved og kring stripene blei haldne produktive. Sivert Rugland var bonde på Skadberg og oppdaga fyrst i april 1943 at tyskarane var i ferd med å pløya opp markene hans. Han klaga til Sola politistasjon, og på ny rykka konstabel Peder Halvorsen ut. Nå var det Landwirten for Forus flyplassområde som laut svara for seg. Her dokumenterte han at denne eigedommen ikkje var lovleg konfiskert og at tyskarane såleis ikkje hadde rett til å gjera seg nytte av han. Landwirten lova å undersøka tilhøva nærare og dagen etter blei det slutt med pløyinga. | ||
| Linje 30: | Linje 29: | ||
Okkupasjonsmakta kunne altså institusjonalisera tilhøvet til sivile grannar. At ho slik tok omsyn til norske grannar, kan både henga saman med at det var viktig å ha eit minst mogeleg konfliktfylt forhold til grannane til eit så strategisk viktig anlegg som [[Sola flyplass]] og tysk trang til orden og system. Sola politistasjon fungerer no som lensmannskontor underordna [[Rogaland]] politidistrikt. | Okkupasjonsmakta kunne altså institusjonalisera tilhøvet til sivile grannar. At ho slik tok omsyn til norske grannar, kan både henga saman med at det var viktig å ha eit minst mogeleg konfliktfylt forhold til grannane til eit så strategisk viktig anlegg som [[Sola flyplass]] og tysk trang til orden og system. Sola politistasjon fungerer no som lensmannskontor underordna [[Rogaland]] politidistrikt. | ||
==Kjelder og litteratur== | |||
* {{trenger kilder}} | |||
[[Kategori:Sola kommune]] | [[Kategori:Sola kommune]] | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1940]] | [[Kategori:Etableringer i 1940]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||
{{nn}} | |||
{{f1}} | |||