Skribenter
53 258
redigeringer
Soldathjemmet på Setermoen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Satt inn foto
(Satt inn illustrasjon) |
(Satt inn foto) |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Soldaterhjemmet paa Sætermoen.jpg|Det første soldathjemmet på Setermoen.|[[Daniel Sakarias Abelsen]] / Midt-Troms Museum}} | {{thumb|Soldaterhjemmet paa Sætermoen.jpg|Det første soldathjemmet på Setermoen.|[[Daniel Sakarias Abelsen]] / [[Midt-Troms Museum]]}} | ||
{{thumb|Militær avd. 1898.jpg|Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten 1897 kom en ny organisering av forsvaret i Nord-Norge idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.|[[John H. Gyldenaas.]] / [[Sør-Troms museum]]}} | |||
[[Soldathjemmet på Setermoen|Setermoens første soldathjem]] ble etablert sommeren [[1912]]. | [[Soldathjemmet på Setermoen|Setermoens første soldathjem]] ble etablert sommeren [[1912]]. | ||
| Linje 36: | Linje 37: | ||
Det var altså Norges Kristelige Ungdomsforbund som løftet fram ideen om å gi Setermoen et «Soldaterhjem». Allerede i 1898 begynte man å benytte Setermoen som øvingsområde. Etter som tida gikk og øvelsene ble utvidet økte også behovet for velferdstiltak for rekruttene. | Det var altså Norges Kristelige Ungdomsforbund som løftet fram ideen om å gi Setermoen et «Soldaterhjem». Allerede i 1898 begynte man å benytte Setermoen som øvingsområde. Etter som tida gikk og øvelsene ble utvidet økte også behovet for velferdstiltak for rekruttene. | ||
Selv om vi ikke har funnet hvor mye det omtalte markedet innbragte, får vi en forestilling om det gjennom den lange trekningslista og den «takksigelse» som komiteformann Møller ga til beste i Harstad Tidende 17. mars 1910: At resultatet ble «særdeles tilfredsstillende» skyldtes ikke minst «den elskværdige imøtekommenhet, hvormed komiteens anmodning om gaver blev møtt, og de assisterendes utrættelige arbeide.» Men allerede i [[1909]] bevilget [[Ibestad Sparebank]] 50 kroner til formålet. Det fant vi i Harstad Tidende for 7. februar 1910 – i bankens «Uddrag av Regnskab for Aaret 1909». Det er og funnet prov på at [[Trondenes Sparebank]] bevilget 100 kroner til foretaket. | Selv om vi ikke har funnet hvor mye det omtalte markedet innbragte, får vi en forestilling om det gjennom den lange trekningslista og den «takksigelse» som komiteformann Møller ga til beste i Harstad Tidende 17. mars 1910: At resultatet ble «særdeles tilfredsstillende» skyldtes ikke minst «den elskværdige imøtekommenhet, hvormed komiteens anmodning om gaver blev møtt, og de assisterendes utrættelige arbeide.» Men allerede i [[1909]] bevilget [[Ibestad Sparebank]] 50 kroner til formålet. Det fant vi i Harstad Tidende for 7. februar 1910 – i bankens «Uddrag av Regnskab for Aaret 1909». Det er og funnet prov på at [[Trondenes Sparebank]] bevilget 100 kroner til foretaket. | ||
{{thumb|Tefat.jpeg|Det finnes fortsatt enkelte gjenstander fra soldathjemmet av 1912|Kristian Moldenæs - ansvarlig Troms Forsvarsmuseum.}} | |||
== Mer penger == | == Mer penger == | ||
8. mai [[1911]] finner vi en «bidragsliste» på trykk i Harstad Tidende. Her går det fram at handelsmenn, prester, lensmenn og andre «øvrighetspersoner» så som leger, biskop Dietrichson og skoledirektør [[Tøger Hagemann|Hagemann]] blant mange flere forpliktet seg til å yte beløp inntil 50 kroner til fordel for soldathjemmet. Det var sognepresten i [[Balsfjord]], Jørgen Thronsen født i [[Kristiania]] 1869 som var initiativtaker, og av lista ser vi at det til da var kommet inn lovnader om 400 kroner – som pr [[2018]] tilsvarte kr 26 353,11. 3. mai [[1913]] meldte avisa Haalogaland at det ble arrangert «Aftenunderholdning i [[Befalsskolens gymnastikksal i Harstad|gymnastiklokalet]]» til inntekt for soldathjemmet på Setermoen. [[Hærens musikkorps|Brigademusikken]] stilte opp, og det ville bli sang med pianoakkompagnement, opplesning og foredrag med lysbilder. Dessuten skulle det selges lodd på et kaffeservice i sølvplett. | 8. mai [[1911]] finner vi en «bidragsliste» på trykk i Harstad Tidende. Her går det fram at handelsmenn, prester, lensmenn og andre «øvrighetspersoner» så som leger, biskop Dietrichson og skoledirektør [[Tøger Hagemann|Hagemann]] blant mange flere forpliktet seg til å yte beløp inntil 50 kroner til fordel for soldathjemmet. Det var sognepresten i [[Balsfjord]], Jørgen Thronsen født i [[Kristiania]] 1869 som var initiativtaker, og av lista ser vi at det til da var kommet inn lovnader om 400 kroner – som pr [[2018]] tilsvarte kr 26 353,11. 3. mai [[1913]] meldte avisa Haalogaland at det ble arrangert «Aftenunderholdning i [[Befalsskolens gymnastikksal i Harstad|gymnastiklokalet]]» til inntekt for soldathjemmet på Setermoen. [[Hærens musikkorps|Brigademusikken]] stilte opp, og det ville bli sang med pianoakkompagnement, opplesning og foredrag med lysbilder. Dessuten skulle det selges lodd på et kaffeservice i sølvplett. | ||