276 671
redigeringer
m
Robot: Erstatter mal: Reflist
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
|||
| (209 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Rinnanbanden rettsalen.png|30 av gruppens gjenværende medlemmer for [[Frostating lagmannsrett]] med domsavsigelse 20. september 1946 (klikk på bildet for navn på den enkelte).|Per Renbjør/[[Levanger fotomuseum]]}} | {{forside|andre verdenskrig}} | ||
'''[[Sonderabteilung Lola]]''' var en spesialavdeling i [[Sicherheitsdienst]] i [[Trondheim]], i nært samarbeid med [[Gestapo]], med infiltrasjon og opprulling av [[motstandsbevegelsen]] som viktigste oppgave og informere Gestapo om politiske motstandere. Gruppa ble ledet av [[Henry Rinnan]], og er derfor også kjent som ''Rinnanbanden'', som også var et betegnelse Rinnan selv brukte. Mellom 50 og 60 angivere var knyttet til gruppa. Flere medlemmer av avdelingen ble dømt til døden under [[rettsoppgjøret]]. Navnet ''Lola'' skal Rinnan ha brukt som sitt dekknavn allerede fra 1940, men i mars 1942 ble det navnet da Sonderabteilung Lola formelt ble opprettet innen Sicherheitsdienst og etter hvert ble Rinnan tildelt den laveste offisersgrad i SS som [[SS-Untersturmführer]] (fenrik). | <onlyinclude>{{thumb|Rinnanbanden rettsalen.png|30 av gruppens gjenværende medlemmer for [[Frostating lagmannsrett]] med domsavsigelse 20. september 1946 (klikk på bildet for navn på den enkelte).|Per Renbjør/[[Levanger fotomuseum]]}} | ||
'''[[Sonderabteilung Lola]]''' («Underavdeling Lola») var en spesialavdeling i [[Sicherheitsdienst]] i [[Trondheim]], i nært samarbeid med [[Gestapo]], med infiltrasjon og opprulling av [[motstandsbevegelsen]] som viktigste oppgave og informere Gestapo om politiske motstandere. Gruppa ble ledet av [[Henry Rinnan]], og er derfor også kjent som ''Rinnanbanden'', som også var et betegnelse Rinnan selv brukte. Mellom 50 og 60 angivere var knyttet til gruppa. Flere medlemmer av avdelingen ble dømt til døden under [[rettsoppgjøret]]. Navnet ''Lola'' skal Rinnan ha brukt som sitt dekknavn allerede fra 1940, men i mars 1942 ble det navnet da Sonderabteilung Lola formelt ble opprettet innen Sicherheitsdienst, og etter hvert ble Rinnan tildelt den laveste offisersgrad i SS som [[SS-Untersturmführer]] (fenrik).</onlyinclude> | |||
==Opprettelsen== | ==Opprettelsen== | ||
{{thumb|SDmerke.jpg|Gruppen var fra mars 1942 en del av [[Sicherheitsdienst]], og Rinnan fikk graden SS-Untersturmführer, som tilsvarer laveste offisersgrad (fenrik)|}} | {{thumb|SDmerke.jpg|Gruppen var fra mars 1942 en del av [[Sicherheitsdienst]], og Rinnan fikk graden SS-Untersturmführer, som tilsvarer laveste offisersgrad (fenrik)|}} | ||
Rinnanbandens historie startet med Rinnans agentvirksomhet fra 1940 og utover. I krigens første dager var Rinnan i norsk tjeneste; han meldte seg til [[Hæren]] og var med i krigsoperasjonene i [[Nord-Trøndelag]] fram til kapitulasjonen. | Rinnanbandens historie startet med Rinnans agentvirksomhet fra 1940 og utover. I krigens første dager var Rinnan i norsk tjeneste; han meldte seg til [[Hæren]] og var med i krigsoperasjonene i [[Nord-Trøndelag]] fram til kapitulasjonen. Han var sjåfør og kjørte norske styrker i april-mai 1940. Rinnan kjente nærområdene godt og hadde en enorm hukommelse. | ||
På forsommeren 1940 kom han imidlertid i kontakt med [[Gerhard Stübs]], som var leder for Gestapo i Trondheim, og 27. juni 1940 ansatte Stübs Rinnan som betalt agent.<ref>Vaale, 2004 s. 93.</ref> Blant Rinnans oppgaver var å kartlegge våpenlagre i Trøndelag og på Møre for 100 kroner per uke, en klekkelig betaling etter tidens forhold. Høsten 1941 greide han å bli opptatt i en illegal organisasjon i Trondheim og sørget for at 50–60 personer ble arrestert. | På forsommeren 1940 kom han imidlertid i kontakt med [[Gerhard Stübs]], som var leder for Gestapo i Trondheim, og 27. juni 1940 ansatte Stübs Rinnan som betalt agent.<ref>Vaale, 2004 s. 93.</ref> Blant Rinnans oppgaver var å kartlegge våpenlagre i Trøndelag og på Møre for 100 kroner per uke, en klekkelig betaling etter tidens forhold. Høsten 1941 greide han å bli opptatt i en illegal organisasjon i Trondheim og sørget for at 50–60 personer ble arrestert. | ||
| Linje 10: | Linje 11: | ||
Det første året leverte han og rapporter om politiske forhold i [[Trøndelag]] og [[Møre og Romsdal]]. Etter angrepet på [[Sovjetunionen]] sommeren 1941 forsøkte Rinnan å melde seg til tjeneste i [[Waffen-SS]], men han ble i stedet tatt opp som etterretningsaspirant. | Det første året leverte han og rapporter om politiske forhold i [[Trøndelag]] og [[Møre og Romsdal]]. Etter angrepet på [[Sovjetunionen]] sommeren 1941 forsøkte Rinnan å melde seg til tjeneste i [[Waffen-SS]], men han ble i stedet tatt opp som etterretningsaspirant. | ||
Vinteren 1942 fikk Rinnan i oppdrag å avdekke hvem som stod bak flyktningetransportene fra Ålesund til London. | == Forløper: infiltering av Nordsjøfarten == | ||
{{thumb|Dahls-kafe.jpg|Brakka med [[J. Dahls kafé]] og frisørsalong på [[Steinkjersannan]].}} | |||
Vinteren 1942 fikk Rinnan i oppdrag å avdekke hvem som stod bak flyktningetransportene fra Ålesund til London. En kveld midt i januar 1942 arrangerte [[Nasjonal Samling]] juletrefest på [[J. Dahls kafé]] på [[Steinkjersannan]] i [[Steinkjer]]. Under denne vervet Rinnan de to første agentene sine, [[Ingvar Aalberg]] og [[Bjarne Jenshus]]. Samme kveld møtte han også [[Ragnhild Strøm]] som skulle bli det første kvinnelige medlemmet av Rinnans gruppe. | |||
De tre fra Dahls kafé i Steinkjer gikk sammen på å infiltrere [[Nordsjøfarten]] til [[De britiske øyer]] fra Ålesund, ved at Rinnan, Aalberg og Jenshus ga seg ut for å være motstandsmenn og fikk innpass i en gruppe flyktinger, mens Ragnhild Strøm var kurer. | |||
Oppdraget ble løst til det tyske sikkerhetspolitiets tilfredshet. 43 nordmenn ble arrestert og 20 av dem skutt. Rinnan begynte da å ha underagenter i sin tjeneste og bygget opp en organisasjon. Det var dette som ble til Sonderabteilung Lola, som i mars 1942 ble en del av den tyske sikkerhetstjenesten i Trondheim.<ref>Vaale 2004, s. 94. Se også Pryser, 2001 ss. 253 ff.</ref> | |||
==Virksomhet og metoder== | ==Virksomhet og metoder== | ||
| Linje 17: | Linje 24: | ||
En av Rinnanbandens viktigste metoder var å infiltrere motstandsnettverk. Ofte ble det brukt provokatører som organiserte eller oppfordret til motstandshandlinger for å lokke fram motstandsfolk. Når man visste nok til å rulle opp et nettverk, ble motstandsfolk arrestert og avhørt. | En av Rinnanbandens viktigste metoder var å infiltrere motstandsnettverk. Ofte ble det brukt provokatører som organiserte eller oppfordret til motstandshandlinger for å lokke fram motstandsfolk. Når man visste nok til å rulle opp et nettverk, ble motstandsfolk arrestert og avhørt. | ||
I løpet av vinteren 1943 ble det en endringer i arbeidsmåten til Sonderabteilung Lola. Fram til dette tidspunktet | I løpet av vinteren 1943 ble det en endringer i arbeidsmåten til Sonderabteilung Lola. Fram til dette tidspunktet måtte Rinnan rapportere motstandsfolk til sine Gestapo-kontakter, [[Walter Gemmecke]] og [[Gerhard Flesch]]. Men fra da av gikk gruppen over fra å være et etterretningsbyrå som avdekket motstandsvirksomhet ved å infiltere og til dels organisere motstandsarbeid, som Rinnan kalte «spill i den negative sektor», til aktiv forhørsvirksomhet, som fra februar 1943 inkluderte aksjonsvirksomhet og såkalte «skjerpte avhør», det tyske sikkerhetspolitiets kodeord for [[tortur]]. | ||
{{thumb|Jonsvannsveien 46.png|«Haus Gitta», Jonsvannsveien 46.|Per Renbjør/[[Levanger fotomuseum]]|1945–1946}} | {{thumb|Jonsvannsveien 46.png|«Haus Gitta», Jonsvannsveien 46.|Per Renbjør/[[Levanger fotomuseum]]|1945–1946}} | ||
Samtidig ble det en stor økning av antall agenter i gruppen, og mange av disse var rekruttert blant tidligere [[frontkjempere]] som hadde kommet hjem til arbeidsledighet og desillusjonerte etter en fronttjeneste som ikke var som forventet og brudte løfter fra NS-myndighetene. | Samtidig ble det en stor økning av antall agenter i gruppen, og mange av disse var rekruttert blant tidligere [[frontkjempere]] som hadde kommet hjem til arbeidsledighet og var desillusjonerte etter en fronttjeneste som ikke var som forventet og brudte løfter fra NS-myndighetene. | ||
Rinnan deltok selv aktivt i avhør og tortur i bandens tilholdssted, en villa i [[Jonsvannsveien (Trondheim)|Jonsvannsveien]] 46 som ble rekvirert i september 1943, og som på folkemunne etter krigen ble kalt «Bandeklosteret». Egentlig var «Bandeklosteret» bandens eget navn på et rom i kjelleren der det den siste vinteren var innredet en bodega med bardisk. I dette lokalet ble det gjennomført grov mishandling og [[tortur]] av flere hundre nordmenn.<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article2131356.ece Aftenposten – artikkel om Henry Rinnan]</ref> Huset offisielle navn var «Haus Gitta», som det også sto på et skilt | Rinnan deltok selv aktivt i avhør og tortur i bandens tilholdssted, en villa i [[Jonsvannsveien (Trondheim)|Jonsvannsveien]] 46 som ble rekvirert i september 1943, og som på folkemunne etter krigen ble kalt «Bandeklosteret». Egentlig var «Bandeklosteret» bandens eget navn på et rom i kjelleren der det den siste vinteren var innredet en bodega med bardisk. I dette lokalet ble det gjennomført grov mishandling og [[tortur]] av flere hundre nordmenn.<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article2131356.ece Aftenposten – artikkel om Henry Rinnan]</ref> Huset offisielle navn var «Haus Gitta», som det også sto på et skilt som ble satt opp utenfor. | ||
Rinnanbanden ble berykta for sin utstrakte bruk av tortur, som førte til flere dødsfall og at flere fikk uhelbredelige skader på kropp og sinn. Dokumentene fra rettsoppgjøret avslører grusomme detaljer om torturen. Et eksempel fra saken til [[Hans Birger Egeberg]], som ble dømt til døden kan nevnes: Under mishandling av en motstandsmann i mars 1945 foregikk det mishandling i 36 sammenhengende timer, med slag, pisking og spark. Offeret ble tvunget til å rulle seg i knust glass. Egeberg svidde på et tidspunkt inn et hakekors på ryggen hans med ei oppvarma ildrake.<ref>Vaale, 2004 s. 74</ref>. Dette er bare et av mange eksempler, og dessverre er det representativt for den behandling Rinnanbanden utsatte mennesker for. | Rinnanbanden ble berykta for sin utstrakte bruk av tortur, som førte til flere dødsfall og at flere fikk uhelbredelige skader på kropp og sinn. Dokumentene fra rettsoppgjøret avslører grusomme detaljer om torturen. Et eksempel fra saken til [[Hans Birger Egeberg]], som ble dømt til døden kan nevnes: Under mishandling av en motstandsmann i mars 1945 foregikk det mishandling i 36 sammenhengende timer, med slag, pisking og spark. Offeret ble tvunget til å rulle seg i knust glass. Egeberg svidde på et tidspunkt inn et hakekors på ryggen hans med ei oppvarma ildrake.<ref>Vaale, 2004 s. 74</ref>. Dette er bare et av mange eksempler, og dessverre er det representativt for den behandling Rinnanbanden utsatte mennesker for. | ||
| Linje 28: | Linje 35: | ||
== Sentrale adresser == | == Sentrale adresser == | ||
{{thumb|Playtime Trondheim.jpg|Gruppen etablerte seg først i andre etasje i Brattørgata 12, huset var rekvirert jødisk eiendom og eieren [[David Isaksen (1898–1942)|David Isaksen]] var henrettet.|Trondheim byarkiv/Flickr|1981}} | |||
Gruppa hadde hovedkvarter ulike steder i [[Trondheim]], og var aktiv i hele [[Midt-Norge]] og på [[Helgeland]]. Rinnan ønsket å utvide aktiviteten til [[Bergen]], men ble stoppet av det tyske sikkerhetspolitiet.<ref>''Norsk krigsleksikon'', s. 357.</ref> | Gruppa hadde hovedkvarter ulike steder i [[Trondheim]], og var aktiv i hele [[Midt-Norge]] og på [[Helgeland]]. Rinnan ønsket å utvide aktiviteten til [[Bergen]], men ble stoppet av det tyske sikkerhetspolitiet.<ref>''Norsk krigsleksikon'', s. 357.</ref> | ||
=== Hovedkvarter === | |||
* [[Landstads vei (Trondheim)|Landstads vei]] 1, august 1940 til mai 1945, bolig for Rinnan | * [[Landstads vei (Trondheim)|Landstads vei]] 1, august 1940 til mai 1945, bolig for Rinnan | ||
* [[Brattørgata]] 12 b, mars 1942 - februar 1943, hovedkvarter og dekkadresse | * [[Brattørgata]] 12 b, mars 1942 - februar 1943, hovedkvarter og dekkadresse | ||
* [[Fjordgata (Trondheim)|Fjordgata]] 19, våren 1942 - februar 1943 | * [[Fjordgata (Trondheim)|Fjordgata]] 19, våren 1942 - februar 1943 | ||
* [[Gamle Åsvei (Trondheim)|Gamle Åsvei]] 48, februar - mars 1943 | * [[Gamle Åsvei (Trondheim)|Gamle Åsvei]] 48, februar - mars 1943 | ||
* [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]] 37, april - september 1943 | * [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]] 37, april - september 1943 | ||
* [[Jonsvannsveien (Trondheim)|Jonsvannsveien]] 46, september 1943 - mai 1945, hovedkvarter | * [[Jonsvannsveien (Trondheim)|Jonsvannsveien]] 46, september 1943 - mai 1945 | ||
=== Dekkadresser === | |||
* [[Brattørgata]] 12 b, mars 1942 - februar 1943, hovedkvarter og dekkadresse | |||
* [[Erling Skakkes gate (Trondheim)|Erling Skakkes gate]] 52, juni - desember 1942, [[Kitty Grande|Kitty Lorange]]s leilighet | |||
* [[Innherredsveien]] 125, oktober 1942 - våren 1943, [[Olga Marie Sørensen]]s hus | |||
* [[Olav Tryggvasons gate (Trondheim)|Olav Tryggvasons gate]] 1, sommeren 1943 - mai 1945, kamuflert forretningsvirksomhet | |||
* [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]] 16, høsten 1942 - mai 1945 | |||
==Rettsoppgjøret== | ==Rettsoppgjøret== | ||
{{thumb|Henry Rinnan framstilling.png|Framstilling av [[Henry Rinnan]] for [[Frostating lagmannsrett]] i forbindelse med [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret]].|Schrøder/Justismuseet|1945}} | {{thumb|Henry Rinnan framstilling.png|Framstilling av [[Henry Rinnan]] for [[Frostating lagmannsrett]] i forbindelse med [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret]].|Schrøder/[[Justismuseet]]|1945}} | ||
{{Utdypende artikkel|Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig}} | {{Utdypende artikkel|Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig}} | ||
Før [[frigjøringen 1945|frigjøringen]] i [[1945]] fikk gruppas medlemmer varsel om at de måtte rømme Trondheim med en gang kapitulasjonen ble offentlig. De siste dagene ble en rekke dokumenter og agentrapporter brent i peisen i Jonsvannsveien. Ved midnatt 7. mai reiste fire biler fra Jonsvannsveien 46 og inn i [[Verdalen]]. De hadde tatt med seg de to gislene Magnus Caspersen og Ingeborg Holm. Begge hadde blitt torturert i Jonsvannsveien. | |||
Etter to netter, 10. mai, greide Caspersen å rømme og fant veien tilbake til folk, og samme dag ble gruppen splittet i flere mindre grupper, hvor noen tidlig ble arrestert. Dolmen og Schjevik valgte en annen fluktrute og ble 12. mai drept av en håndgranat på [[Inderøy]]. Det er i ettertid uklart om dette var et uhell eller intendert. Rinnan flyktet innover i Verdalsfjellene, til dels til fots, sammen med Dundas og fire andre, og ble tatt igjen av hjemmefrontsmenn og norske politisoldater på vei østover mot Flysetra og overga seg 14. mai omkring halvannen mil fra [[Riksgrensen|svenskegrensa]]. Den siste gruppa ble arrestert i samme området dagen etter. Gruppa var beryktet og forhatt, og det ble lagt stor vekt på å finne medlemmene så de kunne stilles for retten. | |||
Rettssakene mot bandemedlemmene foregikk i flere omganger. [[Hans Birger Egeberg]]s sak ble ført først, nærmest som en prøvesak. [[Frostating lagmannsrett]] dømte ham den 15. august 1945 til livsvarig fengsel for grov tortur. Det var dissens om dommen; to av rettens medlemmer stemte for dødsstraff. Det ble sterke reaksjoner på at han ikke fikk en dødsdom, for under rettforhandlingene hadde det blitt klart at Egeberg var en av de mest aktive i den grove torturen banden sto bak. Den 20. september 1945 ble dommen skjerpet av [[Høyesterett]]. Egebergs benådingssøknad ble avslått, og han ble henrettet ved skyting den 3. oktober 1945 på [[Kristiansten festning]].<ref>Vaale, 2004 ss. 74-76.</ref> | Rettssakene mot bandemedlemmene foregikk i flere omganger. [[Hans Birger Egeberg]]s sak ble ført først, nærmest som en prøvesak. [[Frostating lagmannsrett]] dømte ham den 15. august 1945 til livsvarig fengsel for grov tortur. Det var dissens om dommen; to av rettens medlemmer stemte for dødsstraff. Det ble sterke reaksjoner på at han ikke fikk en dødsdom, for under rettforhandlingene hadde det blitt klart at Egeberg var en av de mest aktive i den grove torturen banden sto bak. Den 20. september 1945 ble dommen skjerpet av [[Høyesterett]]. Egebergs benådingssøknad ble avslått, og han ble henrettet ved skyting den 3. oktober 1945 på [[Kristiansten festning]].<ref>Vaale, 2004 ss. 74-76.</ref> | ||
Den største prosessen omfattet tredve medlemmer, deriblant Henry Rinnan, startet 30. april 1946 med domsavsigelse 20. og 21. september 1946. En annen stor sak, med tretten tiltalte, fulgte våren 1947. Det var også noen separate rettssaker som ble ført. Totalt var det omkring 70 personer som var medlem av banden i løpet av okkupasjonsårene, men flere av disse var døde før rettsoppgjøret. | Den største prosessen omfattet tredve medlemmer, deriblant Henry Rinnan, startet 30. april 1946 med domsavsigelse 20. og 21. september 1946. Aktor i denne saken var senere statsminister og utenriksminister [[John Lyng]]. En annen stor sak, med tretten tiltalte, fulgte våren 1947. Det var også noen separate rettssaker som ble ført. Totalt var det omkring 70 personer som var medlem av banden i løpet av okkupasjonsårene, men flere av disse var døde før rettsoppgjøret. | ||
58 medlemmer ble domfelt under oppgjøret. Av disse fikk tolv dødsdom, hvorav to ble omgjort til livsvarig fengsel. Elleve av dødsdommene ble felt i hovedprosessen, mens Egeberg som nevnt over ble dømt til døden tidligere. Elleve personer fikk livstids fengsel, inkludert de to som opprinnelig ble dømt til døden. De andre fikk fengselsstraffer på mellom seks måneder og ni år. | 58 medlemmer ble domfelt under oppgjøret. Av disse fikk tolv dødsdom, hvorav to ble omgjort til livsvarig fengsel. Elleve av dødsdommene ble felt i hovedprosessen, mens Egeberg som nevnt over ble dømt til døden tidligere. Elleve personer fikk livstids fengsel, inkludert de to som opprinnelig ble dømt til døden. De andre fikk fengselsstraffer på mellom seks måneder og ni år. | ||
| Linje 52: | Linje 70: | ||
Totalt var rundt 70 personer i perioder tilknyttet Rinnanbanden i løpet av den tiden gruppa eksisterte. Dette omfatter både kjernemedlemmer og betalte agenter med tilknytning over kortere tid. Det var stor gjennomtrekk, og det var trolig ikke på noe tidspunkt mer enn rett i overkant av 30 personer som var tilknyttet banden. | Totalt var rundt 70 personer i perioder tilknyttet Rinnanbanden i løpet av den tiden gruppa eksisterte. Dette omfatter både kjernemedlemmer og betalte agenter med tilknytning over kortere tid. Det var stor gjennomtrekk, og det var trolig ikke på noe tidspunkt mer enn rett i overkant av 30 personer som var tilknyttet banden. | ||
Følgende medlemmer av Rinnanbanden ble domfelt i rettssaker i 1945<ref>[http://rinnanbanden.no/?s=Hans%20Egeberg Hans Egeberg på rinnanbanden.no]</ref>, 1946 og 1947, døde før rettsoppgjøret, eller er nevnt i kilder om Rinnanbanden.<ref> | Følgende medlemmer av Rinnanbanden ble domfelt i rettssaker i 1945<ref>[http://rinnanbanden.no/?s=Hans%20Egeberg Hans Egeberg på rinnanbanden.no]</ref>, 1946 og 1947, døde før rettsoppgjøret, eller er nevnt i kilder om Rinnanbanden.<ref>{{Lind Rinnan 2011}}, side 306-311</ref><ref>[[Idar Lind]]:[http://rinnanbanden.no Rinnanbanden]</ref><ref name="veum">{{Kilde bok|forfatter=[[Eirik Veum]]|tittel=Nådeløse nordmenn - Gestapo|utgivelsesår=2014|forlag=[[Kagge Forlag]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=978-82-489-1507-2|side=762-798}}</ref> | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|- | |- | ||
| Linje 62: | Linje 80: | ||
! Bilde | ! Bilde | ||
|- | |- | ||
|Arentz, Marie ||1919-1945 || mai 1942-våren 1943 || ||Senere [[frontsøster]], drept av Dolmen/Rinnan/Grøtte/Randahl i [[Jonsvannsveien (Trondheim)|Jonsvannsveien]] 46 26. april 1945 || [[Fil:Marie Arentz.jpg| | |[[Marie Arentz (1919–1945)|Arentz, Marie]] ||1919-1945 || mai 1942-våren 1943 || || Fra Skaun. Kontormedarbeider. Senere [[frontsøster]], fungerte som kurer da Rinnanbanden blant annet infiltrerte Nordsjøfarten til De britiske øyer fra Ålesund. Ble også sendt på agentoppdrag for å knytte kontakter med folk tilknyttet hjemmefronten. Hun hadde etterhvert en økende motvilje til arbeidet og ble drept av [[Karl Dolmen|Dolmen]]/Rinnan/Grøtte/Randahl i [[Jonsvannsveien (Trondheim)|Jonsvannsveien]] 46 26. april 1945 da hun og mannen Bjørn Bjørnebo prøvde rømme fra Rinnanbanden over til Sverige. ||[[Fil:Marie Arentz.jpg|120px]] | ||
|- | |||
|Aune, Alf Nilsen ||1911-? || nov 1944-mai 1945 ||12 år || Fra Oslo. Mekaniker. Vervet seg som [[frontkjemper]] i 1942 i [[SS-Skijegerbataljon Norge]]. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 21. Ble løslatt ved Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 8. november 1950. || [[Fil:Alf Nilsen Aune.png|120px]] | |||
|- | |||
|[[Mary Baadsvik|Baadsvik, Mary Emilie]] || 1919-2005 || to/tre mnd høst 1944 ||3 år || Fra Levanger. Sykepleier. Dekknavn: «Rosa». Var på et par agentreiser, begge mindre vellykkede. Ble frontsøster for Deutsche Rote Kreuz, løslatt 12. januar 1949. || [[Fil: Mary Baadsvik.jpg|120px]] | |||
|- | |- | ||
| | |[[Per Fredrik Bergeen|Bergeen, Per Fredrik]] ||1919-1947 || april/mai 1944-mai 1945 ||dødsdom ||Fra Oslo. Sjåfør. Vervet seg som frontkjemper i 1941 til [[Den norske legion]]. Domfelt for blant annet legemsbeskadigelse, legemsbeskadigelse med farlig redskap og medvirkning til drap, til døden. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 18. Henrettet [[12. juli]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]. || [[Fil:Per Fredrik Bergeen.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |Bjerkan, Odd Ivan ||1917-1978 || des 1944-mai 1945 ||9 år || Fra Kristiansund. Forhenværende sjømann, så lagerarbeider. Ble frontkjemper i [[SS-Skijegerbataljon Norge]]. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 27. Ble løslatt fra [[Ilebu fengsel]] 13. desember 1949. || [[Fil:Odd Ivan Bjerkan.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |Borgan, Joralf ||1918-1944 || juni/juli 1943 || ||Fra Vikna. Gårdsbestyrer. Ble likvidert pga. en intern opposisjon mot Rinnan. Ble skutt seks ganger og lagt i en sekk og dumpet i sjøen ved Trolla utenfor Trondheim den 18. juli 1944 av Rinnan/[[Karl Dolmen|Dolmen]]/Hoff.<ref>Skarsem, Øyvind og Flyum Ola: ''Rinnanjævel'', side 31-32, Aschehoug 2011, ISBN 978-82-03-29319-1</ref>|| | ||
|- | |- | ||
| | |Carlson, Marvin ||1920-? || jan 1945-mars 1945 || 4,5 år || Fra Haugesund. Sjømann. Vervet seg som frontkjemper til [[Den norske legion]] i juli 1941. Utførte angiverier til det tyske sikkerhetspolitiet. Domfelt i Trondheim byrett 24.02.1947 og sonet fra 18.03.1947 og ble løslatt ved Innherad tvangsarbeidsleir den 09.06.1948.|| | ||
|- | |- | ||
| | |[[Karl Dolmen|Dolmen, Karl]] ||1923-1945 || mai 1942-mai 1945 || ||Fra Trondheim. Verkstedmekaniker. Vervet seg til frontkjemper i [[Den norske legion]] og i ''[[Kriegsmarine]]''. Døde av en mest sannsynlig selvforskyldt håndgranat sammen med sin forlovede [[Ingeborg Schjevik]] under flukt 12. mai 1945.|| [[Fil:Karl Dolmen.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|[[ | |[[Gunlaug Julie Dundas|Dundas, Gunlaug Julie]] || 1923-1978 || Ikke ansatt || 2 1/2 år || Fra Andøya. Kontormedarbeider. Ble ikke dømt som lønnet ansatt, Rinnans kjæreste des 1944-mai 1945. Hun var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 29. Løslatt fra Bredtveit fengsel 13. februar 1947. Flyttet senere til Canada hvor hun døde i 1978. || [[Fil:Gunlaug Julie Dundas2.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |[[Hans Birger Egeberg|Egeberg, Hans Birger]] ||1912-1945 || okt/nov 1944-mai 1945 ||dødsdom || Fra Oslo. Utdannet hattemaker i Paris. Ble frontkjemper i [[Den norske legion]] sommeren 1941. Ble senere overført til [[SS-Fallschirmjägerbataillon 500]] som fallskjermjeger. Egeberg deltok i flere aksjoner og mishandlinger. Ble som førstemann ut dømt av høyesterett 20.09.1945 for blant annet legemsbeskadigelse, legemsbeskadigelse med farlig redskap og grov legemsbeskadigelse, til døden. Egeberg var den første i gruppen som ble henrettet [[4. oktober]] [[1945]] på [[Kristiansten festning]]. || [[Fil:Hans_Egeberg.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |Eldøen, Arne ||1921-1990 || des 1943-vår 1944 ||10 år || Fra Stavanger. Gartner. Ble frontkjemper i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]]. Startet soning i [[Akershus landsfengsel]] 3. august 1947, uklart når løslatt. || [[Fil:Arne Eldøen.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|Eldøen, | |Eldøen, Ingrid Bjørgum||1920-1990 || mai 1943-juli 1944 ||9 år || Fra Trondheim. Husmor. Medlem av Nasjonal Samling fra før krigsutbruddet, fornyet medlemskapet etter 09.04.1940. Domfelt i Frostating lagmannsrett 08.03.1947 og sonestart er uklart, men hun ble løslatt fra [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit kvinnefengsel]] 3. september 1949. || [[Fil:Ingrid Eldøen.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |[[Per Asbjørn Erstad|Erstad, Per Asbjørn]] || 1918-1998 || mai 1944-mai 1945 ||20 år || Fra Langesund. Lærer og resepsjonist. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 28. Erstad sonet fra 3. august 1947 og ble løslatt fra [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] 28. mars 1952.|| [[Fil:Per Asbjørn Erstad.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |Foosnæs, Gunvor Woldmo ||1925-1975 || mar/apr-sommer 1944 || 1 år betinget || Fra Rørvik. Utførte kurerreiser til Vestnes, Brønnøysund, Smøla, Verdal og Røros. Domfelt til 1 år betinget dom. || [[Fil:Gunvor Foosnæs.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |[[Ivar Grande|Grande, Ivar]] || 1911-1944 || mai 1942-des 1944 || || Fra Vikna. Politimann. Nestkommanderende og en av de første medlemmene. Var gift med Kitty Margrete Grande forsommeren 1944. Grande vervet flere nordmenn som agenter til tjeneste for sikkerhetspolitiet i Ålesund. Han var overalt i organisasjonen, både når det gjaldt det planmessige, men også når det var langvarige forhør og tortureringer som fant sted. [[Likvideringer under andre verdenskrig|Likvidert]] av [[Hjemmefronten]] i [[Ålesund]] 11. desember [[1944]]. Gift med Kitty Grande. || [[Fil:Ivar Grande.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|[[ | |[[Kitty Grande|Grande, Kitty Margrete]] ||1919-1999 || juni-des 1942 || 20 år || Fra Strinda. Husmor. Datter av Olga Marie Sørensen. Hun gjennomførte mange agentoppdrag og leiligheten hennes i Erling Skakkes gate 52 ble brukt når Henry Rinnan hadde møter med negative agenter. 3. juni 1944 giftet Kitty Lorange seg med Ivar Grande i Nidarosdomen. 11. desember 1944 ble hun enke da Grande ble likvidert av Hjemmefronten i Ålesund. Da var hun gravid. Hun var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 6. Sonet fra 4. august 1947 og ble løslatt fra [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit kvinnefengsel]] 26. mai 1951. Hun flyttet senere til Sverige og ble gift med en franskmann. || [[Fil:Kitty Grande.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |Grøtte, Harald ||1920-1947 || jan 1944-mai 1945 || dødsdom || Fra Trondheim. Maler. Vervet seg som frontkjemper i [[Den norske legion]] høsten 1941. Grøtte var sentral i mange av tortureringene og på sin nummerlapp under rettssaken tegnet han et norsk flagg med et hakekors på. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 24. Domfelt for legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med medvirkning til drap, til døden. Henrettet [[12. juli]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]. || [[Fil:Harald Grøtte.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |Halse, Dyre Wisløff || 1919-1994 || juli/aug 1943 og vår-høst 1944 || 7 år || Fra Trondheim. Ingeniør. Vervet seg som frontkjemper i [[Den norske legion]]. Domfelt 8. mars 1947 for blant annet mishandling og legemsbeskadigelse. Løslatt fra [[Innherad tvangsarbeidsleir]] 22. januar 1949. || [[Fil:Dyre Halse.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |Hamrum, Olaus Peter Salberg || 1915-1947 || okt 1943-mai 1945|| dødsdom ||Fra Steinkjer. Kjøpmann og daglig leder. Hamrum var sentral i mange av tortureringene som fant sted. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 12. Dømt for blant annet legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap til døden. Henrettet [[12. juli]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]. || [[Fil:Olaus Peter Salberg Hamrum.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |Haugan, Martin ||1878-1961 || nov 1944-mai 1945 ||10 år || Fra Verran. Kommisianer. Domfelt ved Frostating lagmannsrett 08.03.1947. Løslatt fra [[Ilebu fengsel]] 27. august 1949. || [[Fil:Martin Haugan.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |Hjulstad, Johannes ||1914-1988 || kort periode des 1941 ||7 år || Fra Inderøy. Ble frontkjemper i [[Den norske legion]] januar 1942. Løslatt fra Hustad tvangsarbeidsleir 19. april 1949.|| | ||
|- | |- | ||
| | |Hoff, Finn || 1922-1945 || sommeren 1943 || || Fra Trondheim. Verkstedsmekaniker. Ble frontkjemper i [[Den norske legion]]. Begikk selvmord etter at han var med på henrettelsene under Vikna-affæren, selvmordet fant sted 1. januar 1945. || [[Fil:Finn Hoff.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | | Harry Arnfinn Hofstad |Hofstad, Harry Arnfinn || 1919-1947 || mai 1943-mai 1945 || dødsdom || Fra Trondheim. Mekaniker. Medlem av Nasjonal Samling allerede før krigsutbruddet. Fornyet medlemskapet i oktober 1940. Vervet seg som frontkjemper i [[Den norske legion]] juli 1941. Hofstad var sentral i mange av tortureringene som fant sted. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 19. Domfelt for blant annet medvirkning til drap, legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap, til døden. Han ble henrettet [[12. juli]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]. || [[Fil:Harry Hofstad.jpeg|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |Holm, Sigurd || 1924-1978 || kort periode apr 1945 || 2 1/2 år || Fra Trondheim. Vervet seg som frontkjemper i [[SS-Skijegerbataljon Norge]]. Løslatt fra [[Innherad tvangsarbeidsleir]] 5. januar 1949. || [[Fil: Sigurd Holm.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |[[Bjarne Jenshus|Jenshus, Bjarne Konrad]] ||1907-1947 || jan/feb–okt 1942 || dødsdom || Fra Beitstad. Gartner. Tjenestegjorde som kostabel i Statspolitiet i Trondheim fra 4. november 1942. Deltok i flere aksjoner. En av dem var aksjonen mot flyktningtrafikken fra Sunnmøre til England. Sammen med Ingvar Aalberg infiltrerte han en gruppe flyktninger i Ålesund, mens Ragnhild Strøm fungerte som kurer. 52 personer ble arresterte, 22 av disse døde i fangenskap. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 3. Henrettet [[12. juli]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]. || [[Fil:Bjarne Jenshus.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |Johansen, Sverre Bernhard || 1903-1952 || årsskiftet 1944/45-mai 1945 || 4 1/2 år || Fra Trondheim. Kontormedarbeider. Tjenestegjorde i ''[[Kriegsmarine]]''. Dommen omgjort til betinget etter 489 dager i varetekt. || | ||
|- | |- | ||
|Johansen, | |Johansen, Thorbjørn Birger Johan || 1915-1981 || okt/nov 1944-mai 1945 || 5 år || Fra Trondheim. Kontormedarbeider. Vervet seg som frontkjemper til 2. SS-Politikompani i mars 1943. Flyktet til Sverige før frigjøringen i 1945, ble arrestert i København, arrestert 7. august 1948. Løslatt fra Sem fengsel 16.12.1950 || | ||
|- | |- | ||
| | |Karlsen, Johannes || 1901-? || høst 1942-mai 1943 || 15 år || Fra Levanger. Sjåfør. Kom på kant med Rinnan og rømte til Sverige med familien sin i mai 1943 og var der til mai 1945. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 9. Sonet på [[Ilebu fengsel|Ilebu]] til løslatt den 17. mai 1949. || [[Fil:Johannes Karlsen.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |Kleve, Solveig || 1912-1998 || februar 1943-mai 1945 ||8 år || Fra Molde. Kontormedarbeider. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 20. Sonet i [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit kvinnefengsel]] 31. mai 1947 til 27. juni 1949. || [[Fil:Solveig Kleve.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |Kristensen, Bjarne || 1897-1942 || fra mai 1942 || || Fra Stavanger. Anleggsarbeider. Vervet seg til frontkjemper i [[Den norske legion]]. Kristensen hadde kommet på kant med flere av medlemmene i gjengen, og Rinnan ble redd for at han skulle stikke av. Han ble derfor likvidert av [[Ivar Grande|Grande]]/[[Karl Dolmen|Dolmen]]/[[Arild Hjulstad Østby|Østby]] 26. desember 1942. || | ||
|- | |- | ||
| | |[[Trond Jardar Kvaale|Kvaale, Trond Jardar]] ||1921-2008 || juli 1943-mai 1945 || livstid || Fra Namsos. Politimann. Vervet seg som frontkjemper i [[Den norske legion]]. Kvaale var også i 1. SS-Politkompani, etterhvert var det avgårde til [[Leningrad]] hvor Kvaale var 1. maskingeværskytter. Da han kom tilbake til Norge i 1943 var han preget av krigstraumer som igjen medførte et stort alkoholmisbruk. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 25. Domfelt for blant annet legemsbeskadigelse, legemsbeskadigelse med farlig redskap og uaktsomt drap. Sonet på [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] fra 16. desember 1946-13. desember 1952. Han deltok i en TV-produksjon mot slutten av sitt liv, og oppga under dette at han angret sterkt på sin deltagelse i Rinnangruppen. Kvaale valgte selv å avslutte livet den 02.08.2008 som 86-åring. || [[Fil:Trond Jardar Kvaale.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |Lerfald, Einar || 1917-1998 || sommer-des 1942 || livstid || Fra Steinkjer. Løsarbeider. Bror av Inga Lerfald. Senere [[Sicherheitsdienst|SD-agent]] utenfor gruppen. Rømte til Sverige juni 1944. Domfelt for blant annet mishandling, legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap. Sonet fra 17. november 1954 og ble løslatt fra [[Botsfengselet]] 1. desember 1954. || | ||
|- | |- | ||
|Lerfald, | |[[Inga Lerfald|Lerfald, Inga]] || 1921-1967 || mars 1942-mai 1945|| livstid || Fra Steinkjer. Kontordame og hushjelp. I mai 1942 fikk hun sitt første oppdrag som agent i felten. Hun og Ingeborg Schjevik skulle ut å utforske en sabotasjeaksjon mot Thamshavnbanen. Hun var den eneste kvinnen som var med sammenhengende fra mars 1942 til mai 1945. Aktiviteten i felten for hennes del ble trappet ned i løpet av 1943 og hun på opplæring som telegrafistinne. Hun var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 7. Løslatt fra [[Bredtveit kvinnefengsel]] 21. desember 1951. Avsluttet sitt eget liv med sin manns sønns salongrifle 13. oktober 1967, 46 år gammel. || [[Fil:Inga Lerfald.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |Lorentzen, Ruth Alstad || 1922-2000 || mars-mai 1944 || 8 mnd || Fra Trondheim. Aktiv i radikale Sentrum AUL, Gestapo trodde hun var kommunist, og hun ble satt på Falstad. Slapp fri mot å jobbe for Henry Rinnan en periode. Hun skaffet en del informasjon på 2 måneder før hun rømte til Sverige. Soningsforhold ikke kjent. || [[Fil: Ruth Lorentsen.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |[[Ildri Lund|Lund, Ildri]] || 1913-1992 || par måneder sommer 1942 || 1 år || Fra Eide. Serveringsdame. Var kontordame i Sonderabteilung Lola, samt var på en mindre vellykket agentreise til Orkanger. Var kjæreste med Ingvar Aalberg frem til krigens slutt og var sannsynligvis ikke klar over at han var gift og far til fire barn. Dømt til fengsel i 1 år i Trondheim byrett 15. oktober 1947. Soningsforhold er ikke kjent. || | ||
|- | |- | ||
| | |Lyngstad, Oswald William || 1922-2004 || nov 1943-mai 1945 || livstid || Fra Kristiansund. Student, telegrafist. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 15. Domfelt for blant annet legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap. Sonet ved [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] 22. november 1946 til 20. desember 1952. || [[Fil:Oswald William Lyngstad.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |Martinsen, Kaare || 1917-1991 || nov 1943-mai 1945 || livstid || Fra Trondheim. Vulkanisør. Vervet seg som frontkjemper i [[Den norske legion]] november 1941. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 22. Startet soning ved [[Akershus landsfengsel]] 3. august 1947, ikke kjent når han ble løslatt. || [[Fil:Kaare Martinsen.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |Mortensen, Morten || 1920-1997 || nov 1944-feb 1945 || 13 år || Fra Drammen. Politimann. Ble frontkjemper i [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]] i november 1941. Domfelt for blant annet trusler. Sonet fra 28. februar 1948 og løslatt fra [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] 16. desember 1950. || [[Fil:Morten Mortensen.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |Mære, Aksel Julius || 1897-1947 || mai 1942-mai 1945 || dødsdom || Fra Steinkjer. Jernbanearbeider og også jordbruksarbeider. Hadde kontakt med Henry Rinnan siden august 1940. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 5. Domfelt for blant annet legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap, til døden. Aksel Mære var sentral i mange av tortureringshendelsene som foregikk under forhørene. Henrettet [[12. juli]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]. || [[Fil:Aksel Julius Mære.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
|Mære, Torleif Ingvar || 1924-2004 || fra des 1943 ||5 år || Fra Steinkjer. Student. Domfelt ved Stjørdal og Verdal herredsrett 10.11.1947. Løslatt fra Hustad tvangsarbeidsleir 3. mai 1949. || [[Fil: Torleif Maere.jpeg|120px]] | |||
|- | |- | ||
| | |Nilsson, Marino Eilert || 1914-1942 || høst 1942 || || Fra Ålesund. Murer. Infiltrasjonsagent først for Gestapo og så Rinnan-banden. Hadde suksess med infiltrasjon av Englandsfarten, arrestasjoner for Gestapo og oppriving av Stein-organisasjonen i Bergen. Nilsson kom på kant med Rinnan og ble så oppfattet som en rival. Ble derfor likvidert av [[Karl Dolmen|Dolmen]]/[[Arild Hjulstad Østby|Østby]] 9. desember 1942. Året etter drapet ble Nilsson funnet på bunnen av Stornespiren i Ålesund slått ihjel og innpakket i en presenning. || | ||
|- | |- | ||
| | |Odding, Johan Håkon Martin|| 1900-1984 || mai 1943-årskiftet 1943/44 ||livstid || Fra Gildeskål. Selvstendig næringsdrivende/distriktssjef i forsikring. Domfelt ved Hålogaland lagmannsrett 19.03.1947 for blant annet ulovlig frihetsberøvelse. Påbegynt soning 6. januar 1954, løslatt fra [[Botsfengselet]] 2. november 1957. || [[Fil:Håkon Odding.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |Olsen, Birger Rudolf || 1904-1964 || apr 1944-mai 1945 ||livstid || Fra Oslo. Jobbet som lossearbeider, sjåfør og sporveiskonduktør. Ble med i [[1. SS-Politikompani]] i juli 1941. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 17. Domfelt for legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap. Startet soning 3. august 1947, løslatt fra [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] 10. juni 1953. || [[Fil:Birger Olsen.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |Olsson, Karin Margrethe Dillner || 1924-? || juni 1942-mars/apr 1943 || 4 år || Fra Trondheim. Hushjelp. Hun var medlem av Nasjonal Samling fra før krigsutbruddet. Dro på agentoppdrag for å møte motstandsfolk. Olsson var blant annet årsaken til at motstandsmann i mil.org Toralf Berg ble tatt av tysk politi og plassert på Falstad fangeleir og senere drept. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 13. Sonet fra 4. oktober 1946 til hun ble løslatt fra [[Bredtveit kvinnefengsel]] 10. februar 1948. || [[Fil:Karin Dillner Olsson.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |Randahl, Kristian Johan || 1921-1947 || nov/des 1944-mai 1945 || dødsdom ||Fra Stjørdal. Gårdsarbeider. Vervet seg som frontkjemper i [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]] mars 1943. Senere var han også med i 2. SS-Politikompani. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 23. Randahl var sentral i mange av tortureringene og ble domfelt for legemsbeskadigelse, legemsbeskadigelse med farlig redskap og medvirkning til drap, til døden. Henrettet [[12. juli]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]. || [[Fil:Kristian Johan Randal.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |Rinnan, Gisle Johannes ||1923-1994 || fra årsskiftet 1942/43-mai 1945 ||6 1/2 år || Fra Levanger. Telegrafekspeditør. Domfelt i Frostating lagmannsrett 08.03.1947 for legemsbeskadigelse og mishandling. Sonet 18. mars 1947-28. september 1948 ved [[Innherad tvangsarbeidsleir]]. Løslatt 28.09.1948. || [[Fil:Gisle Rinnan.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|Rinnan, | |[[Henry Rinnan|Rinnan, Henry Oliver]] ||1915-1947 || ||dødsdom || Fra Levanger. Sjåfør og bilselger. Bror til Gisle og Rolf Rinnan. Ledet Sonderabteilung Lola fra mars 1942, som var tilsluttet det tyske sikkerhetspoliti. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 1. Domfelt i Frostating lagmannsrett 20.09.1946 for blant annet legemsbeskadigelse, mishandling og legemsbeskadigelse med farlig redskap og medvirkning til drap, døden. Henrettet [[1. februar]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]. || [[Fil:Henry Rinnan.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
|Rinnan, Rolf Egil || 1925-1966 || jan 1944-mai 1945 || 3 1/2 år || Fra Levanger. Telegrafekspeditør. Fikk sin dom i Frostating lagmannsrett 8. mars 1947. Sonet 18. mars 1947-18. oktober 1947 ved [[Innherad tvangsarbeidsleir]]. || [[Fil:Rolf Rinnan.jpg|120px]] | |||
|- | |- | ||
| | |Risheim, Gerd ||1919-2012 || aug-des 1944 || 1/2 år || Fra Trondheim. Kontormedarbeider. Gjorde noen få agentreiser under navnet «Inger Johansen». Domfelt ved Trondheim forhørsrett 04.11.1948 i 6 måneder. Avsonet i varetekt. || | ||
|- | |- | ||
| | |[[Sigurd Rivrud|Rivrud, Sigurd]] || 1921-2000 || april og mai 1945 || Livstid || Fra Tinn. Politimann. Vervet seg som frontkjemper til 1. SS-Politikompani i september 1942. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 30. Rivrud fikk dødsdom i lagmannsretten 20.09.1946, men dommen ble endret fra dødsdom til tvangsarbeid på livstid av Høyesterett 13. mai 1947. Løslatt fra [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] 23. januar 1953. || [[Fil:Sigurd Rivrud.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |Rognes, Ruth Johanne || 1920-1984 || uviss lengde || 2,5 år || Fra Trondheim. Kontordame og tolk hos det tyske sikkerhetspolitiet. Oversatte rapporter til tysk fra medlemmene i Sonderabteilung Lola og andre agenter. Etter krigen gifta Ruth Rognes seg med Walter Gemmecke og flytta til Tyskland. || [[Fil:Ruth Rognes.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|Rygh, Ole Johan || 1920-1981 || mar 1944-mai 1945 || 6 år || | |Rygh, Ole Johan || 1920-1981 || mar 1944-mai 1945 || 6 år || Fra Frosta. Gårdsarbeider. Vervet seg som frontkjemper i [[Den norske legion]] og [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]]. Sonet 25. mars 1947-9. juli 1948 ved [[Innherad tvangsarbeidsleir]]. || [[Fil:Ole Johan Rygh.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|Rønning, Harry Aleksander || 1912-1947 || feb 1942-mai 1945 || dødsdom || Fra Oslo. Kontormedarbeider. Rønning var sentral i mange av tortureringene som fant sted. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 11. Domfelt for blant annet legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap, til døden. Henrettet [[12. juli]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]. || [[Fil:Harry Aleksander Rønning.png|120px]] | |||
|- | |- | ||
|Schjevik, Ingeborg || 1923-1945 || mai 1942-mai 1945 || || | |[[Ingeborg Schjevik|Schjevik, Ingeborg]] || 1923-1945 || mai 1942-mai 1945 || || Fra Trondheim. Frisør. Døde av en håndgranat sammen med [[Karl Dolmen]] under flukt 12. mai 1945. || [[Fil:Ingeborg Schjevik.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|Sevaldsen, Rolf || 1924-1980 || jan-feb 1944 || 12 år || | |Sevaldsen, Rolf || 1924-1980 || jan-feb 1944 || 12 år || Fra Kristiansund. Maskinistlærling. Vervet seg som frontkjemper i [[Den norske legion]] i juli 1941. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 26. Domfelt for blant annet medvirkning til drap, til tvangsarbeid i 12 år. Sonet ved [[Akershus landsfengsel]] 19. februar 1947-5. mai 1950. || [[Fil:Rolf Sevaldsen.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
|Sivertsen, Egil | |Sivertsen, Egil || 1922-2008 || jan-mar 1945 || 5 1/2 år || Fra Strinda. Kontormedarbeider. Enkelte agentoppdrag. Dømt i Frostating lagmannsrett 8. mars 1947. Sonet 19. september 1947-3. september 1948 ved [[Innherad tvangsarbeidsleir]]. || [[Fil:Egil Sivertsen.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|Skogstad, John || 1924-1995 || ca en mnd aug 1944 || | |Skogstad, John || 1924-1995 || ca. en mnd aug 1944 || 2,5 år || Fra Trondheim. Student. Soningssted og løslatelse ukjent. || [[Fil: John Skogstad.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|Skjelstad, Henry | |Skjelstad, Henry Edwardy || 1914-1999 || feb-juni 1943 || 5 år || Fra Oslo. Disponent/daglig leder. Vervet seg som frontkjemper i august 1941. Skjelstad rømte til Sverige i 1944. Sonet 25. juli 1947-12. februar 1949 ved [[Innherad tvangsarbeidsleir]]. || [[Fil:Henry Skjelstad.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|Stornes, Kåre Ragnvald || 1914-1946 ||sommer 1942-vår 1943 || || | |Stornes, Kåre Ragnvald || 1914-1946 || sommer 1942-vår 1943 || || Fra Steinkjer. Møbeltapetserer. Vervet seg som frontkjemper i [[SS-Skijegerbataljon Norge]]. Døde på Falstad fangeleir 27. april 1946 før rettssak. Mishandlet til døde av norske fangevoktere. || [[Fil: Kåre Stornes.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
|Strøm, Ragnhild || 1915-1986 || jan-mai 1942 ||20 år || | |[[Ragnhild Strøm|Strøm, Ragnhild]] || 1915-1986 || jan-mai 1942 || 20 år || Fra Steinkjer. Syerske. Kallenavn: «Vesla». En av de første hemmelige agentene og fungerte som kurer, var med på aksjon i Ålesund med Aalberg og Jensus som førte til at 52 personer ble arrestert og 22 av disse døde i fangenskap. Andre oppdrag i Nord-Norge med Inga Lerfald gikk ut på at de to reiste rundt på båter og utga seg for å være motstandskvinner og kom i kontakt med menn som ville over til England. Over 70 personer ble etterhvert arrestert og fikk ikke kommet seg i sikkerhet i England. Hun var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 4. Sonte på [[Bredtveit kvinnefengsel|Bredtveit]] 4. august 1947-26. mai 1951 || [[Fil:Ragnhild Strøm.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
|Syversen, Arne Wilhelm || 1906-? || mar-aug 1944 ||4 år || | |Syversen, Arne Wilhelm || 1906-? || mar-aug 1944 ||4 år || Fra Oslo. Var medlem av Nasjonal Samling fra før krigsutbruddet. Ble frontkjemper i ''[[Kriegsmarine]]''. Domfelt i Frostating lagmannsrett 18.03.1950 for blant annet mishandling, legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap. Sonet 5. mai 1950-6. juli 1951 ved [[Espeland fangeleir|Espeland tvangsarbeidsleir]]. Syversen ble utvist fra landet og sendt til Hamburg, Tyskland 10. juli 1951. Ble mest sannsynlig tysk statsborger etter krigen. Dødsår ukjent.|| | ||
|- | |- | ||
|Svendsen, Hans Berg || 1910-2004 || mars-juni 1942 ||5 år || Sonet 18. mars 1947-9. juli 1948 ved [[Innherad tvangsarbeidsleir]] || | |Svendsen, Hans Berg || 1910-2004 || mars-juni 1942 ||5 år || Fra Lødingen. Politimann. Domfelt i Frostating lagmannsrett 08.03.1947. Sonet 18. mars 1947-9. juli 1948 ved [[Innherad tvangsarbeidsleir]]. || [[Fil:Hans Berg Svendsen.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|Syvertsen, Svein | |Syvertsen, Svein Kaare ||1918-1997 || nov 1942-jan 1943 || 5 år || Fra Oppegård. Kontormedarbeider. Domfelt i Frostating lagmannsrett 08.03.1947. Sonet 25. mars 1947-3. august 1948 ved [[Innherad tvangsarbeidsleir]]. || [[Fil:Svein_Syvertsen.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|Sølvberg, Magne || 1925-1944 || nov 1942-høst 1943 || || | |Sølvberg, Magne || 1925-1944 || nov 1942-høst 1943 || || Fra Kristiansand. Student. Ble frontkjemper i [[SS-Skijegerbataljon Norge]], falt i strid ved [[Kaprolat|Hasselmannhøyden]] i [[Karelen]] i Russland 25.06.1944. || | ||
|- | |- | ||
|[[Olga Marie Sørensen|Sørensen, Olga Marie]] || 1898-1990 || okt 1942-mars 1943 ||3 | |[[Olga Marie Sørensen|Sørensen, Olga Marie]] || 1898-1990 || okt 1942-mars 1943 ||3,5 år || Fra Orkdal. Husmor. Moren til [[Kitty Grande]].<ref>Skarsem/Flyum, side 212</ref> Huset hennes i Innherredsveien 125 ble brukt av Henry Rinnan til møter med negative agenter. Sørensen skal ikke ha fått lønn for dette og er uvisst hvor mye hun visste om hva som skjedde der. Hun hevder hun ikke visste om kontakten til Gestapo før i slutten av november 1942. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 8. Sonet i perioden 10. januar-17. november 1947, men det er uklart hvor hun sonet. || [[Fil:Olga Marie Sørensen.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
|Urstrømmen, Odd Johannes || 1922-1978 || mai/juni 1943-mars 1944 ||8 år || Sonet i [[Akershus landsfengsel]] 31. januar 1947 | |Urstrømmen, Odd Johannes || 1922-1978 || mai/juni 1943-mars 1944 ||8 år || Fra Oslo. Transportarbeider. Arrestert av tyskerne 14.03.1944 pga. Henry Rinnan mente han hadde alkoholproblemer. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 14. Urstrømmen ble løslatt fra Grini fangeleir 19.04.1945. Sonet i [[Akershus landsfengsel]] 31. januar 1947-30. juli 1949. || [[Fil:Odd Johannes Urstrømmen.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
|Wiik, Per Sigurd || 1922-1994 || mai/juni 1943-ut året ||livstid || | |Wiik, Per Sigurd || 1922-1994 || mai/juni 1943-ut året ||livstid || Fra Folldal. Kontormedarbeider/bokholder. Vervet seg som frontkjemper i [[Den norske legion]] i juni 1941. Han ble syk under utdanningen i Tyskland og returnerte til Norge i desember 1941. Lå på lasarett i Oslo i 6 måneder. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 16. Opprinnelig fikk han dødsdom, men den ble nedsatt til livstid av høyesterett. (Samme som Sigurd Rivrud) Wiik var sentral i mange av tortureringene som fant sted. Domfelt for blant annet legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlige redskap og medvirkning til drap. Sonet i [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] 3. august 1947-23. april 1954. || [[Fil:Per Sigurd Wiik.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Arild Hjulstad Østby|Østby, Arild Hjulstad]] || 1917-1943 || sommer 1942-august 1943 || | |[[Arild Hjulstad Østby|Østby, Arild Hjulstad]] || 1917-1943 || sommer 1942-august 1943 || || Fra Trondheim. En av Rinnans viktigste agenter. I desember 1942 var han med på å likvidere bandemedlemmene Marino Nilsson og Bjarne Kristensen. Østby var også en av de mest aktive torturistene. Privat gjorde han også flere voldtektsforsøk fra 1935 til 1942, samt drepte han en kvinne august 1943 i [[Bymarka (Trondheim)|Bymarka]] i Trondheim, og fikk derfor kallenavnet «Bymarkmorderen». Østby ble tatt og dømt til døden av tyskerne 9. september 1943 for bla. annet drap og voldtekt.|| [[Fil:Arild Østby.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
| | |Østnes, Ingebrigt ||1918-1990 || sep 1944-feb 1945 ||livstid || Fra Vikna. Kjøpmann og kontormedarbeider. Var medlem av Nasjonal Samling fra før krigsutbruddet. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 10. Dømt til tvangsarbeid på livstid i Frostating lagmannsrett 20.09.1946. Sonet i [[Botsfengselet]] fra 29.05.1956-11.12.1956. || [[Fil:Ingebrigt Østness.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
|Øien, Olaf || 1896-1983 || ca tre mnd høst 1942|| 1/2 år betinget || || | |Øien, Olaf Johansen || 1896-1983 || ca. tre mnd høst 1942|| 1/2 år betinget || Fra Orkdal. Gårdsarbeider. Domfelt i Trondheim byrett 12.08.1948 til betinget fengsel i 6 måneder. || [[Fil:Olaf Øien.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|Ågren, Arne | |Aagren/Ågren, Arne Thorbjørn || 1918-1971 || nov 1943-juli 1944 ||8 år || Fra Sarpsborg. Løsarbeider. Meldte seg som frontkjemper i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]] i mars 1941. Domfelt i Frostating lagmannsrett 08.03.1947. Sonet ved [[Hustad tvangsarbeidsleir]] 2. september 1947 til 1. juli 1949. || [[Fil:Arne_Aagren.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|Aalberg, Ingvar Leonhard || 1903-1970 ||jan 1942-mai 1945 ||livstid ||Sonet ved [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] 3. august 1947 til 11. juli 1954 || [[Fil:Ingvar Aalberg.png| | |[[Ingvar Aalberg|Aalberg, Ingvar Leonhard]] || 1903-1970 ||jan 1942-mai 1945 ||livstid || Fra Steinkjer. Handelsbetjent og sjåfør. En av de mest trofaste medlemmene i Sonderabteilung Lola. Var blant annet sentral i en aksjon rundt Ålesundområdet ifht. flyktningtrafikken fra Sunnmøre over til England. Han og flere infiltrerte en gruppe her som gjorde at 52 personer ble arrestert og 22 av disse døde i fangenskap og kom seg aldri over til England i sikkerhet fra tyskerne. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 2. Vurderingen til de psykiatriske sakkyndige gjorde at lagmannsretten under tvil dømte Ingvar Aalberg til tvangsarbeid på livstid, isteden for dødsdom. Sonet ved [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] 3. august 1947 til 11. juli 1954. || [[Fil:Ingvar Aalberg.png|120px]] | ||
|} | |} | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references /> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 212: | Linje 234: | ||
* {{Pryser 2001}} | * {{Pryser 2001}} | ||
* {{Vaale 2004}} | * {{Vaale 2004}} | ||
* {{Lind Rinnan 2011}} | |||
* Veum, Eirik: [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/N%C3%A5del%C3%B8se_nordmenn Nådeløse nordmenn], Nådeløse nordmenn - Gestapo, Kagge Forlag, Oslo. ISBN 978-82-489-1507-2. | |||
* [http://rinnanbanden.no/index.asp Rinnanbanden.no], Idar Linds nettside om Sonderabteilung Lola. | * [http://rinnanbanden.no/index.asp Rinnanbanden.no], Idar Linds nettside om Sonderabteilung Lola. | ||
== | == Eksterne lenker == | ||
*[https://tv.nrk.no/program/DSTL76000395 NRK-serien Skyggespill] | *[https://tv.nrk.no/program/DSTL76000395 NRK-serien Skyggespill] | ||
*[https://www.youtube.com/watch?v=nOWNoaiiwx0 Dokumentar fra svensk TV] | *[https://www.youtube.com/watch?v=nOWNoaiiwx0 Dokumentar fra svensk TV] | ||
*NRK: [https://www.nrk.no/trondelag/bor-i-et-tidligere-torturkammer-1.11587319 Han bor i et torturkammer fra krigen] | *NRK: [https://www.nrk.no/trondelag/bor-i-et-tidligere-torturkammer-1.11587319 Han bor i et torturkammer fra krigen] | ||
[[Kategori:SS]] | [[Kategori:SS]] | ||
[[Kategori:Sonderabteilung Lola| ]] | [[Kategori:Sonderabteilung Lola| ]] | ||
[[ | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||
[[Kategori:Trøndelag fylke]] | [[Kategori:Trøndelag fylke]] | ||
[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]] | [[Kategori:Møre og Romsdal fylke]] | ||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1942]] | |||
[[Kategori:Opphør i 1945]] | [[Kategori:Opphør i 1945]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{ikke koord}} | {{ikke koord}} | ||