Veiledere, Administratorer
172 904
redigeringer
Son: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Litteratur: videre lesing, Open Access-artikkel fra Heimen 2017
Ingen redigeringsforklaring |
(→Litteratur: videre lesing, Open Access-artikkel fra Heimen 2017) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
===Hollendertiden=== | ===Hollendertiden=== | ||
{{thumb|Son Thornegården01.JPG|Thornegården ble reist i Hollendertiden, og er en av Sons tre fredete bygninger.}} | |||
{{thumb|Afteckning af het Waterbogt van Anslo, door J.H. Heytenaun van Christiania - no-nb krt 00641.jpg|Oslofjorden er på dette kartet kalt «Soen Water»}} | |||
<onlyinclude>I [[hollendertiden]], omkring [[1550]] til [[1800]]/[[1850]], var Son en viktig tømmerhavn. Dels ble det skipet ut tømmer hugget i Sonsområdet, og dels tømmer som ble fløtet ned elven fra Hølen. Hølen var Sons viktigste allierte i tømmereksporten; Son var utskipningshavn for Hølen, og tjente derfor store penger på tømmer- og sagbruksdriften der. Samtidig var sagbrukene i Hølen store konkurrenter til sagene i Son.</onlyinclude> | <onlyinclude>I [[hollendertiden]], omkring [[1550]] til [[1800]]/[[1850]], var Son en viktig tømmerhavn. Dels ble det skipet ut tømmer hugget i Sonsområdet, og dels tømmer som ble fløtet ned elven fra Hølen. Hølen var Sons viktigste allierte i tømmereksporten; Son var utskipningshavn for Hølen, og tjente derfor store penger på tømmer- og sagbruksdriften der. Samtidig var sagbrukene i Hølen store konkurrenter til sagene i Son.</onlyinclude> | ||
På gamle hollandske kart er Oslofjorden kalt for ''Zoen op den Water'', noe som forteller om stedets store betydning i hollendertiden. Markedet nevnes for første gang i et brev fra [[1548]], da Christianiaborgere klaget over at de tapte penger på konkurransen med Son. Det var lite fast bebyggelse på 1500-tallet, og et stykke ut på 1600-tallet var det fortsatt bare noen titalls innbyggere. Men rundt [[1650]] hadde folketallet steget til rundt 200. | På gamle hollandske kart er Oslofjorden kalt for ''Zoen op den Water'', «Soen Water» og lignende, noe som forteller om stedets store betydning i hollendertiden. Markedet nevnes for første gang i et brev fra [[1548]], da Christianiaborgere klaget over at de tapte penger på konkurransen med Son. Det var lite fast bebyggelse på 1500-tallet, og et stykke ut på 1600-tallet var det fortsatt bare noen titalls innbyggere. Men rundt [[1650]] hadde folketallet steget til rundt 200. | ||
I [[1604]] ble Son [[ladested]] under [[Oslo|Christiania]] med egne tollrettigheter. Tollinntektene ble store, og [[Tønsberg]], [[Fredrikstad]] og senere også [[Moss]] forsøkte å få lagt Son under seg. I [[1670-årene]] hadde Son dobbelt så høye tollinntekter som Moss. Befolkningstallet økte naturlig nok også i takt med velstanden. Flere av bygningene i sentrum er fra storhetstiden som fulgte, blant annet murbygningen Thornegården fra [[1647]] og tømmerbygningene Stoltenberggården og Spinnerigården. Sistnevnte har sitt navn fra Ove Meyers Tobaksspinderi, som holdt til der fra før [[1750]]. | I [[1604]] ble Son [[ladested]] under [[Oslo|Christiania]] med egne tollrettigheter. Tollinntektene ble store, og [[Tønsberg]], [[Fredrikstad]] og senere også [[Moss]] forsøkte å få lagt Son under seg. I [[1670-årene]] hadde Son dobbelt så høye tollinntekter som Moss. Befolkningstallet økte naturlig nok også i takt med velstanden. Flere av bygningene i sentrum er fra storhetstiden som fulgte, blant annet murbygningen Thornegården fra [[1647]] og tømmerbygningene Stoltenberggården og Spinnerigården. Sistnevnte har sitt navn fra Ove Meyers Tobaksspinderi, som holdt til der fra før [[1750]]. | ||
| Linje 57: | Linje 58: | ||
I [[1899]] skjedde [[Slettamordet]]. Den [[6. april]] ble Maren Sophie Johannessen, kalt «Mor Sletta» etter gården hun bodde på, drept med to skudd fra en revolver. Hennes pleiesønn [[Thorvald Petersen Sletten]] ble tiltalt, kjent skyldig og dømt til døden. Han fikk benådning ([[dødsstraff]] hadde ikke vært brukt i Norge siden [[1876]]) til livsvarig fengsel, og i [[1901]], etter at siste anke var forkastet, ble han satt i [[Akershus landsfengsel]]. Han tilstod aldri, og mange engasjerte seg i saken. Blant annet skrev stortingsrepresentanten [[Alfred Eriksen]] i [[1906]] ''Sletten-saken'', hvor han hevdet av Sletten var uskyldig. Sletten ble i [[1907]] benådet og løslatt. | I [[1899]] skjedde [[Slettamordet]]. Den [[6. april]] ble Maren Sophie Johannessen, kalt «Mor Sletta» etter gården hun bodde på, drept med to skudd fra en revolver. Hennes pleiesønn [[Thorvald Petersen Sletten]] ble tiltalt, kjent skyldig og dømt til døden. Han fikk benådning ([[dødsstraff]] hadde ikke vært brukt i Norge siden [[1876]]) til livsvarig fengsel, og i [[1901]], etter at siste anke var forkastet, ble han satt i [[Akershus landsfengsel]]. Han tilstod aldri, og mange engasjerte seg i saken. Blant annet skrev stortingsrepresentanten [[Alfred Eriksen]] i [[1906]] ''Sletten-saken'', hvor han hevdet av Sletten var uskyldig. Sletten ble i [[1907]] benådet og løslatt. | ||
{{thumb|Stormangrep.jpg|[[Wilhelm Peters|W. Peters']] «Stormangrep på en fiskerlandsby», malt i 1895 mens kunstneren bodde i Son.}} | |||
Tidlig i det [[20. århundre]] ble Son en kunstnerby. Kjente personer som [[Nils Kjær]], [[Ludvig Karsten]], [[Herman Wildenvey]], [[Ronald Fangen]] og den eksentriske maleren [[Karl Dørnberger]] er blant de som bosatte seg der. Også i dag bor en rekke kjente kunstnere i Son, og det er flere gallerier der. | Tidlig i det [[20. århundre]] ble Son en kunstnerby. Kjente personer som [[Nils Kjær]], [[Ludvig Karsten]], [[Herman Wildenvey]], [[Ronald Fangen]] og den eksentriske maleren [[Karl Dørnberger]] er blant de som bosatte seg der. Også i dag bor en rekke kjente kunstnere i Son, og det er flere gallerier der. | ||
| Linje 121: | Linje 122: | ||
Son har et eget fotballag, Soon Idrettsforening (Soon IF). Soon IF befinner seg nå i 4. divisjon. De spiller kampene sine på fotballbanen Labo Stadion. Soon IF har også et tilbud for yngre, barn ned i 7-års alderen får tilbud om å spille fotball. | Son har et eget fotballag, Soon Idrettsforening (Soon IF). Soon IF befinner seg nå i 4. divisjon. De spiller kampene sine på fotballbanen Labo Stadion. Soon IF har også et tilbud for yngre, barn ned i 7-års alderen får tilbud om å spille fotball. | ||
[[Bilde:Son Sånermenighetssenter.JPG|thumb|Såner menighetssenter]] | [[Bilde:Son Sånermenighetssenter.JPG|thumb|Såner menighetssenter. Bygningene tilhørte opprinnelig Son Trelast. De ble revet i 2013, og Son kulturkirke er oppført på eiendommen.]] | ||
I [[Den norske kirke]]s organisasjon tilhører Son Såner menighet, med [[Såner kirke]] som sognekirke. Da denne brant i [[1995]] var det en kampanje for å få bygget ny kirke i Son i stedet for å bygge den opp på branntomten, noe som ikke førte frem. Et menighetssenter ble opprettet i de gamle lokalene til Son Trelast, lokalt kjent som «Saga». | I [[Den norske kirke]]s organisasjon tilhører Son Såner menighet, med [[Såner kirke]] som sognekirke. Da denne brant i [[1995]] var det en kampanje for å få bygget ny kirke i Son i stedet for å bygge den opp på branntomten, noe som ikke førte frem. Et menighetssenter ble opprettet i de gamle lokalene til Son Trelast, lokalt kjent som «Saga». Menighetssenteret ble revet i 2013, og [[Son kulturkirke]] ble så oppført på tomta. | ||
[[Strømbråten kapell]] med [[kirkegård]] ligger i utkanten av boligområdet Strømbråten. Kapellet ble reist i [[1924]], på det som tidligere var en danseplass. | [[Strømbråten kapell]] med [[kirkegård]] ligger i utkanten av boligområdet Strømbråten. Kapellet ble reist i [[1924]], på det som tidligere var en danseplass. | ||
| Linje 159: | Linje 160: | ||
==Bygninger== | ==Bygninger== | ||
{{thumb|Amt2 smaalenenes-amt-151 1880.jpg|Kart over Son, 1880. Fra Statens kartverk.}} | |||
[[Bilde:Son Birkelandsgården01.JPG|thumb|Birkelandgården]] | [[Bilde:Son Birkelandsgården01.JPG|thumb|Birkelandgården]] | ||
[[Bilde:Son Huitfeldtgården01.JPG|thumb|Huitfeldtgården]] | [[Bilde:Son Huitfeldtgården01.JPG|thumb|Huitfeldtgården]] | ||
| Linje 185: | Linje 187: | ||
===Klubben=== | ===Klubben=== | ||
«[[Klubben i Soon]]» ble innviet [[23. september]] [[1923]] som klubbhus for seilforeningen. Året etter åpnet det restaurant der. Da seilforeningen flyttet til nye lokaler i [[1970-årene]] fortsatte restaurantdriften en tid, men etterhvert gikk Klubben over til å primært være et kultur- og skjenkested, med blant annet musikk (med jazz som viktigste sjanger) og [[standup]]-komedie på programmet. Stedet har i mange år vært et populært festlokale for soninger. Bygningen ble i [[2006]] solgt til Vingulmork Predictor AS, som annonserte at de ønsker å rive den. Dette ble møtt med store protester lokalt, men i april [[2009]] ble bygningen revet. | «[[Klubben i Soon]]» ble innviet [[23. september]] [[1923]] som klubbhus for seilforeningen. Året etter åpnet det restaurant der. Da seilforeningen flyttet til nye lokaler i [[1970-årene]] fortsatte restaurantdriften en tid, men etterhvert gikk Klubben over til å primært være et kultur- og skjenkested, med blant annet musikk (med jazz som viktigste sjanger) og [[standup]]-komedie på programmet. Stedet har i mange år vært et populært festlokale for soninger. Bygningen ble i [[2006]] solgt til Vingulmork Predictor AS, som annonserte at de ønsker å rive den. Dette ble møtt med store protester lokalt, men i april [[2009]] ble bygningen revet. | ||
Bygget har gjenoppstått, åpnet nytt i 2018. Bygget består av en bolig til eier på toppen og forsamlingslokaler til utleie ellers. | |||
===Spinnerigården=== | ===Spinnerigården=== | ||
| Linje 229: | Linje 232: | ||
*[[Siren Sundby]] (1982–), seiler bosatt i Son | *[[Siren Sundby]] (1982–), seiler bosatt i Son | ||
*[[Yngve Horn]] (1955- )tidligere ballettdanser, korefograf, bosatt i Son | *[[Yngve Horn]] (1955- )tidligere ballettdanser, korefograf, bosatt i Son | ||
*[[Bård Vegar Solhjell]] (1971 - ), nestleder i SV, tidl. Utdanningsminister og Miljøvernminister, bosatt i Son | |||
*[[Espen Lind]] (1971 - ), musiker, låtskriver, produsent, har bolig i Son | |||
*[[Siri Kristiansen]] (1978 - ), komiker, programleder, bosatt i Son | |||
| Linje 247: | Linje 253: | ||
* Bjørn Linnestad, ''Vestby – sett med kunstnerøyne'', Vestby Historielag, Vestby 1994 | * Bjørn Linnestad, ''Vestby – sett med kunstnerøyne'', Vestby Historielag, Vestby 1994 | ||
* Marit og Bjørn Linnestad (red.), ''Lokalhistorien i Vestby Avis'', Vestby Historielag, Vestby 1990 | * Marit og Bjørn Linnestad (red.), ''Lokalhistorien i Vestby Avis'', Vestby Historielag, Vestby 1990 | ||
== Videre lesing == | |||
*[https://www.idunn.no/heimen/2017/03/arkeologi_og_historie_i_et_gammelt_ladested Eliassen, Finn-Einar, Marianne Johansson og Reidun Aasheim: «Arkeologi og historie i et gammelt ladested - Son i tverrfaglig lys», i ''Heimen'' 3/2017.] | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||