Son: Forskjell mellom sideversjoner

{{koordinater|59|31|24.755|N|10|41|9.2760|E|type:landmark}}

[[Bilde:Son Storgata01.JPG|thumb|350px|Trebebyggelse og trange smug er typisk for tettstedet Son ved [[Oslofjorden]] nord for [[Moss]]. ]] <!-- Bildestørrelsen er endret fra standard, da det av hensyn til den lange innholdsfortegnelsen må fylles inn litt -->

<onlyinclude>'''Son''' er et [[tettsted]] ved [[Oslofjorden]] i den sørlige delen av [[Vestby]] kommune i [[Akershus]]. Det er særlig kjent for sin gamle bebyggelse fra [[hollendertiden]], med trehus og trange smug som gir et særpreg som man gjerne forbinder med byer langs kysten av [[Sørlandet]]. Det er også en populær småbåthavn.</onlyinclude>

Grunnfjellet i Vestby kommune er rester av en fjellkjede som lå i området for en til to milliarder år siden. Den viktigste bergarten er [[gneis]], og typen som finnes i kommunen kalles Vestby-gneis. Den er svært varierende i karakter, med innslag av [[kvarts]], [[feltspat]] og [[glimmer]]. I Sonsområdet kan man flere steder se mineralganger i grunnfjellet der dette ligger åpent i dagen. På sjøbunnen utenfor Son finnes det [[kalkstein|silurkalk]].  

Navnet Son er ikke sikkert forklart i stednavnforskningen. En rådende oppfatning er at det har en elvetilknytning, i likhet med elva Sona i Nord-Trøndelag, som kommer fra Sonvatn. Navnet antas da å komme fra elven [[Såna]] som løper gjennom nabosognet Såner, så til Hølen og videre til Son og ut i Sonskilen som Hølenselva. Navnet har vært knyttet til verbet ''så,'' brukt om fiskens gyting, og da i betydningen «gyteelv». Det har også vært knyttet til verbet ''svona'', å svinne inn, minke, slik at betydningen blir "elva som minker sterkt i tørketid". Tidligere i historien ble det blant annet også skrevet Soon, Zoen, Zoon og Sogn. Sistnevnte skrivemåte regnes for å være basert på en misoppfatning om at navnet kom fra ordet [[sogn]]; den ser ikke ut til å ha blitt brukt lokalt. Son ble offisiell skrivemåte i [[1891]]; før det ser Soon ut til å ha vært mest brukt. Sistnevnte skrivemåte er fremdeles i bruk i mange navn, som Soon Blomster, Soon og Omegns Vel og Soon Idrettsforening.

På et kart fra [[1154]] finnes det noen mener er den første referansen til stedsnavnet, med formen ''(Se)suna''. Kartet var laget av al-Idrisi for Roger II av Sicilia. Dette er en usikker tolkning, fordi kartet er såpass fordreid i forhold til terrenget at det er vanskelig å plassere stedet. Den første sikre referansen er fra et diplom fra [[1342]]<ref>''Diplomatarium Islandicum''</ref>, der ''Sonakaupang'' nevnes. Det dreier seg om et brev fra [[Magnus Erikson]], som ble skrevet fra Sonakaupangen. Stedsnavnet har også vært tolket som Jonakaupang (Jönköping), men dette er en mer usannsynlig tydning både ut fra håndskriften og konteksten. Det har lenge vært en teori i Son om ruinene som er kjent som [[Munkenes kapell]] var et kloster fra middelalderen, men det finnes ikke bevis for denne teorien.  

[[Bilde:Son Thornegården01.JPG|thumb|Thornegården ble reist i Hollendertiden, og er en av Sons tre fredete bygninger]]

I [[hollendertiden]], omkring [[1550]] til [[1800]]/[[1850]], var Son en viktig tømmerhavn. Dels ble det skipet ut tømmer hugget i Sonsområdet, og dels tømmer som ble fløtet ned elven fra Hølen. Hølen var Sons viktigste allierte i tømmereksporten; Son var utskipningshavn for Hølen, og tjente derfor store penger på tømmer- og sagbruksdriften der. Samtidig var sagbrukene i Hølen store konkurrenter til sagene i Son.  

På gamle hollandske kart er Oslofjorden kalt for ''Zoen op den Water'', noe som forteller om stedets store betydning i hollendertiden. Markedet nevnes for første gang i et brev fra [[1548]], da Christianiaborgere klaget over at de tapte penger på konkurransen med Son. Det var lite fast bebyggelse på 1500-tallet, og et stykke ut på 1600-tallet var det fortsatt bare noen titalls innbyggere. Men rundt [[1650]] hadde folketallet steget til rundt 200.  

Veksten i Son stagnerte etter [[1720]], da Moss ble [[kjøpstad]]. I Moss fikk man fløtet tømmer ned fra et langt større område rundt [[Vannsjø]], og kunne derfor tilby noe bedre vilkår.

Folketallet steg jevnt, og flere bosatte seg utenfor ladestedets grenser. Ved folketellingen i [[1890]] ble det registrert 774 mennesker innenfor grensene.  

I [[1899]] skjedde [[Slettamordet]]. Den [[6. april]] ble Maren Sophie Johannessen, kalt «Mor Sletta» etter gården hun bodde på, drept med to skudd fra en [[revolver]]. Hennes pleiesønn [[Thorvald Petersen Sletten]] ble tiltalt, kjent skyldig og dømt til døden. Han fikk benådning ([[dødsstraff]] hadde ikke vært brukt i Norge siden [[1876]]) til livsvarig fengsel, og i [[1901]], etter at siste anke var forkastet, ble han satt i [[Akershus landsfengsel]]. Han tilstod aldri, og mange engasjerte seg i saken. Blant annet skrev stortingsrepresentanten [[Alfred Eriksen]] i [[1906]] ''Sletten-saken'', hvor han hevdet av Sletten var uskyldig. Sletten ble i [[1907]] benådet og løslatt.

[[Bilde:Stormangrep.jpg|thumb|[[Wilhelm Peters|W. Peters']] «Stormangrep på en fiskerlandsby», malt i 1895 mens kunstneren bodde i Son.]]

 

Inntil [[1. januar]] [[1964]] var Son egen kommune, men i forbindelse med de mange kommunesammenslåinger som fant sted i 1964 og [[1966]] ble ladestedet slått sammen med [[Vestby]] herredskommune. I en folkeavstemning i Son om sammenslåingen, ble det et overveldende flertall for fortsatt selvstendighet, men dette ble ikke tatt til følge av departementet.

Turisme har i etterkrigstiden blitt en viktig inntektskilde for Son. Det var en periode hotell der, men dette klarte ikke å drive lønnsomt over tid. Båtfarende er en viktig gruppe turister; både de som har båten i Son, men bor annensteds og som da gjerne gjør innkjøp i Son, og de som legger til på gjestebryggen.

[[Bilde:Son Sånermenighetssenter.JPG|thumb|Såner menighetssenter]]

I [[Den norske kirke]]s organisasjon tilhører Son Såner menighet, med [[Såner kirke]] som sognekirke. Da denne brant i [[1995]] var det en kampanje for å få bygget ny kirke i Son i stedet for å bygge den opp på branntomten, noe som ikke førte frem. Et menighetssenter ble opprettet i de gamle lokalene til Son Trelast, lokalt kjent som «Saga».  

Det er regelmessige bussavganger til og fra Moss på dagtid på hverdager, og noen få avganger på lørdager, samt noen avganger til [[Vestby]] via [[Hølen]]. Bussene klarer såvidt å komme gjennom de trangeste stedene i sentrum, men på vinterstid hender det at de må bruke ringveien fordi det er for små marginer, spesielt når man må ta fart for å komme opp de bratte bakkene.  

Son har fire skoler:

* [[Son skole]], 1.&ndash;4. klasse, omkring 120 elever (2006)

* [[Solhøy skole]], 5.&ndash;7. klasse, omkring 90 elever (2006)

«Klubben i Soon» ble innviet [[23. september]] [[1923]] som klubbhus for seilforeningen. Året etter åpnet det restaurant der. Da seilforeningen flyttet til nye lokaler i [[1970-årene]] fortsatte restaurantdriften en tid, men etterhvert gikk Klubben over til å primært være et kultur- og skjenkested, med blant annet musikk (med jazz som viktigste sjanger) og [[standup]]-komedie på programmet. Stedet har i mange år vært et populært festlokale for soninger. Bygningen ble i [[2006]] solgt til Vingulmork Predictor AS, som annonserte at de ønsker å rive den. Dette ble møtt med store protester lokalt, og bygningens fremtid er ved utgangen av 2006 usikker.

* Ivar Gudmundsen m.fl., ''Son Leksikon'', Vestby Historielag/Cappelen, Oslo 2002

{{Steder i område|Akershus|Vestby}}

{{commons|Son, Norway}}

[[Kategori:Vestby]]

[[Kategori:Steder i Akershus]]

[[Kategori:Tidligere kommuner i Akershus]]