Solberg (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
(Lenke)
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Solberg (Skedsmo)|Solberg]]''' (gårdsnummer 49) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].
{{Infoboks gard
| målform      =
| bgfarge      =
| navn          = [[Solberg (Skedsmo)|Solberg]]
| bilde        =
| bildetekst    =
| altnavn      =
| førstnevnt    = 1390-åra
| ryddet        =
| utskilt      =
| sted          = [[Skedsmokorset]]
| sokn          =
| kommune      = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]]
| fylke        = [[Akershus fylke|Akershus]]
| gnr          = 49
| bnr          =
| areal        =
| bruk          =
| type          = Matrikkelgard
| gateadr      =
| postnr        =
}}
{{thumb|SOLBERG GÅRD.jpg|Solberg gård|Ukjent/MiA}}
{{thumb|SOLBERG TETTSTED.jpg|Solberg tettsted|Ukjent/MiA}}
'''[[Solberg (Skedsmo)|Solberg]]''' (gårdsnummer 49) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].


==Navnet==
==Navnet==
Linje 11: Linje 35:
Solberg er oppført som [[fullgård]] i lensregnskapene 1577 og i [[Skattematrikkelen 1647]].
Solberg er oppført som [[fullgård]] i lensregnskapene 1577 og i [[Skattematrikkelen 1647]].


En bekkekvern lå ved [[Ringdalsbekken (Skedsmo)|Ringdalsbekken]]. Den er nevnt i matrikkelen 1666, og der blir det oppgitt at det ble malt korn til husbruk.
En [[Møller og kverner i Skedsmo|bekkekvern]] lå ved [[Ringdalsbekken (Skedsmo)|Ringdalsbekken]]. Den er nevnt i matrikkelen 1666, og der blir det oppgitt at det ble malt korn til husbruk.


Ved Ringdalsbekken lå også en bekkesag. Denne oppgangssaga ble oppført i 1836 av Knud Jacobsen på Vestre Solberg, men en flom ødela sagbruket. Et nytt sagbruk med ett sagblad ble satt opp lenger nede i bekken av Poul Syversen på Østre Solberg. Her var vannfallet ubetydelig, og det kunne bare skjæres 16 tylfter bord i den årlige flomtida. I tillegg hadde Knud Jacobsen rett til å skjære fem tylfter årlig fordi han eide halve vannfallet. Hvor lenge sagbruket var i bruk, er usikkert.
Ved Ringdalsbekken lå også en [[Sagbruk i Skedsmo|bygdesag]]. Denne oppgangssaga ble oppført i 1836 av Knud Jacobsen på Vestre Solberg, men en flom ødela sagbruket. Et nytt sagbruk med ett sagblad ble satt opp lenger nede i bekken av Poul Syversen på Østre Solberg. Her var vannfallet ubetydelig, og det kunne bare skjæres 16 tylfter bord i den årlige flomtida. I tillegg hadde Knud Jacobsen rett til å skjære fem tylfter årlig fordi han eide halve vannfallet. Hvor lenge sagbruket var i bruk, er usikkert.


På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte på Solberg. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 588-610.
På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte på Solberg. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 588-610.


Forsvarets offiserer trengte bosteder. Solberg ble kaptein ved [[Akershusiske regiment]], [[Johan Christopher Kaas’]], [[frigård]] i 1697, og brukeren Lauritz Knudsen ble dømt til å flytte fra gården.
Forsvarets offiserer trengte bosteder. Solberg ble kaptein ved [[Akershusiske regiment]], [[Johan Christopher Kaas’]], [[frigård]] i 1697, og brukeren Lauritz Knudsen ble dømt til å flytte fra gården.
Linje 21: Linje 45:
I 1723 ble det sådd ei tønne blandkorn, 11 tønner havre og det ble høstet 48 lass høy. Besetningen var fire heater, 12 kyr, fire sauer og fire geiter.
I 1723 ble det sådd ei tønne blandkorn, 11 tønner havre og det ble høstet 48 lass høy. Besetningen var fire heater, 12 kyr, fire sauer og fire geiter.
   
   
I 1843 ble det anlagt hage med epletrær og bærbusker.
Paul Syversen anla [[Hagebruk i Skedsmo|hage]] på Østre Solberg i 1843 med epletrær og rips- og stikkelsbærbusker.


I Ringdalsbekken ble det tatt en del ørret.
I Ringdalsbekken ble det tatt en del ørret.
Linje 41: Linje 65:


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
*Norske gardsbruk: ''Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
*Norske gardsbruk: ''Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.
*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.
{{bm}}


[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Skedsmokorset]]
[[Kategori:Skedsmokorset]]
[[Kategori:Garder]]