Solberg (Skedsmo)
| Solberg | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1390-åra |
| Sted: | Skedsmokorset |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 49 |
| Type: | Matrikkelgard |
Solberg (gårdsnummer 49) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
Navnet er skrevet Solberghom i Biskop Eysteins jordebok fra 1390-åra. I 1594 var skrivemåten Solberigh, og i 1617 ble navnet skrevet som i 2018. Det betyr et sted som ligger vestvendt ved en høyde, og der det er solrikt.
Fra gårdshistorien
Oluf Solberrig er med og undertegner hyllingsbrevet til kong Kristian 4. som ble hyllet i Oslo 1591.
Sonne Solberg har fått innrisset sitt navn på en sølvlysestake i Skedsmo kirke. Han var lagrettemann i 1611.
Solberg er oppført som fullgård i lensregnskapene 1577 og i Skattematrikkelen 1647.
En bekkekvern lå ved Ringdalsbekken. Den er nevnt i matrikkelen 1666, og der blir det oppgitt at det ble malt korn til husbruk.
Ved Ringdalsbekken lå også en bygdesag. Denne oppgangssaga ble oppført i 1836 av Knud Jacobsen på Vestre Solberg, men en flom ødela sagbruket. Et nytt sagbruk med ett sagblad ble satt opp lenger nede i bekken av Poul Syversen på Østre Solberg. Her var vannfallet ubetydelig, og det kunne bare skjæres 16 tylfter bord i den årlige flomtida. I tillegg hadde Knud Jacobsen rett til å skjære fem tylfter årlig fordi han eide halve vannfallet. Hvor lenge sagbruket var i bruk, er usikkert.
På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte på Solberg. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjon på Nettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 588-610.
Forsvarets offiserer trengte bosteder. Solberg ble kaptein ved Akershusiske regiment, Johan Christopher Kaas’, frigård i 1697, og brukeren Lauritz Knudsen ble dømt til å flytte fra gården.
I 1723 ble det sådd ei tønne blandkorn, 11 tønner havre og det ble høstet 48 lass høy. Besetningen var fire heater, 12 kyr, fire sauer og fire geiter.
Paul Syversen anla hage på Østre Solberg i 1843 med epletrær og rips- og stikkelsbærbusker.
I Ringdalsbekken ble det tatt en del ørret.
Arealet var i 1940 70 mål innmark, 50 mål produktiv skog og 50 mål annen utmark. Besetningen var en hest, 12 foringsokser, 17 griser, og 50 fjørfe.
Husmannsplasser
Jonstua er nevnt i skifter 1749 og 1754, i folketellingen 1865 som husmannsplass med jord. Oppført i matrikkelen i 1886 som bnr. 10.
Mosebekk er nevnt i et skattemanntall i 1717, i et skifte i 1748, husmannsplass med jord i folketellingen 1865. Plassens navn var i 1865 Solbergeie. Oppført som eget bruk i folketellinga 1891.
Myrengen er nevnt i skifter i 1742 og 1747. Oppført som selveierbruk i folketellinga 1865. Folketellingen 1875 oppgir at husholdningen skaffer seg ekstrainntekter ved å lage fyrstikkesker.
Myrhaug lå under Østre Solberg. I 1865 ble plassen drevet av en husmannsenke, en sønn og ei tjenestejente. Utsæden var ½ tønne bygg, to tønner havre og to tønner poteter. Besetningen var en hest, ei ku og to sauer. I folketellingen 1875 er plassen eget bruk, og den er oppført i matrikkelen 1886 med bnr. 9.
Solbergeie var plass under Østre Solberg. Plassen er nevnt i et skifte i 1741. Det var to husmenn med jord på plassen ifølge folketellingen 1865. Den ene bodde i Stenerstuen.
Solbergenden er nevnt i et salgsskjøte i 1829. Plassen ble også kalt Enden. Den ble fraskylddelt Solberg i 1874. I 1939 var eiendommens areal 23 mål innmark, sju mål skog og beite. Besetningen var en hest, tre ender, 27 brevduer og 16 kaniner.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt. Kristiania 1899. S. 273. Digital versjon på Nettbiblioteket.