12
redigeringer
Son: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→Kjente personer med tilknytning til Son
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (18 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{Thumb|Son Storgata01.JPG|Trebebyggelse og trange smug er typisk for tettstedet Son ved [[Oslofjorden]] nord for [[Moss]].}}</onlyinclude> | |||
<onlyinclude>{{Thumb|Son Storgata01.JPG|Trebebyggelse og trange smug er typisk for tettstedet Son ved [[Oslofjorden]] nord for [[Moss]]}}</onlyinclude> | |||
{{thumb|Son, Akershus - Riksantikvaren-T027 01 0210.jpg|Son sett fra Laksa.|Ukjent / Riksantikvaren}} | {{thumb|Son, Akershus - Riksantikvaren-T027 01 0210.jpg|Son sett fra Laksa.|Ukjent / Riksantikvaren}} | ||
<onlyinclude>'''[[Son]]''' er et [[tettsted]] ved [[Oslofjorden]] i den sørlige delen av [[Vestby kommune]] i [[ | <onlyinclude>'''[[Son]]''' er et [[tettsted]] ved [[Oslofjorden]] i den sørlige delen av [[Vestby kommune]] i [[Follo]]. Det er særlig kjent for sin gamle bebyggelse fra [[hollendertiden]], med trehus og trange smug som gir et særpreg som man gjerne forbinder med byer langs kysten av [[Sørlandet]]. </onlyinclude>Det er også en populær småbåthavn. | ||
==Geografi== | ==Geografi== | ||
| Linje 33: | Linje 32: | ||
{{thumb|Son Thornegården01.JPG|Thornegården ble reist i Hollendertiden, og er en av Sons tre fredete bygninger.}} | {{thumb|Son Thornegården01.JPG|Thornegården ble reist i Hollendertiden, og er en av Sons tre fredete bygninger.}} | ||
{{thumb|Afteckning af het Waterbogt van Anslo, door J.H. Heytenaun van Christiania - no-nb krt 00641.jpg|Oslofjorden er på dette kartet kalt «Soen Water» | {{thumb|Afteckning af het Waterbogt van Anslo, door J.H. Heytenaun van Christiania - no-nb krt 00641.jpg|Oslofjorden er på dette kartet kalt «Soen Water»}} | ||
<onlyinclude>I [[hollendertiden]], omkring [[1550]] til [[1800]]/[[1850]], var Son en viktig tømmerhavn. Dels ble det skipet ut tømmer hugget i Sonsområdet, og dels tømmer som ble fløtet ned elven fra Hølen. Hølen var Sons viktigste allierte i tømmereksporten; Son var utskipningshavn for Hølen, og tjente derfor store penger på tømmer- og sagbruksdriften der. Samtidig var sagbrukene i Hølen store konkurrenter til sagene i Son.</onlyinclude> | <onlyinclude>I [[hollendertiden]], omkring [[1550]] til [[1800]]/[[1850]], var Son en viktig tømmerhavn. Dels ble det skipet ut tømmer hugget i Sonsområdet, og dels tømmer som ble fløtet ned elven fra Hølen. Hølen var Sons viktigste allierte i tømmereksporten; Son var utskipningshavn for Hølen, og tjente derfor store penger på tømmer- og sagbruksdriften der. Samtidig var sagbrukene i Hølen store konkurrenter til sagene i Son.</onlyinclude> | ||
| Linje 58: | Linje 57: | ||
I [[1899]] skjedde [[Slettamordet]]. Den [[6. april]] ble Maren Sophie Johannessen, kalt «Mor Sletta» etter gården hun bodde på, drept med to skudd fra en revolver. Hennes pleiesønn [[Thorvald Petersen Sletten]] ble tiltalt, kjent skyldig og dømt til døden. Han fikk benådning ([[dødsstraff]] hadde ikke vært brukt i Norge siden [[1876]]) til livsvarig fengsel, og i [[1901]], etter at siste anke var forkastet, ble han satt i [[Akershus landsfengsel]]. Han tilstod aldri, og mange engasjerte seg i saken. Blant annet skrev stortingsrepresentanten [[Alfred Eriksen]] i [[1906]] ''Sletten-saken'', hvor han hevdet av Sletten var uskyldig. Sletten ble i [[1907]] benådet og løslatt. | I [[1899]] skjedde [[Slettamordet]]. Den [[6. april]] ble Maren Sophie Johannessen, kalt «Mor Sletta» etter gården hun bodde på, drept med to skudd fra en revolver. Hennes pleiesønn [[Thorvald Petersen Sletten]] ble tiltalt, kjent skyldig og dømt til døden. Han fikk benådning ([[dødsstraff]] hadde ikke vært brukt i Norge siden [[1876]]) til livsvarig fengsel, og i [[1901]], etter at siste anke var forkastet, ble han satt i [[Akershus landsfengsel]]. Han tilstod aldri, og mange engasjerte seg i saken. Blant annet skrev stortingsrepresentanten [[Alfred Eriksen]] i [[1906]] ''Sletten-saken'', hvor han hevdet av Sletten var uskyldig. Sletten ble i [[1907]] benådet og løslatt. | ||
{{thumb|Stormangrep.jpg|[[Wilhelm Peters|W. Peters']] «Stormangrep på en fiskerlandsby», malt i 1895 mens kunstneren bodde i Son.}} | |||
Tidlig i det [[20. århundre]] ble Son en kunstnerby. Kjente personer som [[Nils Kjær]], [[Ludvig Karsten]], [[Herman Wildenvey]], [[Ronald Fangen]] og den eksentriske maleren [[Karl Dørnberger]] er blant de som bosatte seg der. Også i dag bor en rekke kjente kunstnere i Son, og det er flere gallerier der. | Tidlig i det [[20. århundre]] ble Son en kunstnerby. Kjente personer som [[Nils Kjær]], [[Ludvig Karsten]], [[Herman Wildenvey]], [[Ronald Fangen]] og den eksentriske maleren [[Karl Dørnberger]] er blant de som bosatte seg der. Også i dag bor en rekke kjente kunstnere i Son, og det er flere gallerier der. | ||
| Linje 88: | Linje 87: | ||
[[Bilde:Son Minnestøtta03.JPG|thumb|Minnestøtten over de fem fra Son som falt under andre verdenskrig]] | [[Bilde:Son Minnestøtta03.JPG|thumb|Minnestøtten over de fem fra Son som falt under andre verdenskrig]] | ||
Det stod to tyske brakker i Son under okkupasjonen, på Wernertomta. Det var også et [[Luftvern|luftvernbatteri]] på Søndre Brevik. Båtbyggeriet ved «Kugrava» var i aktivitet gjennom hele okkupasjonstiden med å bygge livbåter og annet utstyr for de tyske styrkene. Direktøren ble etter krigen tiltalt for dette, men ble frikjent. | Det stod to tyske brakker i Son under okkupasjonen, på Wernertomta. Det var også et [[Luftvern|luftvernbatteri]] på Søndre Brevik. Båtbyggeriet ved «Kugrava» var i aktivitet gjennom hele okkupasjonstiden med å bygge livbåter og annet utstyr for de tyske styrkene. Direktøren ble etter krigen tiltalt for dette, men ble frikjent. Etter hvert ble det kjent at direktøren hadde fungert som en viktig dobbeltagent under krigen. | ||
Det var en egen hjemmefrontavdeling i Son. Medlemmene var ikke direkte innblandet i krigshandlinger, muligens med unntak av at noen av dem kan ha vært blant kjentmennene under Laksaoperasjonen. Det var også noen få medlemmer av [[Nasjonal Samling]], og en noe større gruppe som ble ansett for å være «stripete» (NS-sympatisører). | Det var en egen hjemmefrontavdeling i Son. Medlemmene var ikke direkte innblandet i krigshandlinger, muligens med unntak av at noen av dem kan ha vært blant kjentmennene under Laksaoperasjonen. Det var også noen få medlemmer av [[Nasjonal Samling]], og en noe større gruppe som ble ansett for å være «stripete» (NS-sympatisører). | ||
| Linje 120: | Linje 119: | ||
[[Son kystkultursenter]] har en museumshavn med slipp for trebåter, og tre bygninger – fiskerhjemmet [[#Jostushuset|Jostushuset]], en smie som er bevart fra det gamle båtbyggeriet, samt en kopi av sprøytehuset til Soon Brandvæsen. Senteret ligger ved Glenneparken midt i Son. En lokal gullsmed åpnet verksted i smia i 2005. | [[Son kystkultursenter]] har en museumshavn med slipp for trebåter, og tre bygninger – fiskerhjemmet [[#Jostushuset|Jostushuset]], en smie som er bevart fra det gamle båtbyggeriet, samt en kopi av sprøytehuset til Soon Brandvæsen. Senteret ligger ved Glenneparken midt i Son. En lokal gullsmed åpnet verksted i smia i 2005. | ||
Son | Son hadde tidligere et eget fotballag, [[Soon Idrettsforening]] (Soon IF), stiftet i 1917. De spilte i mange år sine hjemmekamper på fotballbanen Labo Stadion. I 2009 gikk Soon IF sammen med Hølen IK og Vestby ILs fotballavdeling og stiftet HSV Fotball, som fortsatt bruker Labo Stadion samt Soon Arena i Grevlingen. | ||
[[Bilde:Son Sånermenighetssenter.JPG|thumb|Såner menighetssenter]] | [[Bilde:Son Sånermenighetssenter.JPG|thumb|Såner menighetssenter. Bygningene tilhørte opprinnelig Son Trelast. De ble revet i 2013, og Son kulturkirke er oppført på eiendommen.]] | ||
I [[Den norske kirke]]s organisasjon tilhører Son Såner menighet, med [[Såner kirke]] som sognekirke. Da denne brant i [[1995]] var det en kampanje for å få bygget ny kirke i Son i stedet for å bygge den opp på branntomten, noe som ikke førte frem. Et menighetssenter ble opprettet i de gamle lokalene til Son Trelast, lokalt kjent som «Saga». | I [[Den norske kirke]]s organisasjon tilhører Son Såner menighet, med [[Såner kirke]] som sognekirke. Da denne brant i [[1995]] var det en kampanje for å få bygget ny kirke i Son i stedet for å bygge den opp på branntomten, noe som ikke førte frem. Et menighetssenter ble opprettet i de gamle lokalene til Son Trelast, lokalt kjent som «Saga». Menighetssenteret ble revet i 2013, og [[Son kulturkirke]] ble så oppført på tomta. | ||
[[Strømbråten kapell]] med [[kirkegård]] ligger i utkanten av boligområdet Strømbråten. Kapellet ble reist i [[1924]], på det som tidligere var en danseplass. | [[Strømbråten kapell]] med [[kirkegård]] ligger i utkanten av boligområdet Strømbråten. Kapellet ble reist i [[1924]], på det som tidligere var en danseplass. | ||
| Linje 160: | Linje 159: | ||
==Bygninger== | ==Bygninger== | ||
{{thumb|Amt2 smaalenenes-amt-151 1880.jpg|Kart over Son, 1880. Fra Statens kartverk.}} | |||
[[Bilde:Son Birkelandsgården01.JPG|thumb|Birkelandgården]] | [[Bilde:Son Birkelandsgården01.JPG|thumb|Birkelandgården]] | ||
[[Bilde:Son Huitfeldtgården01.JPG|thumb|Huitfeldtgården]] | [[Bilde:Son Huitfeldtgården01.JPG|thumb|Huitfeldtgården]] | ||
| Linje 170: | Linje 170: | ||
===Dørnbergerhuset=== | ===Dørnbergerhuset=== | ||
[[Carl Dørnberger]]s bolig i Strandgata 15<ref>Gnr. 160, bnr. 7</ref> er et svartmalt hus i to etasjer, med forseggjorte hvitmalte dekorasjoner. De eldste delene av huset er fra det [[17. århundre]]. Kunstneren [[Arne Samuelsen]] | [[Carl Dørnberger]]s bolig i Strandgata 15<ref>Gnr. 160, bnr. 7</ref> er et svartmalt hus i to etasjer, med forseggjorte hvitmalte dekorasjoner. De eldste delene av huset er fra det [[17. århundre]]. Kunstneren [[Arne Samuelsen]] fikk bruksrett av Dørnbergers arvinger, og arvet også senere huset. | ||
===Huitfeldtgården=== | ===Huitfeldtgården=== | ||
| Linje 186: | Linje 186: | ||
===Klubben=== | ===Klubben=== | ||
«[[Klubben i Soon]]» ble innviet [[23. september]] [[1923]] som klubbhus for seilforeningen. Året etter åpnet det restaurant der. Da seilforeningen flyttet til nye lokaler i [[1970-årene]] fortsatte restaurantdriften en tid, men etterhvert gikk Klubben over til å primært være et kultur- og skjenkested, med blant annet musikk (med jazz som viktigste sjanger) og [[standup]]-komedie på programmet. Stedet har i mange år vært et populært festlokale for soninger. Bygningen ble i [[2006]] solgt til Vingulmork Predictor AS, som annonserte at de ønsker å rive den. Dette ble møtt med store protester lokalt, men i april [[2009]] ble bygningen revet. | «[[Klubben i Soon]]» ble innviet [[23. september]] [[1923]] som klubbhus for seilforeningen. Året etter åpnet det restaurant der. Da seilforeningen flyttet til nye lokaler i [[1970-årene]] fortsatte restaurantdriften en tid, men etterhvert gikk Klubben over til å primært være et kultur- og skjenkested, med blant annet musikk (med jazz som viktigste sjanger) og [[standup]]-komedie på programmet. Stedet har i mange år vært et populært festlokale for soninger. Bygningen ble i [[2006]] solgt til Vingulmork Predictor AS, som annonserte at de ønsker å rive den. Dette ble møtt med store protester lokalt, men i april [[2009]] ble bygningen revet. | ||
Det ble reist et nytt bygg i 2018 som består av en bolig til eier på toppen og forsamlingslokaler til utleie ellers. | |||
===Spinnerigården=== | ===Spinnerigården=== | ||
| Linje 196: | Linje 197: | ||
[[Thornegården (Son)|Thornegården]] på Son torv er en stor bygning i Hollandstegl og utmurt [[bindingsverk]]. Den eldste delen er antagelig fra [[1647]], og skal ha blitt oppført av en [[kaperfart|kaperkaptein]]. Omkring [[1761]] utvidet handelsmannen Ole Meyer bygningen, og det er dette årstallet som står med smijernsbokstaver over hovedinngangen. Man kan også se Meyerslektens familievåpen over døren. Den neste eieren var Johan F. Thorne, som har gitt bygningen sitt nåværende navn. Han måtte i [[1831]] overdra den til Westye Egeberg, men klarte to år senere å kjøpe den tilbake. Gården er fredet. | [[Thornegården (Son)|Thornegården]] på Son torv er en stor bygning i Hollandstegl og utmurt [[bindingsverk]]. Den eldste delen er antagelig fra [[1647]], og skal ha blitt oppført av en [[kaperfart|kaperkaptein]]. Omkring [[1761]] utvidet handelsmannen Ole Meyer bygningen, og det er dette årstallet som står med smijernsbokstaver over hovedinngangen. Man kan også se Meyerslektens familievåpen over døren. Den neste eieren var Johan F. Thorne, som har gitt bygningen sitt nåværende navn. Han måtte i [[1831]] overdra den til Westye Egeberg, men klarte to år senere å kjøpe den tilbake. Gården er fredet. | ||
Det har i nyere tid vært kolonialbutikk i bygningen, og deretter annen næringsvirksomhet. Pr. | Det har i nyere tid vært kolonialbutikk i bygningen, og deretter annen næringsvirksomhet. Pr. 2024 har Soon Skibshandleri og Skredder Frisør lokaler der. | ||
==«Soning»== | ==«Soning»== | ||
| Linje 214: | Linje 215: | ||
==Kjente personer med tilknytning til Son== | ==Kjente personer med tilknytning til Son== | ||
Personene er ordnet kronologisk etter fødselsår | Personene er ordnet kronologisk etter fødselsår. | ||
*[[Wilhelm Peters]] (1851–1935), maler bosatt i Son | *[[Wilhelm Peters]] (1851–1935), maler bosatt i Son | ||
| Linje 221: | Linje 222: | ||
*[[Nils Kjær]] (1870–1924), forfatter bosatt i Son | *[[Nils Kjær]] (1870–1924), forfatter bosatt i Son | ||
*[[Herman Wildenvey]] (1885–1959), dikter bosatt en tid i Son | *[[Herman Wildenvey]] (1885–1959), dikter bosatt en tid i Son | ||
*[[Ronald Fangen]] (1895–1946),forfatter og journalist bosatt i Son | *[[Ronald Fangen]] (1895–1946), forfatter og journalist bosatt i Son | ||
*[[Rigmor Holter]] (1916–2004), maler født i Son | *[[Rigmor Holter]] (1916–2004), maler født i Son | ||
*[[Finn Hald]] ( | *[[Finn Hald]] (1929–2010) og [[Dagny Hald]] (1936-2001), keramikere og grafikere bosatt i Son fra 1956 | ||
*[[Badi Batchelor]] (1941-), motedesigner og tekstilkunstner bosatt i Son | |||
*[[Arne Ruste]] (1942–), lyriker bosatt i Son siden 1972 | *[[Arne Ruste]] (1942–), lyriker bosatt i Son siden 1972 | ||
*[[Anne Horn]] (1946–), forlagsredaktør bosatt i Son | *[[Anne Horn]] (1946–), forlagsredaktør bosatt i Son | ||
*[[Svend Wam]] ( | *[[Svend Wam]] (1946–2017), filmregissør født i Son | ||
*[[Erik Thome]] (1947-), billedkunstner bosatt i Son | |||
*[[Arne Samuelsen]] (1950-), maler bosatt i [[#Dørnbergerhuset|Dørnbergerhuset]] i Son | |||
*[[Dag Larsen]] (1952-), forfatter og lyriker bosatt i Son | |||
*[[Eli Rygg]] (1955-), forfatter og sanger bosatt i Son | |||
*[[Yngve Horn]] (1955-), tidligere ballettdanser og korefograf bosatt i Son | |||
*[[Mari Maurstad]] (1957-), skuespiller med hytte i Son | |||
*[[Akin Düzakin]] (1961–), illustratør bosatt i Son | *[[Akin Düzakin]] (1961–), illustratør bosatt i Son | ||
*[[Sturla Berg-Johansen]] (1967-), programleder og standup-komiker bosatt i Son | |||
*[[Bård Vegar Solhjell]] (1971-), tidligere nestleder i SV, utdanningsminister og miljøvernminister bosatt i Son | |||
*[[Espen Lind]] (1971-), sanger, låtskriver og produsent bosatt i Son | |||
*[[Siri Kristiansen]] (1978-), komiker og programleder bosatt i Son | |||
*[[Siren Sundby]] (1982–), seiler bosatt i Son | *[[Siren Sundby]] (1982–), seiler bosatt i Son | ||
==Se også== | ==Se også== | ||
| Linje 243: | Linje 253: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* {{Son | * {{Son leksikon 2002}} | ||
* Ivar Hermansen m.fl., ''Sider fra Son'', Soon og Omegns Vel, Son 1979 | * Ivar Hermansen m.fl., ''Sider fra Son'', Soon og Omegns Vel, Son 1979 | ||
* [[Øystein Koch Johansen]], ''Vestby Bygdebok'', bind 1, Vestby kommune, Vestby 1997, ISBN 82-994452-1-3 | * [[Øystein Koch Johansen]], ''Vestby Bygdebok'', bind 1, Vestby kommune, Vestby 1997, ISBN 82-994452-1-3 | ||
* Bjørn Linnestad, ''Vestby – sett med kunstnerøyne'', Vestby Historielag, Vestby 1994 | * Bjørn Linnestad, ''Vestby – sett med kunstnerøyne'', Vestby Historielag, Vestby 1994 | ||
* Marit og Bjørn Linnestad (red.), ''Lokalhistorien i Vestby Avis'', Vestby Historielag, Vestby 1990 | * Marit og Bjørn Linnestad (red.), ''Lokalhistorien i Vestby Avis'', Vestby Historielag, Vestby 1990 | ||
== Videre lesing == | |||
*[https://www.idunn.no/heimen/2017/03/arkeologi_og_historie_i_et_gammelt_ladested Eliassen, Finn-Einar, Marianne Johansson og Reidun Aasheim: «Arkeologi og historie i et gammelt ladested - Son i tverrfaglig lys», i ''Heimen'' 3/2017.] | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
| Linje 256: | Linje 270: | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{Artikkelkoord|59|31|24.755|N|10|41|9.2760|E|type:landmark}} | |||
[[Kategori:Son| ]] | [[Kategori:Son| ]] | ||
| Linje 261: | Linje 277: | ||
[[Kategori:Tettsteder]] | [[Kategori:Tettsteder]] | ||
[[Kategori:Ladesteder]] | [[Kategori:Ladesteder]] | ||
{{bm}} | |||