Solbergfoss kraftverk: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +))
 
(28 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Fra Solbergfoss - no-nb digifoto 20140321 00003 bldsa PK12739.jpg| Solbergfoss i Glomma. Maskinsalen bak buevinduene i første etasje.|[[Carl Gustav Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1923}}
{{thumb|Solbergfoss kraftverk flyfoto.jpg|Anlegget sett nordover (oppstrøms). Til venstre (vest), på Spydebergsiden, er damfestet og tømmerlenser med tømmer inn mot tømmertunnelen. På østbredden til høyre, Askimsiden, legger selve kraftstasjonen og annen infrastruktur. Solbergfoss II fra 1985 er under bygging ved den lille bukta rett til høyre ved damfestet på Askimsiden.|[[Ole-Thorstein Ljøstad]]/[[Anno museum|Anno]] [[Norsk Skogmuseum]]|1985}}
'''[[Solbergfoss kraftverk]]''', også kalt '''Mørkfoss–Solbergfoss''' er to elvekraftverk i [[Glomma]] i [[Indre Østfold kommune]]. Det ligger fem kilometer etter utløpet fra [[Øyeren]], og Solbergfoss I ble anlagt i åra 1917 til 1924, mens Solbergfoss II åpnet i 1985. Begge har staus som [[kulturminner i norsk kraftproduksjon]].
'''[[Solbergfoss kraftverk]]''', også kalt '''Mørkfoss–Solbergfoss''' er to elvekraftverk i [[Glomma]] i [[Indre Østfold kommune]]. Det ligger fem kilometer etter utløpet fra [[Øyeren]], og Solbergfoss I ble anlagt i åra 1917 til 1924, mens Solbergfoss II åpnet i 1985. Begge har staus som [[kulturminner i norsk kraftproduksjon]].
Glomma utgjorde i dette området grensen mellom daværende [[Spydeberg kommune|Spydeberg]] og [[Askim kommune|Askim]] kommuner, slik at det vestre damfestet lå i Spydeberg, mens det østre med kraftstasjonen lå i Askim. Også den anlagte tømmerrenna med tilhørende tømmertunnel lå således i Spydeberg, mens øvrig infrastruktur, herunder adkomst og jernbane lå i Askim.
== Bakgrunn ==
Oslo hadde rundt århundreskiftet et økende behov for elektrisk kraft,  og etablerte [[Hammeren kraftverk]] i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]] i 1900 og [[Kykkelsrud kraftverk]] i 1903 lenger ned i Glomma som leverte kraft til byen, sistnevnte også til [[Holmenkolbanen (foretak)|A/S Holmenkollbanen]].
Kommunen avslo tilbud fra [[Sam Eyde]] om å overta det prosjekterte [[Vamma kraftstasjon]], og vedtok  i stedet å kjøpe fallrettighetene fra Vittenberg til Halfredsfoss i Nedre Glomma, med et samlet fall på rundt fem meter. I 1906 kjøpte kommunen også Solbergfossen og i forståelse med Staten som eide den rundt ti meter høye Mørkfossen ved Øyerens utløp, kunne prosjekteringen av dammen ved Solbergfossen begynne, det såkalte «Mørkfoss-Solbergfoss-anlegget».


== Utbygging ==
== Utbygging ==
{{thumb|Solbergfoss kraftverk modell.JPG|Modellen ved [[Skjersjøelva]] i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]] i [[Oslo]]|Chris Nyborg|2014}}
{{thumb|Solbergfoss kraftverk modell.JPG|Modellen ved [[Skjersjøelva]] i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]] i [[Oslo]]|Chris Nyborg|2014}}
{{Utdypende artikkel|Solbergfoss kraftverk (modell)}}
{{Utdypende artikkel|Solbergfoss kraftverk (modell)}}
Kraftutbyggingen på strekningen Mørkfoss–Solbergfoss var et felles prosjekt mellom Oslo kommune og staten og omfattet utnyttelse av opprinnelig fem fossefall på strekningen. Som den del av planleggingen og prosjekteringen av anlegget ble det i 1919 bygget en modell i skala 1:25 av anlegget på venstre side rett nedenfor [[Skjersjøen (Oslo)|Skjersjødammen]] i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]] i [[Oslo]].  
Kraftutbyggingen på strekningen Mørkfoss–Solbergfoss var et felles prosjekt mellom Oslo kommune og staten og omfattet utnyttelse av opprinnelig fem fossefall på strekningen. Planleggingen av dette etter datidens forhold gigantprosjektet tok hele ti år og som en del av planleggingen og prosjekteringen av anlegget ble det i 1919 bygget en modell i skala 1:25 av anlegget på venstre side rett nedenfor [[Skjersjøen (Oslo)|Skjersjødammen]] i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]] i [[Oslo]].  


I en lengde på 100 meter ble Glommas bunnforhold ved sprengning, utgraving og støp kopiert. Modellen besto av en [[tømmerkistedam]] og basseng med avløp for overvann, elveløp med valser, kraftstasjon og ledemurer. I dette miniatyranlegget ble halvparten av vannføringen i [[Skjersjøelva]] brukt til forsøk med dimensjon, beliggenhet og utforming av det planlagte anlegget i Solbergfoss ved ulike vannføringer. Modellen ligger fortsatt i naturen på stedet.
I en lengde på 100 meter ble Glommas bunnforhold ved sprengning, utgraving og støp kopiert. Modellen besto av en [[tømmerkistedam]] og basseng med avløp for overvann, elveløp med valser, kraftstasjon og ledemurer. I dette miniatyranlegget ble halvparten av vannføringen i [[Skjersjøelva]] brukt til forsøk med dimensjon, beliggenhet og utforming av det planlagte anlegget i Solbergfoss ved ulike vannføringer. Modellen ligger fortsatt i naturen på stedet.
Linje 11: Linje 18:
Damanlegget for Solbergfoss I ble bygget i åra 1918 til 1923. Da dammen ble bygget måtte elveløpet tørrlegges, og det ble sprengt ut to tunneler forbi fossen. Det ble også sprengt ut et stort kanalbasseng til inntaket. Disse to omløpstunnelene ble tatt i bruk igjen ved de store flommene i 1966 og 1967 og det ble satt inn luker slik at disse kunne inngå i flomavledningen. Dette lukearrangementet var ikke godt nok ved storflommen i 1995 og denne løsningen gikk ut av bruk i 1999.
Damanlegget for Solbergfoss I ble bygget i åra 1918 til 1923. Da dammen ble bygget måtte elveløpet tørrlegges, og det ble sprengt ut to tunneler forbi fossen. Det ble også sprengt ut et stort kanalbasseng til inntaket. Disse to omløpstunnelene ble tatt i bruk igjen ved de store flommene i 1966 og 1967 og det ble satt inn luker slik at disse kunne inngå i flomavledningen. Dette lukearrangementet var ikke godt nok ved storflommen i 1995 og denne løsningen gikk ut av bruk i 1999.


Det ble også bygget en [[tømmerrenne]] forbi anlegget. Etter at tømmerfløtingen opphørte på Glomma i 1985 ble tømmerrenna revet.
== Tømmertunnelen ==
{{Utdypende artikkel|Solbergfoss tømmertunnel}}
Etter en juridisk strid mellom tømmernæringen og utbyggerne, ble bygget 700 meter lang [[tømmerrenne]] som dels gikk i en [[Tømmerrenne#Fløtningstunnel|tømmertunnel]] forbi anlegget.  
 
Etter at tømmerfløtingen opphørte på Glomma i 1985 ble tømmerrenna revet.


==Solbergfossbanen ==
==Solbergfossbanen ==
Linje 26: Linje 37:
== Solbergfoss I ==
== Solbergfoss I ==
{{thumb|Solbergfoss I maskinhallen.jpg|Maskinhallen i Solbergfoss I.|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]|2010}}
{{thumb|Solbergfoss I maskinhallen.jpg|Maskinhallen i Solbergfoss I.|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]|2010}}
Da kraftverket åpnet i 1924 var sju av planlagte 13 aggregater på plass og var i sin samtid et enormt prosjekt, planlagt for en produksjon på 108 MW. Fram mot 1959 kom også de siste aggregatene på plass.
Da kraftverket åpnet i 1924 var sju av planlagte 13 [[francisturbin]]er og aggregater på plass og var i sin samtid et enormt prosjekt, planlagt for en produksjon på 108 MW. Fram mot 1959 kom også de siste aggregatene på plass.


== Solbergfoss II ==
== Solbergfoss II ==
{{thumb|Solbergfoss II maskinhallen.jpg|Maskinhallen i Solbergfoss II med generatortoppen.|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]|2010}}
Solbergfoss II ble bygget i fjell på østsiden av den gamle kraftstasjonsbygningen og hadde et aggregat med [[kaplanturbin]] på 1000 MW. Dette åpnet i 1985 og de to kraftverkene har samme inntaksmagasin og samme fallhøyde. I dag er Solbergfoss I hoved­sakelig et flomkraftverk.
Solbergfoss II ble bygget i fjell på østsiden av den gamle kraftstasjonsbygningen og hadde et aggregat med [[kaplanturbin]] på 1000 MW. Dette åpnet i 1985 og de to kraftverkene har samme inntaksmagasin og samme fallhøyde. I dag er Solbergfoss I hoved­sakelig et flomkraftverk.


Linje 41: Linje 53:
Dammen inngår i prosjektet [[Dammer som kulturminner]]. Dammen er er med sine 45 meter landets høyeste [[Betongdam#Gravitasjonsdam|gravitasjonsdam]].
Dammen inngår i prosjektet [[Dammer som kulturminner]]. Dammen er er med sine 45 meter landets høyeste [[Betongdam#Gravitasjonsdam|gravitasjonsdam]].


== Galleri ==
== Gallerier ==
=== Før/under utbygging ===
<gallery widths="250" heights="250">
<gallery widths="250" heights="250">
Fil:Glomma etter utløpet fra Øyern.png|Glomma etter Øyeren, før dette området med neddemmet.{{byline|[[Norsk Folkemuseum]]|før 1917}}
Fil:Glomma etter utløpet fra Øyern.png|Glomma etter Øyeren, før dette området med neddemmet.{{byline|[[Norsk Folkemuseum]]|før 1917}}
Fil:Fermettedam Mørkfoss.jpg|Fermettedam i Mørkfoss, dammen ble demmet ned i 1924 i forbindelse med at Solbergfoss kraftverk lenger ned i elva åpnet.{{byline|[[Norsk Skogmuseum]]|1914}}
Fil:Fermettedam Mørkfoss.jpg|Fermettedam i Mørkfoss, dammen ble demmet ned i 1924 i forbindelse med at Solbergfoss kraftverk fem km ned i elva åpnet.{{byline|Johs. Johannessen/[[Norsk Skogmuseum]]|1914}}
Fil:1687. Solbergfoss. Funktionærboliger - no-nb digifoto 20140313 00112 bldsa PK12716.jpg|Funksjonærboliger.{{byline|[[Carl Gustav Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1923}}
Fil:Solbergfoss under bygging 1920.jpg|Kraftverket under bygging.{{byline|Hans Ganes/[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1922}}
Fil:Solbergfoss kraftverk under bygging.jpg|Kraftverket under bygging.{{byline|Hans Ganes/[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1922}}
Fil:Solbergfoss I maskinhallen montering.jpg|Turbinene monteres i maskinhallen.{{byline|NVE|1923}}
Fil:Solbergfoss I maskinhallen montering.jpg|Turbinene monteres i maskinhallen.{{byline|NVE|1923}}
</gallery>
=== Anlegget ===
<gallery widths="250" heights="250">
Fil:Fra Solbergfoss - no-nb digifoto 20140321 00003 bldsa PK12739.jpg|Solbergfoss. Maskinsalen bak buevinduene i første etasje.{{byline|[[Carl Gustav Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1923}}
Fil:No-nb digibok 2008040704114 0143 1.jpg|Vårflom.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1924}}
Fil:No-nb digibok 2008040704114 0143 1.jpg|Vårflom.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1924}}
</gallery>
=== Annen infrastruktur ===
<gallery widths="250" heights="250">
Fil:1687. Solbergfoss. Funktionærboliger - no-nb digifoto 20140313 00112 bldsa PK12716.jpg|Funksjonærboliger.{{byline|[[Carl Gustav Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1923}}
Fil:Vognhallen Solbergfoss med Jomfrua og Padda.jpg|[[Solbergfossbanen]]s «Jomfrua» og «Padda» i vognhallen på Solbergfoss.{{byline|Carl Frederik Thorsager/[[Museene i Akershus]]|1967}}
Fil:Solbergfossbanens motorvogn Gamla2.jpg|[[Solbergfossbanen]]s «Gamla» klar for overføring til Askim.{{byline|Ulf Arne Berntsen/[[Norsk Jernbanemuseum]]|1969}}
Fil:Solbergfossbanens motorvogn Gamla2.jpg|[[Solbergfossbanen]]s «Gamla» klar for overføring til Askim.{{byline|Ulf Arne Berntsen/[[Norsk Jernbanemuseum]]|1969}}
Fil:Solbergfoss tømmertunnel inntak.jpg|Inntaket til tømmertunnelen, sett fra flåtegangen som utgjorde den østre lensearmen.{{byline|[[Anno museum|Anno]] [[Norsk Skogmuseum]]|1924}}
Fil:Solbergfoss tømmertunnel inntak2.jpg|Innløpet, sett fra flåtegangen som utgjorde den vestre påstikkingslensa. Kraftstasjonsbygningen i bakgrunnen.{{byline|[[Ole-Thorstein Ljøstad]]/[[Anno museum|Anno]] [[Norsk Skogmuseum]]|1985}}
Fil:Solbergfoss tømmerrenne utløp.jpg|Utløpet av tmmerrenna forbi fossen.{{byline|[[Ole-Thorstein Ljøstad]]/[[Anno museum|Anno]] [[Norsk Skogmuseum]]|1985}}
</gallery>
</gallery>


Linje 54: Linje 80:
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Solbergfoss_kraftverk|Solbergfoss kraftverk}}
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Solbergfoss_kraftverk|Solbergfoss kraftverk}}
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Solbergfoss|Solbergfoss}}
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Solbergfoss|Solbergfoss}}
* [https://hafslund.no/kraftverk/solbergfoss Solbergfoss], [[Oslo Energi|Hafslund E-CO]]
* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/solbergfoss/ Solbergfoss som kulturminne], NVE
* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/solbergfoss/ Solbergfoss som kulturminne], NVE
* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 156-159. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. no#. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018072007180|side=158}}.
* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 156-159. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018072007180|side=158}}.
* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 92, ss. 236–237, NVE rapport nr 64 - 2013
* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 92, ss. 236–237, NVE rapport nr 64 - 2013
* [https://digitaltmuseum.no/021015892215/inntakspartiet-til-tommerrenna-som-skulle-fore-flotingsvirke-forbi-kraftverksdammen Om tømmerrenna forbi anlegget], [[Digitalt museum]]
* [https://digitaltmuseum.no/021015892215/inntakspartiet-til-tommerrenna-som-skulle-fore-flotingsvirke-forbi-kraftverksdammen Om bakgrunnen og tømmerrenna forbi anlegget], [[Digitalt museum]]
* {{kulturminne|219618}}
* {{kulturminne|219618}}


Linje 68: Linje 95:
[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
[[Kategori:Askim]]
[[Kategori:Askim]]
[[Kategori:Spydeberg]]
{{bm}}
{{bm}}