322 662
redigeringer
→Stagnasjon og ny storhetstid
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
[[21. august]] [[1856]] ble det opprettet [[poståpneri]] i Son. I [[1855]] ble telegraflinjen mellom Drammen og grensen til [[Sverige]], via Kristiania, åpnet. I [[1858]] ble det lagt en linje til Hølen, som hadde telegrafstasjon inntil [[31. desember]] [[1866]], da den ble nedlagt. [[3. januar]] [[1867]] åpnet en ny telegrafstasjon i Son. [[Telefon]]en kom til Son i den [[30. juli]] [[1898]]. Den var da knyttet til Rikstelefonen. Sentralen ble automatisert i [[1975]], og samme år ble telegrafen nedlagt. | [[21. august]] [[1856]] ble det opprettet [[poståpneri]] i Son. I [[1855]] ble telegraflinjen mellom Drammen og grensen til [[Sverige]], via Kristiania, åpnet. I [[1858]] ble det lagt en linje til Hølen, som hadde telegrafstasjon inntil [[31. desember]] [[1866]], da den ble nedlagt. [[3. januar]] [[1867]] åpnet en ny telegrafstasjon i Son. [[Telefon]]en kom til Son i den [[30. juli]] [[1898]]. Den var da knyttet til Rikstelefonen. Sentralen ble automatisert i [[1975]], og samme år ble telegrafen nedlagt. | ||
Folketallet steg jevnt, og flere bosatte seg utenfor ladestedets grenser. Ved folketellingen i [[1890]] ble det registrert 774 mennesker innenfor grensene. | Folketallet steg jevnt, og flere bosatte seg utenfor ladestedets grenser. Ved folketellingen i [[1890]] ble det registrert 774 mennesker innenfor grensene. | ||
En næringsvei som ble viktig i annen halvdel av 1800-tallet og de første årene av 1900-tallet var [[isproduksjon i Son|isproduksjon]]. Flere tjern i Sonsområdet var opprinnelig kunstige dammer anlagt for isproduksjon. | |||
I [[1899]] skjedde [[Slettamordet]]. Den [[6. april]] ble Maren Sophie Johannessen, kalt «Mor Sletta» etter gården hun bodde på, drept med to skudd fra en [[revolver]]. Hennes pleiesønn [[Thorvald Petersen Sletten]] ble tiltalt, kjent skyldig og dømt til døden. Han fikk benådning ([[dødsstraff]] hadde ikke vært brukt i Norge siden [[1876]]) til livsvarig fengsel, og i [[1901]], etter at siste anke var forkastet, ble han satt i [[Akershus landsfengsel]]. Han tilstod aldri, og mange engasjerte seg i saken. Blant annet skrev stortingsrepresentanten [[Alfred Eriksen]] i [[1906]] ''Sletten-saken'', hvor han hevdet av Sletten var uskyldig. Sletten ble i [[1907]] benådet og løslatt. | I [[1899]] skjedde [[Slettamordet]]. Den [[6. april]] ble Maren Sophie Johannessen, kalt «Mor Sletta» etter gården hun bodde på, drept med to skudd fra en [[revolver]]. Hennes pleiesønn [[Thorvald Petersen Sletten]] ble tiltalt, kjent skyldig og dømt til døden. Han fikk benådning ([[dødsstraff]] hadde ikke vært brukt i Norge siden [[1876]]) til livsvarig fengsel, og i [[1901]], etter at siste anke var forkastet, ble han satt i [[Akershus landsfengsel]]. Han tilstod aldri, og mange engasjerte seg i saken. Blant annet skrev stortingsrepresentanten [[Alfred Eriksen]] i [[1906]] ''Sletten-saken'', hvor han hevdet av Sletten var uskyldig. Sletten ble i [[1907]] benådet og løslatt. | ||