Veiledere, Administratorer
172 749
redigeringer
Son: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Litteratur: videre lesing, Open Access-artikkel fra Heimen 2017
(→Skoler) |
(→Litteratur: videre lesing, Open Access-artikkel fra Heimen 2017) |
||
| (19 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Artikkelkoord|59|31|24.755|N|10|41|9.2760|E|type:landmark}} | ||
<onlyinclude>{{Thumb | <onlyinclude>{{Thumb|Son Storgata01.JPG|Trebebyggelse og trange smug er typisk for tettstedet Son ved [[Oslofjorden]] nord for [[Moss]]}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Son, Akershus - Riksantikvaren-T027 01 0210.jpg|Son sett fra Laksa.|Ukjent / Riksantikvaren}} | |||
<onlyinclude>'''[[Son]]''' er et [[tettsted]] ved [[Oslofjorden]] i den sørlige delen av [[Vestby kommune]] i [[Akershus]]. Det er særlig kjent for sin gamle bebyggelse fra [[hollendertiden]], med trehus og trange smug som gir et særpreg som man gjerne forbinder med byer langs kysten av [[Sørlandet]]. </onlyinclude>Det er også en populær småbåthavn. | |||
==Geografi== | ==Geografi== | ||
| Linje 26: | Linje 28: | ||
Det er funnet oldtidsminner fra [[yngre steinalder]] i Sonsområdet, som tyder på noe bosetning der. | Det er funnet oldtidsminner fra [[yngre steinalder]] i Sonsområdet, som tyder på noe bosetning der. | ||
På et kart fra [[1154]] finnes det noen mener er den første referansen til stedsnavnet, med formen ''(Se)suna''. Kartet var laget av al-Idrisi for Roger II av Sicilia. Dette er en usikker tolkning, fordi kartet er såpass fordreid i forhold til terrenget at det er vanskelig å plassere stedet. Den første | På et kart fra [[1154]] finnes det noen mener er den første referansen til stedsnavnet, med formen ''(Se)suna''. Kartet var laget av al-Idrisi for Roger II av Sicilia. Dette er en usikker tolkning, fordi kartet er såpass fordreid i forhold til terrenget at det er vanskelig å plassere stedet. Den første mulige referansen er fra et diplom fra [[1342]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=5218&s=n&str= RN 5, nr. 595]</ref>, der ''Sonakaupangi'' angis som utstedelsessted. Det dreier seg om et brev fra [[Magnus VII Eiriksson]], som ble skrevet fra Sonakaupangen. Stedsnavnet har også vært tolket som Jonakaupang (Jönköping), og det er vel mer sannsynlig at Magnus, som var konge i både Norge og Sverige oppholdt seg der. Det har lenge vært en teori i Son om ruinene som er kjent som [[Munkenes kapell]] var et kloster fra middelalderen, men det finnes ikke bevis for denne teorien. | ||
===Hollendertiden=== | ===Hollendertiden=== | ||
{{thumb|Son Thornegården01.JPG|Thornegården ble reist i Hollendertiden, og er en av Sons tre fredete bygninger.}} | |||
I [[hollendertiden]], omkring [[1550]] til [[1800]]/[[1850]], var Son en viktig tømmerhavn. Dels ble det skipet ut tømmer hugget i Sonsområdet, og dels tømmer som ble fløtet ned elven fra Hølen. Hølen var Sons viktigste allierte i tømmereksporten; Son var utskipningshavn for Hølen, og tjente derfor store penger på tømmer- og sagbruksdriften der. Samtidig var sagbrukene i Hølen store konkurrenter til sagene i Son. | {{thumb|Afteckning af het Waterbogt van Anslo, door J.H. Heytenaun van Christiania - no-nb krt 00641.jpg|Oslofjorden er på dette kartet kalt «Soen Water»}} | ||
<onlyinclude>I [[hollendertiden]], omkring [[1550]] til [[1800]]/[[1850]], var Son en viktig tømmerhavn. Dels ble det skipet ut tømmer hugget i Sonsområdet, og dels tømmer som ble fløtet ned elven fra Hølen. Hølen var Sons viktigste allierte i tømmereksporten; Son var utskipningshavn for Hølen, og tjente derfor store penger på tømmer- og sagbruksdriften der. Samtidig var sagbrukene i Hølen store konkurrenter til sagene i Son.</onlyinclude> | |||
På gamle hollandske kart er Oslofjorden kalt for ''Zoen op den Water'', noe som forteller om stedets store betydning i hollendertiden. Markedet nevnes for første gang i et brev fra [[1548]], da Christianiaborgere klaget over at de tapte penger på konkurransen med Son. Det var lite fast bebyggelse på 1500-tallet, og et stykke ut på 1600-tallet var det fortsatt bare noen titalls innbyggere. Men rundt [[1650]] hadde folketallet steget til rundt 200. | På gamle hollandske kart er Oslofjorden kalt for ''Zoen op den Water'', «Soen Water» og lignende, noe som forteller om stedets store betydning i hollendertiden. Markedet nevnes for første gang i et brev fra [[1548]], da Christianiaborgere klaget over at de tapte penger på konkurransen med Son. Det var lite fast bebyggelse på 1500-tallet, og et stykke ut på 1600-tallet var det fortsatt bare noen titalls innbyggere. Men rundt [[1650]] hadde folketallet steget til rundt 200. | ||
I [[1604]] ble Son [[ladested]] under [[Oslo|Christiania]] med egne tollrettigheter. Tollinntektene ble store, og [[Tønsberg]], [[Fredrikstad]] og senere også [[Moss]] forsøkte å få lagt Son under seg. I [[1670-årene]] hadde Son dobbelt så høye tollinntekter som Moss. Befolkningstallet økte naturlig nok også i takt med velstanden. Flere av bygningene i sentrum er fra storhetstiden som fulgte, blant annet murbygningen Thornegården fra [[1647]] og tømmerbygningene Stoltenberggården og Spinnerigården. Sistnevnte har sitt navn fra Ove Meyers Tobaksspinderi, som holdt til der fra før [[1750]]. | I [[1604]] ble Son [[ladested]] under [[Oslo|Christiania]] med egne tollrettigheter. Tollinntektene ble store, og [[Tønsberg]], [[Fredrikstad]] og senere også [[Moss]] forsøkte å få lagt Son under seg. I [[1670-årene]] hadde Son dobbelt så høye tollinntekter som Moss. Befolkningstallet økte naturlig nok også i takt med velstanden. Flere av bygningene i sentrum er fra storhetstiden som fulgte, blant annet murbygningen Thornegården fra [[1647]] og tømmerbygningene Stoltenberggården og Spinnerigården. Sistnevnte har sitt navn fra Ove Meyers Tobaksspinderi, som holdt til der fra før [[1750]]. | ||
| Linje 55: | Linje 58: | ||
I [[1899]] skjedde [[Slettamordet]]. Den [[6. april]] ble Maren Sophie Johannessen, kalt «Mor Sletta» etter gården hun bodde på, drept med to skudd fra en revolver. Hennes pleiesønn [[Thorvald Petersen Sletten]] ble tiltalt, kjent skyldig og dømt til døden. Han fikk benådning ([[dødsstraff]] hadde ikke vært brukt i Norge siden [[1876]]) til livsvarig fengsel, og i [[1901]], etter at siste anke var forkastet, ble han satt i [[Akershus landsfengsel]]. Han tilstod aldri, og mange engasjerte seg i saken. Blant annet skrev stortingsrepresentanten [[Alfred Eriksen]] i [[1906]] ''Sletten-saken'', hvor han hevdet av Sletten var uskyldig. Sletten ble i [[1907]] benådet og løslatt. | I [[1899]] skjedde [[Slettamordet]]. Den [[6. april]] ble Maren Sophie Johannessen, kalt «Mor Sletta» etter gården hun bodde på, drept med to skudd fra en revolver. Hennes pleiesønn [[Thorvald Petersen Sletten]] ble tiltalt, kjent skyldig og dømt til døden. Han fikk benådning ([[dødsstraff]] hadde ikke vært brukt i Norge siden [[1876]]) til livsvarig fengsel, og i [[1901]], etter at siste anke var forkastet, ble han satt i [[Akershus landsfengsel]]. Han tilstod aldri, og mange engasjerte seg i saken. Blant annet skrev stortingsrepresentanten [[Alfred Eriksen]] i [[1906]] ''Sletten-saken'', hvor han hevdet av Sletten var uskyldig. Sletten ble i [[1907]] benådet og løslatt. | ||
{{thumb|Stormangrep.jpg|[[Wilhelm Peters|W. Peters']] «Stormangrep på en fiskerlandsby», malt i 1895 mens kunstneren bodde i Son.}} | |||
Tidlig i det [[20. århundre]] ble Son en kunstnerby. Kjente personer som [[Nils Kjær]], [[Ludvig Karsten]], [[Herman Wildenvey]], [[Ronald Fangen]] og den eksentriske maleren [[Karl Dørnberger]] er blant de som bosatte seg der. Også i dag bor en rekke kjente kunstnere i Son, og det er flere gallerier der. | Tidlig i det [[20. århundre]] ble Son en kunstnerby. Kjente personer som [[Nils Kjær]], [[Ludvig Karsten]], [[Herman Wildenvey]], [[Ronald Fangen]] og den eksentriske maleren [[Karl Dørnberger]] er blant de som bosatte seg der. Også i dag bor en rekke kjente kunstnere i Son, og det er flere gallerier der. | ||
| Linje 99: | Linje 102: | ||
[[Bilde:Son Glenneparken01.JPG|thumb|Gjestebryggen ligger langs Glenneparken og videre innover i Sonskilen]] | [[Bilde:Son Glenneparken01.JPG|thumb|Gjestebryggen ligger langs Glenneparken og videre innover i Sonskilen]] | ||
Turisme har i etterkrigstiden blitt en viktig inntektskilde for Son. Det var en periode hotell der, men dette klarte ikke å drive lønnsomt over tid. Båtfarende er en viktig gruppe turister; både de som har båten i Son, men bor annensteds og som da gjerne gjør innkjøp i Son, og de som legger til på gjestebryggen. | Turisme har i etterkrigstiden blitt en viktig inntektskilde for Son. Det var en periode hotell der, men dette klarte ikke å drive lønnsomt over tid. Båtfarende er en viktig gruppe turister; både de som har båten i Son, men bor annensteds og som da gjerne gjør innkjøp i Son, og de som legger til på [[Dampbåtbrygga i Son|gjestebryggen]]. | ||
På begynnelsen av 2000-tallet ble det grunnlagt en ny næringspark på Sletta gård, mellom Son sentrum og jernbanestasjonen. Pr. 2006 finner man en kolonialbutikk, en båtprodusent, sykkelverksted og noen andre små bedrifter der. En betydelig andel av befolkningen pendler til arbeid. En del pendler sørover, til Moss eller andre steder i Østfold, men flertallet av pendlerne har sine arbeidsplasser nordover. Det tar omkring 40 minutter å komme til Oslo med tog, hvilket for mange gjør det attraktivt å bosette seg i Son og arbeide i Oslo. Det har vært en jevn tilflytting siden 1970-tallet. Mange ungdommer velger å flytte fra Son i studietiden, ikke minst fordi det er få muligheter til å finne en bolig som passer med studentøkonomi, og alternativet er å bli hjemme hos foreldrene. Av disse velger en ikke ubetydelig andel å skaffe seg bolig i Son senere, når økonomien tillater det. | På begynnelsen av 2000-tallet ble det grunnlagt en ny næringspark på Sletta gård, mellom Son sentrum og jernbanestasjonen. Pr. 2006 finner man en kolonialbutikk, en båtprodusent, sykkelverksted og noen andre små bedrifter der. En betydelig andel av befolkningen pendler til arbeid. En del pendler sørover, til Moss eller andre steder i Østfold, men flertallet av pendlerne har sine arbeidsplasser nordover. Det tar omkring 40 minutter å komme til Oslo med tog, hvilket for mange gjør det attraktivt å bosette seg i Son og arbeide i Oslo. Det har vært en jevn tilflytting siden 1970-tallet. Mange ungdommer velger å flytte fra Son i studietiden, ikke minst fordi det er få muligheter til å finne en bolig som passer med studentøkonomi, og alternativet er å bli hjemme hos foreldrene. Av disse velger en ikke ubetydelig andel å skaffe seg bolig i Son senere, når økonomien tillater det. | ||
| Linje 119: | Linje 122: | ||
Son har et eget fotballag, Soon Idrettsforening (Soon IF). Soon IF befinner seg nå i 4. divisjon. De spiller kampene sine på fotballbanen Labo Stadion. Soon IF har også et tilbud for yngre, barn ned i 7-års alderen får tilbud om å spille fotball. | Son har et eget fotballag, Soon Idrettsforening (Soon IF). Soon IF befinner seg nå i 4. divisjon. De spiller kampene sine på fotballbanen Labo Stadion. Soon IF har også et tilbud for yngre, barn ned i 7-års alderen får tilbud om å spille fotball. | ||
[[Bilde:Son Sånermenighetssenter.JPG|thumb|Såner menighetssenter]] | [[Bilde:Son Sånermenighetssenter.JPG|thumb|Såner menighetssenter. Bygningene tilhørte opprinnelig Son Trelast. De ble revet i 2013, og Son kulturkirke er oppført på eiendommen.]] | ||
I [[Den norske kirke]]s organisasjon tilhører Son Såner menighet, med [[Såner kirke]] som sognekirke. Da denne brant i [[1995]] var det en kampanje for å få bygget ny kirke i Son i stedet for å bygge den opp på branntomten, noe som ikke førte frem. Et menighetssenter ble opprettet i de gamle lokalene til Son Trelast, lokalt kjent som «Saga». | I [[Den norske kirke]]s organisasjon tilhører Son Såner menighet, med [[Såner kirke]] som sognekirke. Da denne brant i [[1995]] var det en kampanje for å få bygget ny kirke i Son i stedet for å bygge den opp på branntomten, noe som ikke førte frem. Et menighetssenter ble opprettet i de gamle lokalene til Son Trelast, lokalt kjent som «Saga». Menighetssenteret ble revet i 2013, og [[Son kulturkirke]] ble så oppført på tomta. | ||
[[Strømbråten kapell]] med [[kirkegård]] ligger i utkanten av boligområdet Strømbråten. Kapellet ble reist i [[1924]], på det som tidligere var en danseplass. | [[Strømbråten kapell]] med [[kirkegård]] ligger i utkanten av boligområdet Strømbråten. Kapellet ble reist i [[1924]], på det som tidligere var en danseplass. | ||
| Linje 143: | Linje 146: | ||
===Skoler=== | ===Skoler=== | ||
{{utdypende artikkel|Skoler i Son}} | |||
[[Bilde:Son Grevlingen skole 001.JPG|thumb|Grevlingen skole og kultursenter åpnet høsten 2006.]] | [[Bilde:Son Grevlingen skole 001.JPG|thumb|Grevlingen skole og kultursenter åpnet høsten 2006.]] | ||
Son har | Son har tre skoler: | ||
* [[Son skole]], 1.–7. klasse, omkring 120 elever (2006) | * [[Son skole]], 1.–7. klasse, omkring 120 elever (2006) | ||
* [[Brevik skole]], 1.–7. klasse, omkring 260 elever (2006) | * [[Brevik skole]], 1.–7. klasse, omkring 260 elever (2006) | ||
| Linje 155: | Linje 160: | ||
==Bygninger== | ==Bygninger== | ||
{{thumb|Amt2 smaalenenes-amt-151 1880.jpg|Kart over Son, 1880. Fra Statens kartverk.}} | |||
[[Bilde:Son Birkelandsgården01.JPG|thumb|Birkelandgården]] | [[Bilde:Son Birkelandsgården01.JPG|thumb|Birkelandgården]] | ||
[[Bilde:Son Huitfeldtgården01.JPG|thumb|Huitfeldtgården]] | [[Bilde:Son Huitfeldtgården01.JPG|thumb|Huitfeldtgården]] | ||
| Linje 180: | Linje 186: | ||
===Klubben=== | ===Klubben=== | ||
«[[Klubben i Soon]]» ble innviet [[23. september]] [[1923]] som klubbhus for seilforeningen. Året etter åpnet det restaurant der. Da seilforeningen flyttet til nye lokaler i [[1970-årene]] fortsatte restaurantdriften en tid, men etterhvert gikk Klubben over til å primært være et kultur- og skjenkested, med blant annet musikk (med jazz som viktigste sjanger) og [[standup]]-komedie på programmet. Stedet har i mange år vært et populært festlokale for soninger. Bygningen ble i [[2006]] solgt til Vingulmork Predictor AS, som annonserte at de ønsker å rive den. Dette ble møtt med store protester lokalt, men i april [[2009]] ble bygningen revet. | |||
Bygget har gjenoppstått, åpnet nytt i 2018. Bygget består av en bolig til eier på toppen og forsamlingslokaler til utleie ellers. | |||
===Spinnerigården=== | ===Spinnerigården=== | ||
| Linje 225: | Linje 232: | ||
*[[Siren Sundby]] (1982–), seiler bosatt i Son | *[[Siren Sundby]] (1982–), seiler bosatt i Son | ||
*[[Yngve Horn]] (1955- )tidligere ballettdanser, korefograf, bosatt i Son | *[[Yngve Horn]] (1955- )tidligere ballettdanser, korefograf, bosatt i Son | ||
*[[Bård Vegar Solhjell]] (1971 - ), nestleder i SV, tidl. Utdanningsminister og Miljøvernminister, bosatt i Son | |||
*[[Espen Lind]] (1971 - ), musiker, låtskriver, produsent, har bolig i Son | |||
*[[Siri Kristiansen]] (1978 - ), komiker, programleder, bosatt i Son | |||
| Linje 243: | Linje 253: | ||
* Bjørn Linnestad, ''Vestby – sett med kunstnerøyne'', Vestby Historielag, Vestby 1994 | * Bjørn Linnestad, ''Vestby – sett med kunstnerøyne'', Vestby Historielag, Vestby 1994 | ||
* Marit og Bjørn Linnestad (red.), ''Lokalhistorien i Vestby Avis'', Vestby Historielag, Vestby 1990 | * Marit og Bjørn Linnestad (red.), ''Lokalhistorien i Vestby Avis'', Vestby Historielag, Vestby 1990 | ||
== Videre lesing == | |||
*[https://www.idunn.no/heimen/2017/03/arkeologi_og_historie_i_et_gammelt_ladested Eliassen, Finn-Einar, Marianne Johansson og Reidun Aasheim: «Arkeologi og historie i et gammelt ladested - Son i tverrfaglig lys», i ''Heimen'' 3/2017.] | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
| Linje 250: | Linje 264: | ||
*[http://www.scenicnorway.com/gallery/main.php?g2_itemId=1206 ScenicNorway, bilder fra Son] | *[http://www.scenicnorway.com/gallery/main.php?g2_itemId=1206 ScenicNorway, bilder fra Son] | ||
{{ | {{F2}} | ||
[[Kategori:Son| ]] | [[Kategori:Son| ]] | ||
[[Kategori:Vestby kommune]] | [[Kategori:Vestby kommune]] | ||
[[Kategori:Tettsteder | [[Kategori:Tettsteder]] | ||
[[Kategori:Ladesteder]] | [[Kategori:Ladesteder]] | ||