Skribenter
2 445
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Solberghytt'''a, eller «Funkisen», som den ble kalt på folkemunnet etter «Funkis-stilen» den ble bygget i lå ved [[Mellomdammen]], og var et kjent og kjært serveringssted for mange solbergelvinger i 1940- og 50-åra. Stedet ble drevet av [[Martin Danielsen|Martin]] og [[Gerda Danielsen]]. Solberghytta ble revet i 1960-åra, men ennå kan en se grunnmurene etter dette populære stedet. | '''Solberghytt'''a, eller «Funkisen», som den ble kalt på folkemunnet etter «Funkis-stilen» den ble bygget i lå ved [[Mellomdammen]], og var et kjent og kjært serveringssted for mange solbergelvinger i 1940- og 50-åra. Stedet ble drevet av [[Martin Danielsen|Martin]] og [[Gerda Danielsen]]. Solberghytta ble revet i 1960-åra, men ennå kan en se grunnmurene etter dette populære stedet. | ||
Hytta besto av seks rom i to etasjer; peisestue, kjøkken, kammers og en liten butikk med ekspedisjonsluke hvor det ble solgt øl, brus, bakervarer, sjokolade, sigaretter og skismurning. I tillegg til hovedhytta var der fjøs og stall. Fru Danielsen arbeidet på [[Solberg Spinderi]], og gikk opp og ned til bygda hver dag. Familien bodde på Solberghytta fra [[1934]] til [[1948]], og etter dette var hytta kun åpen i helgene fram til ut i 1950-åra. | Hytta besto av seks rom i to etasjer; peisestue, kjøkken, kammers og en liten butikk med ekspedisjonsluke hvor det ble solgt øl, brus, bakervarer, sjokolade, sigaretter og skismurning. I tillegg til hovedhytta var der fjøs og stall. Fru Danielsen arbeidet på [[Solberg Spinderi]], og gikk opp og ned til bygda hver dag. Familien bodde på Solberghytta fra [[1934]] til [[1948]], og etter dette var hytta kun åpen i helgene fram til ut i 1950-åra. | ||
Vinteren 1951 var det ikke mulig å få frakta inn varer med hest på grunn av store snømengder. Ungene på [[Solberg skole]] fikk derfor skoletur inn til Mellomdammen for å tråkke flystripe, da en måtte ta i bruk fly for å få inn varene! Flyet, en dobbeltdekker, fløy fra [[Lierstranda]] med flyveren [[Knut Espedal]] ved spakene. Dermed var påsken 1951 redda for både hytteeiere og skautravere. Det ble flere flyturer den dagen inn til Solberghytta, og følgende artikkel sto å lese i ''Fremtiden»'' 8. mars 1951: «Ett av bryggeriene i [[Drammen]] sender i dag 40 kasser øl og mineralvann pr. fly til Solberghytta i Drammens nordmark. Eieren av hytta har forgjeves forsøkt å komme fram med hest og slede, men snømengdene er for store. Det ble foretatt prøveflyvning i går, og det viste seg mulig å lande på det mellomste av Solbergvannene. I formiddag ble transporten satt i gang, og i løpet av dagen vil Solberghytta stå klar for påsken hva øl og mineralvann angår». | Vinteren 1951 var det ikke mulig å få frakta inn varer med hest på grunn av store snømengder. Ungene på [[Solberg skole]] fikk derfor skoletur inn til Mellomdammen for å tråkke flystripe, da en måtte ta i bruk fly for å få inn varene! Flyet, en dobbeltdekker, fløy fra [[Lierstranda]] med flyveren [[Knut Espedal]] ved spakene. Dermed var påsken 1951 redda for både hytteeiere og skautravere. Det ble flere flyturer den dagen inn til Solberghytta, og følgende artikkel sto å lese i ''Fremtiden»'' 8. mars 1951: «Ett av bryggeriene i [[Drammen]] sender i dag 40 kasser øl og mineralvann pr. fly til Solberghytta i [[Drammens nordmark]]. Eieren av hytta har forgjeves forsøkt å komme fram med hest og slede, men snømengdene er for store. Det ble foretatt prøveflyvning i går, og det viste seg mulig å lande på det mellomste av Solbergvannene. I formiddag ble transporten satt i gang, og i løpet av dagen vil Solberghytta stå klar for påsken hva øl og mineralvann angår». | ||
I 1962 var Solberghytta historie. Da ble den revet av speidere i Drammen som skulle bruke materialene til hytta ved turheisen. Dette ble det imidlertid aldri noe av, og materialene ble solgt videre og benyttet til bygging av en annen hytta i marka. | I 1962 var Solberghytta historie. Da ble den revet av speidere i Drammen som skulle bruke materialene til hytta ved turheisen. Dette ble det imidlertid aldri noe av, og materialene ble solgt videre og benyttet til bygging av en annen hytta i marka. | ||