Son: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  28. okt. 2007
m
Linje 36: Linje 36:
På gamle hollandske kart er Oslofjorden kalt for ''Zoen op den Water'', noe som forteller om stedets store betydning i hollendertiden. Markedet nevnes for første gang i et brev fra [[1548]], da Christianiaborgere klaget over at de tapte penger på konkurransen med Son. Det var lite fast bebyggelse på 1500-tallet, og et stykke ut på 1600-tallet var det fortsatt bare noen titalls innbyggere. Men rundt [[1650]] hadde folketallet steget til rundt 200.  
På gamle hollandske kart er Oslofjorden kalt for ''Zoen op den Water'', noe som forteller om stedets store betydning i hollendertiden. Markedet nevnes for første gang i et brev fra [[1548]], da Christianiaborgere klaget over at de tapte penger på konkurransen med Son. Det var lite fast bebyggelse på 1500-tallet, og et stykke ut på 1600-tallet var det fortsatt bare noen titalls innbyggere. Men rundt [[1650]] hadde folketallet steget til rundt 200.  


I [[1604]] ble Son [[ladested]] under [[Oslo|Christiania]] med egne tollrettigheter. Tollinntektene ble store, og [[Tønsberg]], [[Fredrikstad]] og senere også [[Moss]] forsøkte å få lagt Son under seg. I [[1670-årene]] hadde Son dobbelt så høye tollinntekter som Moss. Befolkningstallet økte naturlig nok også i takt med velstanden. Flere av bygningene i sentrum er fra storhetstiden som fulgte, blant annet murbygningen Thornegården fra [[1641]] og tømmerbygningene Stoltenberggården og Spinnerigården. Sistnevnte har sitt navn fra Ove Meyers Tobaksspinderi, som holdt til der fra før [[1750]].  
I [[1604]] ble Son [[ladested]] under [[Oslo|Christiania]] med egne tollrettigheter. Tollinntektene ble store, og [[Tønsberg]], [[Fredrikstad]] og senere også [[Moss]] forsøkte å få lagt Son under seg. I [[1670-årene]] hadde Son dobbelt så høye tollinntekter som Moss. Befolkningstallet økte naturlig nok også i takt med velstanden. Flere av bygningene i sentrum er fra storhetstiden som fulgte, blant annet murbygningen Thornegården fra [[1647]] og tømmerbygningene Stoltenberggården og Spinnerigården. Sistnevnte har sitt navn fra Ove Meyers Tobaksspinderi, som holdt til der fra før [[1750]].  


Veksten i Son stagnerte etter [[1720]], da Moss ble [[kjøpstad]]. I Moss fikk man fløtet tømmer ned fra et langt større område rundt [[Vannsjø]], og kunne derfor tilby noe bedre vilkår.
Veksten i Son stagnerte etter [[1720]], da Moss ble [[kjøpstad]]. I Moss fikk man fløtet tømmer ned fra et langt større område rundt [[Vannsjø]], og kunne derfor tilby noe bedre vilkår.