Skribenter
95 108
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(fotograf kreditert) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
'''[[Sommerrogata (Oslo)|Sommerrogata]]''' i [[Oslo]] er en kort gate som går parallelt med [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]] (tidligere Drammensveien) ved [[Cort Adelers gate]], til [[Solli plass]] / [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]]. Den ble oppkalt i [[1879]] etter løkka [[Sommerro (Sommerrogata)|Sommerro]]. Mellom Sommerrogata og Henrik Ibsens gate ligger den smale [[Sommerroparken]]. | '''[[Sommerrogata (Oslo)|Sommerrogata]]''' i [[Oslo]] er en kort gate som går parallelt med [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]] (tidligere Drammensveien) ved [[Cort Adelers gate]], til [[Solli plass]] / [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]]. Den ble oppkalt i [[1879]] etter løkka [[Sommerro (Sommerrogata)|Sommerro]]. Mellom Sommerrogata og Henrik Ibsens gate ligger den smale [[Sommerroparken]]. | ||
Den store bygningen i Sommerrogata 1 ble oppført som administrasjonsbygning for [[Oslo lysverker]] i [[1931]] (arkitekter Bjercke og Eliassen). Her ligger også Vestkantbadet. | Den store bygningen i Sommerrogata 1 ble oppført som administrasjonsbygning for [[Oslo lysverker]] i [[1931]] (arkitekter [[Andreas Hesselberg Bjercke|Bjercke]] og [[Georg Eliassen|Eliassen]]). Her ligger også Vestkantbadet. | ||
Det selvstendige Norges første utenriksminister, senere statsminister, [[Jørgen Løvland]] (1848-1922) bodde i Sommerrogata 17. Også Norges første kvinnelige lege, [[Marie Spångberg Holth]] (1865-1942) bodde her i mellomkrigstiden. Utafor denne bygningen står en av de hundre [[telefonkiosk]]ene av modell «Riks» som har blitt verna. | Det selvstendige Norges første utenriksminister, senere statsminister, [[Jørgen Løvland]] (1848-1922) bodde i Sommerrogata 17. Også Norges første kvinnelige lege, [[Marie Spångberg Holth]] (1865-1942) bodde her i mellomkrigstiden. Utafor denne bygningen står en av de hundre [[telefonkiosk]]ene av modell «Riks» som har blitt verna. | ||