Son: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
1 787 byte lagt til ,  28 februar
m
mIngen redigeringsforklaring
 
(23 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Artikkelkoord|59|31|24.755|N|10|41|9.2760|E|type:landmark}}
<onlyinclude>{{Thumb|Son Storgata01.JPG|Trebebyggelse og trange smug er typisk for tettstedet Son ved [[Oslofjorden]] nord for [[Moss]].}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{Thumb høyre|Son Storgata01.JPG|Trebebyggelse og trange smug er typisk for tettstedet Son ved [[Oslofjorden]] nord for [[Moss]]}} <!-- Bildestørrelsen er endret fra standard, da det av hensyn til den lange innholdsfortegnelsen må fylles inn litt -->'''[[Son]]''' er et [[tettsted]] ved [[Oslofjorden]] i den sørlige delen av [[Vestby kommune]] i [[Akershus]]. Det er særlig kjent for sin gamle bebyggelse fra [[hollendertiden]], med trehus og trange smug som gir et særpreg som man gjerne forbinder med byer langs kysten av [[Sørlandet]]. </onlyinclude>Det er også en populær småbåthavn.
{{thumb|Son, Akershus - Riksantikvaren-T027 01 0210.jpg|Son sett fra Laksa.|Ukjent / Riksantikvaren}}
<onlyinclude>'''[[Son]]''' er et [[tettsted]] ved [[Oslofjorden]] i den sørlige delen av [[Vestby kommune]] i [[Follo]]. Det er særlig kjent for sin gamle bebyggelse fra [[hollendertiden]], med trehus og trange smug som gir et særpreg som man gjerne forbinder med byer langs kysten av [[Sørlandet]]. </onlyinclude>Det er også en populær småbåthavn.


==Geografi==
==Geografi==
Linje 26: Linje 27:
Det er funnet oldtidsminner fra [[yngre steinalder]] i Sonsområdet, som tyder på noe bosetning der.  
Det er funnet oldtidsminner fra [[yngre steinalder]] i Sonsområdet, som tyder på noe bosetning der.  


På et kart fra [[1154]] finnes det noen mener er den første referansen til stedsnavnet, med formen ''(Se)suna''. Kartet var laget av al-Idrisi for Roger II av Sicilia. Dette er en usikker tolkning, fordi kartet er såpass fordreid i forhold til terrenget at det er vanskelig å plassere stedet. Den første sikre referansen er fra et diplom fra [[1342]]<ref>''Diplomatarium Islandicum''</ref>, der ''Sonakaupang'' nevnes. Det dreier seg om et brev fra [[Magnus Erikson]], som ble skrevet fra Sonakaupangen. Stedsnavnet har også vært tolket som Jonakaupang (Jönköping), men dette er en mer usannsynlig tydning både ut fra håndskriften og konteksten. Det har lenge vært en teori i Son om ruinene som er kjent som [[Munkenes kapell]] var et kloster fra middelalderen, men det finnes ikke bevis for denne teorien.  
På et kart fra [[1154]] finnes det noen mener er den første referansen til stedsnavnet, med formen ''(Se)suna''. Kartet var laget av al-Idrisi for Roger II av Sicilia. Dette er en usikker tolkning, fordi kartet er såpass fordreid i forhold til terrenget at det er vanskelig å plassere stedet. Den første mulige referansen er fra et diplom fra [[1342]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=5218&s=n&str= RN 5, nr. 595]</ref>, der ''Sonakaupangi'' angis som utstedelsessted. Det dreier seg om et brev fra [[Magnus VII Eiriksson]], som ble skrevet fra Sonakaupangen. Stedsnavnet har også vært tolket som Jonakaupang (Jönköping), og det er vel mer sannsynlig at Magnus, som var konge i både Norge og Sverige oppholdt seg der. Det har lenge vært en teori i Son om ruinene som er kjent som [[Munkenes kapell]] var et kloster fra middelalderen, men det finnes ikke bevis for denne teorien.  


===Hollendertiden===
===Hollendertiden===


[[Bilde:Son Thornegården01.JPG|thumb|Thornegården ble reist i Hollendertiden, og er en av Sons tre fredete bygninger]]
{{thumb|Son Thornegården01.JPG|Thornegården ble reist i Hollendertiden, og er en av Sons tre fredete bygninger.}}
{{thumb|Afteckning af het Waterbogt van Anslo, door J.H. Heytenaun van Christiania - no-nb krt 00641.jpg|Oslofjorden er på dette kartet kalt «Soen Water»}}
<onlyinclude>I [[hollendertiden]], omkring [[1550]] til [[1800]]/[[1850]], var Son en viktig tømmerhavn. Dels ble det skipet ut tømmer hugget i Sonsområdet, og dels tømmer som ble fløtet ned elven fra Hølen. Hølen var Sons viktigste allierte i tømmereksporten; Son var utskipningshavn for Hølen, og tjente derfor store penger på tømmer- og sagbruksdriften der. Samtidig var sagbrukene i Hølen store konkurrenter til sagene i Son.</onlyinclude>  
<onlyinclude>I [[hollendertiden]], omkring [[1550]] til [[1800]]/[[1850]], var Son en viktig tømmerhavn. Dels ble det skipet ut tømmer hugget i Sonsområdet, og dels tømmer som ble fløtet ned elven fra Hølen. Hølen var Sons viktigste allierte i tømmereksporten; Son var utskipningshavn for Hølen, og tjente derfor store penger på tømmer- og sagbruksdriften der. Samtidig var sagbrukene i Hølen store konkurrenter til sagene i Son.</onlyinclude>  


På gamle hollandske kart er Oslofjorden kalt for ''Zoen op den Water'', noe som forteller om stedets store betydning i hollendertiden. Markedet nevnes for første gang i et brev fra [[1548]], da Christianiaborgere klaget over at de tapte penger på konkurransen med Son. Det var lite fast bebyggelse på 1500-tallet, og et stykke ut på 1600-tallet var det fortsatt bare noen titalls innbyggere. Men rundt [[1650]] hadde folketallet steget til rundt 200.  
På gamle hollandske kart er Oslofjorden kalt for ''Zoen op den Water'', «Soen Water» og lignende, noe som forteller om stedets store betydning i hollendertiden. Markedet nevnes for første gang i et brev fra [[1548]], da Christianiaborgere klaget over at de tapte penger på konkurransen med Son. Det var lite fast bebyggelse på 1500-tallet, og et stykke ut på 1600-tallet var det fortsatt bare noen titalls innbyggere. Men rundt [[1650]] hadde folketallet steget til rundt 200.  


I [[1604]] ble Son [[ladested]] under [[Oslo|Christiania]] med egne tollrettigheter. Tollinntektene ble store, og [[Tønsberg]], [[Fredrikstad]] og senere også [[Moss]] forsøkte å få lagt Son under seg. I [[1670-årene]] hadde Son dobbelt så høye tollinntekter som Moss. Befolkningstallet økte naturlig nok også i takt med velstanden. Flere av bygningene i sentrum er fra storhetstiden som fulgte, blant annet murbygningen Thornegården fra [[1647]] og tømmerbygningene Stoltenberggården og Spinnerigården. Sistnevnte har sitt navn fra Ove Meyers Tobaksspinderi, som holdt til der fra før [[1750]].  
I [[1604]] ble Son [[ladested]] under [[Oslo|Christiania]] med egne tollrettigheter. Tollinntektene ble store, og [[Tønsberg]], [[Fredrikstad]] og senere også [[Moss]] forsøkte å få lagt Son under seg. I [[1670-årene]] hadde Son dobbelt så høye tollinntekter som Moss. Befolkningstallet økte naturlig nok også i takt med velstanden. Flere av bygningene i sentrum er fra storhetstiden som fulgte, blant annet murbygningen Thornegården fra [[1647]] og tømmerbygningene Stoltenberggården og Spinnerigården. Sistnevnte har sitt navn fra Ove Meyers Tobaksspinderi, som holdt til der fra før [[1750]].  
Linje 55: Linje 57:
I [[1899]] skjedde [[Slettamordet]]. Den [[6. april]] ble Maren Sophie Johannessen, kalt «Mor Sletta» etter gården hun bodde på, drept med to skudd fra en revolver. Hennes pleiesønn [[Thorvald Petersen Sletten]] ble tiltalt, kjent skyldig og dømt til døden. Han fikk benådning ([[dødsstraff]] hadde ikke vært brukt i Norge siden [[1876]]) til livsvarig fengsel, og i [[1901]], etter at siste anke var forkastet, ble han satt i [[Akershus landsfengsel]]. Han tilstod aldri, og mange engasjerte seg i saken. Blant annet skrev stortingsrepresentanten [[Alfred Eriksen]] i [[1906]] ''Sletten-saken'', hvor han hevdet av Sletten var uskyldig. Sletten ble i [[1907]] benådet og løslatt.
I [[1899]] skjedde [[Slettamordet]]. Den [[6. april]] ble Maren Sophie Johannessen, kalt «Mor Sletta» etter gården hun bodde på, drept med to skudd fra en revolver. Hennes pleiesønn [[Thorvald Petersen Sletten]] ble tiltalt, kjent skyldig og dømt til døden. Han fikk benådning ([[dødsstraff]] hadde ikke vært brukt i Norge siden [[1876]]) til livsvarig fengsel, og i [[1901]], etter at siste anke var forkastet, ble han satt i [[Akershus landsfengsel]]. Han tilstod aldri, og mange engasjerte seg i saken. Blant annet skrev stortingsrepresentanten [[Alfred Eriksen]] i [[1906]] ''Sletten-saken'', hvor han hevdet av Sletten var uskyldig. Sletten ble i [[1907]] benådet og løslatt.


[[Bilde:Stormangrep.jpg|thumb|[[Wilhelm Peters|W. Peters']] «Stormangrep på en fiskerlandsby», malt i 1895 mens kunstneren bodde i Son.]]
{{thumb|Stormangrep.jpg|[[Wilhelm Peters|W. Peters']] «Stormangrep på en fiskerlandsby», malt i 1895 mens kunstneren bodde i Son.}}
Tidlig i det [[20. århundre]] ble Son en kunstnerby. Kjente personer som [[Nils Kjær]], [[Ludvig Karsten]], [[Herman Wildenvey]], [[Ronald Fangen]] og den eksentriske maleren [[Karl Dørnberger]] er blant de som bosatte seg der. Også i dag bor en rekke kjente kunstnere i Son, og det er flere gallerier der.  
Tidlig i det [[20. århundre]] ble Son en kunstnerby. Kjente personer som [[Nils Kjær]], [[Ludvig Karsten]], [[Herman Wildenvey]], [[Ronald Fangen]] og den eksentriske maleren [[Karl Dørnberger]] er blant de som bosatte seg der. Også i dag bor en rekke kjente kunstnere i Son, og det er flere gallerier der.  


Linje 85: Linje 87:


[[Bilde:Son Minnestøtta03.JPG|thumb|Minnestøtten over de fem fra Son som falt under andre verdenskrig]]
[[Bilde:Son Minnestøtta03.JPG|thumb|Minnestøtten over de fem fra Son som falt under andre verdenskrig]]
Det stod to tyske brakker i Son under okkupasjonen, på Wernertomta. Det var også et [[Luftvern|luftvernbatteri]] på Søndre Brevik. Båtbyggeriet ved «Kugrava» var i aktivitet gjennom hele okkupasjonstiden med å bygge livbåter og annet utstyr for de tyske styrkene. Direktøren ble etter krigen tiltalt for dette, men ble frikjent.  
Det stod to tyske brakker i Son under okkupasjonen, på Wernertomta. Det var også et [[Luftvern|luftvernbatteri]] på Søndre Brevik. Båtbyggeriet ved «Kugrava» var i aktivitet gjennom hele okkupasjonstiden med å bygge livbåter og annet utstyr for de tyske styrkene. Direktøren ble etter krigen tiltalt for dette, men ble frikjent. Etter hvert ble det kjent at direktøren hadde fungert som en viktig dobbeltagent under krigen.  


Det var en egen hjemmefrontavdeling i Son. Medlemmene var ikke direkte innblandet i krigshandlinger, muligens med unntak av at noen av dem kan ha vært blant kjentmennene under Laksaoperasjonen. Det var også noen få medlemmer av [[Nasjonal Samling]], og en noe større gruppe som ble ansett for å være «stripete» (NS-sympatisører).  
Det var en egen hjemmefrontavdeling i Son. Medlemmene var ikke direkte innblandet i krigshandlinger, muligens med unntak av at noen av dem kan ha vært blant kjentmennene under Laksaoperasjonen. Det var også noen få medlemmer av [[Nasjonal Samling]], og en noe større gruppe som ble ansett for å være «stripete» (NS-sympatisører).  
Linje 117: Linje 119:
[[Son kystkultursenter]] har en museumshavn med slipp for trebåter, og tre bygninger &ndash; fiskerhjemmet [[#Jostushuset|Jostushuset]], en smie som er bevart fra det gamle båtbyggeriet, samt en kopi av sprøytehuset til Soon Brandvæsen. Senteret ligger ved Glenneparken midt i Son. En lokal gullsmed åpnet verksted i smia i 2005.
[[Son kystkultursenter]] har en museumshavn med slipp for trebåter, og tre bygninger &ndash; fiskerhjemmet [[#Jostushuset|Jostushuset]], en smie som er bevart fra det gamle båtbyggeriet, samt en kopi av sprøytehuset til Soon Brandvæsen. Senteret ligger ved Glenneparken midt i Son. En lokal gullsmed åpnet verksted i smia i 2005.


Son har et eget fotballag, Soon Idrettsforening (Soon IF). Soon IF befinner seg nå i 4. divisjon. De spiller kampene sine på fotballbanen Labo Stadion. Soon IF har også et tilbud for yngre, barn ned i 7-års alderen får tilbud om å spille fotball.
Son hadde tidligere et eget fotballag, [[Soon Idrettsforening]] (Soon IF), stiftet i 1917. De spilte i mange år sine hjemmekamper på fotballbanen Labo Stadion. I 2009 gikk Soon IF sammen med Hølen IK og Vestby ILs fotballavdeling og stiftet HSV Fotball, som fortsatt bruker Labo Stadion samt Soon Arena i Grevlingen.


[[Bilde:Son Sånermenighetssenter.JPG|thumb|Såner menighetssenter]]
[[Bilde:Son Sånermenighetssenter.JPG|thumb|Såner menighetssenter. Bygningene tilhørte opprinnelig Son Trelast. De ble revet i 2013, og Son kulturkirke er oppført på eiendommen.]]
I [[Den norske kirke]]s organisasjon tilhører Son Såner menighet, med [[Såner kirke]] som sognekirke. Da denne brant i [[1995]] var det en kampanje for å få bygget ny kirke i Son i stedet for å bygge den opp på branntomten, noe som ikke førte frem. Et menighetssenter ble opprettet i de gamle lokalene til Son Trelast, lokalt kjent som «Saga».  
I [[Den norske kirke]]s organisasjon tilhører Son Såner menighet, med [[Såner kirke]] som sognekirke. Da denne brant i [[1995]] var det en kampanje for å få bygget ny kirke i Son i stedet for å bygge den opp på branntomten, noe som ikke førte frem. Et menighetssenter ble opprettet i de gamle lokalene til Son Trelast, lokalt kjent som «Saga». Menighetssenteret ble revet i 2013, og [[Son kulturkirke]] ble så oppført på tomta.


[[Strømbråten kapell]] med [[kirkegård]] ligger i utkanten av boligområdet Strømbråten. Kapellet ble reist i [[1924]], på det som tidligere var en danseplass.
[[Strømbråten kapell]] med [[kirkegård]] ligger i utkanten av boligområdet Strømbråten. Kapellet ble reist i [[1924]], på det som tidligere var en danseplass.
Linje 157: Linje 159:


==Bygninger==
==Bygninger==
{{thumb|Amt2 smaalenenes-amt-151 1880.jpg|Kart over Son, 1880. Fra Statens kartverk.}}
[[Bilde:Son Birkelandsgården01.JPG|thumb|Birkelandgården]]
[[Bilde:Son Birkelandsgården01.JPG|thumb|Birkelandgården]]
[[Bilde:Son Huitfeldtgården01.JPG|thumb|Huitfeldtgården]]
[[Bilde:Son Huitfeldtgården01.JPG|thumb|Huitfeldtgården]]
Linje 167: Linje 170:


===Dørnbergerhuset===
===Dørnbergerhuset===
[[Carl Dørnberger]]s bolig i Strandgata 15<ref>Gnr. 160, bnr. 7</ref> er et svartmalt hus i to etasjer, med forseggjorte hvitmalte dekorasjoner. De eldste delene av huset er fra det [[17. århundre]]. Kunstneren [[Arne Samuelsen]] har fått bruksrett til huset av Dørnbergers arvinger.
[[Carl Dørnberger]]s bolig i Strandgata 15<ref>Gnr. 160, bnr. 7</ref> er et svartmalt hus i to etasjer, med forseggjorte hvitmalte dekorasjoner. De eldste delene av huset er fra det [[17. århundre]]. Kunstneren [[Arne Samuelsen]] fikk bruksrett av Dørnbergers arvinger, og arvet også senere huset.


===Huitfeldtgården===
===Huitfeldtgården===
Linje 183: Linje 186:
===Klubben===
===Klubben===
«[[Klubben i Soon]]» ble innviet [[23. september]] [[1923]] som klubbhus for seilforeningen. Året etter åpnet det restaurant der. Da seilforeningen flyttet til nye lokaler i [[1970-årene]] fortsatte restaurantdriften en tid, men etterhvert gikk Klubben over til å primært være et kultur- og skjenkested, med blant annet musikk (med jazz som viktigste sjanger) og [[standup]]-komedie på programmet. Stedet har i mange år vært et populært festlokale for soninger. Bygningen ble i [[2006]] solgt til Vingulmork Predictor AS, som annonserte at de ønsker å rive den. Dette ble møtt med store protester lokalt, men i april [[2009]] ble bygningen revet.
«[[Klubben i Soon]]» ble innviet [[23. september]] [[1923]] som klubbhus for seilforeningen. Året etter åpnet det restaurant der. Da seilforeningen flyttet til nye lokaler i [[1970-årene]] fortsatte restaurantdriften en tid, men etterhvert gikk Klubben over til å primært være et kultur- og skjenkested, med blant annet musikk (med jazz som viktigste sjanger) og [[standup]]-komedie på programmet. Stedet har i mange år vært et populært festlokale for soninger. Bygningen ble i [[2006]] solgt til Vingulmork Predictor AS, som annonserte at de ønsker å rive den. Dette ble møtt med store protester lokalt, men i april [[2009]] ble bygningen revet.
Det ble reist et nytt bygg i 2018 som består av en bolig til eier på toppen og forsamlingslokaler til utleie ellers.


===Spinnerigården===
===Spinnerigården===
Linje 193: Linje 197:
[[Thornegården (Son)|Thornegården]] på Son torv er en stor bygning i Hollandstegl og utmurt [[bindingsverk]]. Den eldste delen er antagelig fra [[1647]], og skal ha blitt oppført av en [[kaperfart|kaperkaptein]]. Omkring [[1761]] utvidet handelsmannen Ole Meyer bygningen, og det er dette årstallet som står med smijernsbokstaver over hovedinngangen. Man kan også se Meyerslektens familievåpen over døren.  Den neste eieren var Johan F. Thorne, som har gitt bygningen sitt nåværende navn. Han måtte i [[1831]] overdra den til Westye Egeberg, men klarte to år senere å kjøpe den tilbake. Gården er fredet.
[[Thornegården (Son)|Thornegården]] på Son torv er en stor bygning i Hollandstegl og utmurt [[bindingsverk]]. Den eldste delen er antagelig fra [[1647]], og skal ha blitt oppført av en [[kaperfart|kaperkaptein]]. Omkring [[1761]] utvidet handelsmannen Ole Meyer bygningen, og det er dette årstallet som står med smijernsbokstaver over hovedinngangen. Man kan også se Meyerslektens familievåpen over døren.  Den neste eieren var Johan F. Thorne, som har gitt bygningen sitt nåværende navn. Han måtte i [[1831]] overdra den til Westye Egeberg, men klarte to år senere å kjøpe den tilbake. Gården er fredet.


Det har i nyere tid vært kolonialbutikk i bygningen, og deretter annen næringsvirksomhet. Pr. 2006 har Kafé Neptun og en frisørsalong lokaler der.
Det har i nyere tid vært kolonialbutikk i bygningen, og deretter annen næringsvirksomhet. Pr. 2024 har Soon Skibshandleri og Skredder Frisør lokaler der.


==«Soning»==
==«Soning»==
Linje 211: Linje 215:
==Kjente personer med tilknytning til Son==
==Kjente personer med tilknytning til Son==


Personene er ordnet kronologisk etter fødselsår
Personene er ordnet kronologisk etter fødselsår.


*[[Wilhelm Peters]] (1851–1935), maler bosatt i Son
*[[Wilhelm Peters]] (1851–1935), maler bosatt i Son
Linje 218: Linje 222:
*[[Nils Kjær]] (1870–1924), forfatter bosatt i Son
*[[Nils Kjær]] (1870–1924), forfatter bosatt i Son
*[[Herman Wildenvey]] (1885–1959), dikter bosatt en tid i Son
*[[Herman Wildenvey]] (1885–1959), dikter bosatt en tid i Son
*[[Ronald Fangen]] (1895–1946),forfatter og journalist bosatt i Son
*[[Ronald Fangen]] (1895–1946), forfatter og journalist bosatt i Son
*[[Rigmor Holter]] (1916–2004), maler født i Son
*[[Rigmor Holter]] (1916–2004), maler født i Son
*[[Finn Hald]] (1929–) og [[Dagny Hald]] (1936-2001), keramikere og grafikere med verksted i Son fra 1956
*[[Finn Hald]] (1929–2010) og [[Dagny Hald]] (1936-2001), keramikere og grafikere bosatt i Son fra 1956
*[[Badi Batchelor]] (1941-), motedesigner og tekstilkunstner bosatt i Son
*[[Arne Ruste]] (1942–), lyriker bosatt i Son siden 1972
*[[Arne Ruste]] (1942–), lyriker bosatt i Son siden 1972
*[[Anne Horn]] (1946–), forlagsredaktør bosatt i Son
*[[Anne Horn]] (1946–), forlagsredaktør bosatt i Son
*[[Svend Wam]] (1946–), filmregissør født i Son
*[[Svend Wam]] (1946–2017), filmregissør født i Son
*[[Erik Thome]] (1947-), billedkunstner bosatt i Son
*[[Arne Samuelsen]] (1950-), maler bosatt i [[#Dørnbergerhuset|Dørnbergerhuset]] i Son
*[[Dag Larsen]] (1952-), forfatter og lyriker bosatt i Son
*[[Eli Rygg]] (1955-), forfatter og sanger bosatt i Son
*[[Yngve Horn]] (1955-), tidligere ballettdanser og korefograf bosatt i Son
*[[Mari Maurstad]] (1957-), skuespiller med hytte i Son
*[[Akin Düzakin]] (1961–), illustratør bosatt i Son
*[[Akin Düzakin]] (1961–), illustratør bosatt i Son
*[[Sturla Berg-Johansen]] (1967-), programleder og standup-komiker bosatt i Son
*[[Bård Vegar Solhjell]] (1971-), tidligere nestleder i SV, utdanningsminister og miljøvernminister bosatt i Son
*[[Espen Lind]] (1971-), sanger, låtskriver og produsent bosatt i Son
*[[Siri Kristiansen]] (1978-), komiker og programleder bosatt i Son
*[[Siren Sundby]] (1982–), seiler bosatt i Son
*[[Siren Sundby]] (1982–), seiler bosatt i Son
*[[Yngve Horn]] (1955- )tidligere ballettdanser, korefograf, bosatt i Son


==Se også==
==Se også==
Linje 240: Linje 253:
==Litteratur==
==Litteratur==


* {{Son Leksikon}}
* {{Son leksikon 2002}}
* Ivar Hermansen m.fl., ''Sider fra Son'', Soon og Omegns Vel, Son 1979
* Ivar Hermansen m.fl., ''Sider fra Son'', Soon og Omegns Vel, Son 1979
* [[Øystein Koch Johansen]], ''Vestby Bygdebok'', bind 1, Vestby kommune, Vestby 1997, ISBN 82-994452-1-3
* [[Øystein Koch Johansen]], ''Vestby Bygdebok'', bind 1, Vestby kommune, Vestby 1997, ISBN 82-994452-1-3
* Bjørn Linnestad, ''Vestby &ndash; sett med kunstnerøyne'', Vestby Historielag, Vestby 1994
* Bjørn Linnestad, ''Vestby &ndash; sett med kunstnerøyne'', Vestby Historielag, Vestby 1994
* Marit og Bjørn Linnestad (red.), ''Lokalhistorien i Vestby Avis'', Vestby Historielag, Vestby 1990
* Marit og Bjørn Linnestad (red.), ''Lokalhistorien i Vestby Avis'', Vestby Historielag, Vestby 1990
== Videre lesing ==
*[https://www.idunn.no/heimen/2017/03/arkeologi_og_historie_i_et_gammelt_ladested Eliassen, Finn-Einar, Marianne Johansson og Reidun Aasheim: «Arkeologi og historie i et gammelt ladested - Son i tverrfaglig lys», i ''Heimen'' 3/2017.]


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
Linje 253: Linje 270:


{{F2}}
{{F2}}
{{Artikkelkoord|59|31|24.755|N|10|41|9.2760|E|type:landmark}}


[[Kategori:Son|  ]]
[[Kategori:Son|  ]]
[[Kategori:Vestby kommune]]
[[Kategori:Vestby kommune]]
[[Kategori:Tettsteder i Akershus]]
[[Kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Steder i Akershus]]
[[Kategori:Tidligere kommuner i Akershus]]
[[Kategori:Ladesteder]]
[[Kategori:Ladesteder]]
{{bm}}
12

redigeringer

Navigasjonsmeny