Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (småpirk) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Solbjørsparken''' var noe så sjeldent som en offentlig park midt ute på bondelandet. Parken ble anlagt | '''Solbjørsparken''' var noe så sjeldent som en offentlig park midt ute på bondelandet. Parken ble anlagt cirka 1890 på grunnen til garden [[Solbjør (Nordlia)|Solbjør]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]], cirka 200 m øst for [[Haugkrysset]]. Den var i bruk til litt ut på 1900-tallet. Stedsnavna Solbjørsparken og ''Parkesvingen'' nyttes derimot fortsatt. I området ved parken ligger det nå (2009) flere bolighus. | ||
Etter at en parsell av hovedvegen (''chausseen'') mellom [[Kapp]] og [[Raufoss]] åpna i 1890, fikk Solbjør igjen ei urasjonell "snyte" på andre sida av vegen. Dette var trulig den direkte foranledningen til at det kunne bygges en park her. Sammen med naboene på gardene [[Haug (Nordlia)|Haug]] og [[Berg (Nordlia)|Berg]] anla Solbjørsfolka et parkanlegg. I noteringsboka til [[Ole Christian Haug]] går det fram at 60 lass grus til gangene ble kjørt fra Bergsskauen. I motsetning til andre samlingsplasser på bygda, som dansesletter og såkalte "tramper", var Solbjørsparken trulig et ganske forseggjort anlegg. | Etter at en parsell av hovedvegen (''chausseen'') mellom [[Kapp]] og [[Raufoss]] åpna i 1890, fikk Solbjør igjen ei urasjonell "snyte" på andre sida av vegen. Dette var trulig den direkte foranledningen til at det kunne bygges en park her. Sammen med naboene på gardene [[Haug (Nordlia)|Haug]] og [[Berg (Nordlia)|Berg]] anla Solbjørsfolka et parkanlegg. I noteringsboka til [[Ole Christian Haug]] går det fram at 60 lass grus til gangene ble kjørt fra Bergsskauen. I motsetning til andre samlingsplasser på bygda, som dansesletter og såkalte "tramper", var Solbjørsparken trulig et ganske forseggjort anlegg. | ||
I dagboka si nevner Haug flere tilstelninger som fant sted her: I 1890 var det høstfest med ølservering. Da var også dansegolvet ferdig. 209 personer betalte inngangsbillett, 1/3 av alle voksne innbyggere i Nordlia. Andre arrangement ble kalt "kaffefester", og da ble det sikkert ikke servert alkohol. I 1893 skulle det arrangeres en kaffefest her til inntekt for ofrene for [[Verdalsraset]], men festen ble avlyst på grunn av dårlig vær! I 1902 og 1903 var det kaffefester til inntekt for den nybygde [[Nordlia kirke|Nordli-kjørkja]]. Haug hadde vært formann i byggekomiteen. 17. mai 1903 møtte også elevene fra [[Bjørnsgård skole]] her før de gikk til hovedarrangementet på [[Faukalmoen]]. | I dagboka si nevner Haug flere tilstelninger som fant sted her: I [[1890]] var det høstfest med ølservering. Da var også dansegolvet ferdig. 209 personer betalte inngangsbillett, 1/3 av alle voksne innbyggere i Nordlia. Andre arrangement ble kalt "kaffefester", og da ble det sikkert ikke servert alkohol. I 1893 skulle det arrangeres en kaffefest her til inntekt for ofrene for [[Verdalsraset]], men festen ble avlyst på grunn av dårlig vær! I 1902 og 1903 var det kaffefester til inntekt for den nybygde [[Nordlia kirke|Nordli-kjørkja]]. Haug hadde vært formann i byggekomiteen. 17. mai 1903 møtte også elevene fra [[Bjørnsgård skole]] her før de gikk til hovedarrangementet på [[Faukalmoen]]. | ||
== Kilder og litteratur== | == Kilder og litteratur== | ||
* [http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Nettutgave av hovedoppgave i historie, UiO 2001, s. 87-89.] | * [http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Nettutgave av hovedoppgave i historie, UiO 2001, s. 87-89.] | ||
*''Ole Christian Haugs noteringsbok'', [[Mjøsmuseet]]s arkiv (TM 0056). | *''Ole Christian Haugs noteringsbok'', [[Mjøsmuseet]]s arkiv (TM 0056). |