322 603
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Sonderabteilung Lola]]''' var en spesialavdeling i | '''[[Sonderabteilung Lola]]''' var en spesialavdeling underlagt [[Gestapo]] i [[Trondheim]], med infiltrasjon og opprulling av [[motstandsbevegelsen]] som viktigste oppgave. Gruppa ble ledet av [[Henry Rinnan]], og er derfor også kjent som ''Rinnanbanden''. Mellom 50 og 60 angivere var knyttet til gruppa. Flere medlemmer av avdelingen ble dømt til døden under [[rettsoppgjøret]]. Navnet ''Lola'' var kjælenavnet til Sipo-offiseren [[Walter Gemmecke]]s elskerinne, og ble tatt i bruk både som navn på gruppa og som dekknavn for Rinnan. Han skal ha brukt det som dekknavn allerede fra 1940, men først i 1942 ble det navnet på avdelinga. | ||
== | ==Opprettelsen== | ||
Rinnanbandens historie starter meg Rinnans agentvirksomhet fra 1940 og utover. I krigens første dager var Rinnan i norsk tjeneste; han meldte seg til [[Hæren]] og var med i krigsoperasjonene i [[Nord-Trøndelag]] fram til kapitulasjonen. Utover sommeren skifta han så side. Han fikk kontakt med [[Gerhard Stübs]], som var leder for Gestapo i Trondheim, og 27. juni 1940 ansatta Stübs Rinnan som betalt agent.<ref>Vaale, 2004 s. 93.</ref> Det første året leverte han stort sett rapporter om politiske forhold i [[Trøndelag]] og [[Møre og Romsdal]]. Etter angrepet på [[Sovjetunionen]] sommeren 1941 forsøkte Rinnan å melde seg til tjeneste i [[Waffen-SS]], men han ble i stedet tatt opp som etterretningsaspirant. I januar 1942 begynte han å ha underagenter i sin tjeneste, og å bygge opp en organisasjon. Det var dette som ble til Sonderabteilung Lola, som i mars 1942 ble fast tilknytta Gestapo i Trondheim.<ref>Vaale 2004, s. 94.</ref> | |||
Da gruppa fikk status som avdeling i Sipo fikk medlemmene også fullmakt til å utføre avhør. Rinnan hadde tidligere måttet rapportere motstandsfolk til sine | ==Avdelingas virksomhet og metoder== | ||
En av Rinnanbandens viktigse metoder var å infiltrere motstandsnettverk. Ofte ble det brukt provokatører som organiserte eller oppfordret til motstandshandlinger for å lokke fram motstandsfolk. Når man visste nok til å rulle opp et nettverk, ble motstandsfolk arrestert og avhørt. | |||
Da gruppa fikk status som avdeling i Sipo fikk medlemmene også fullmakt til å utføre avhør. Rinnan hadde tidligere måttet rapportere motstandsfolk til sine Gestapo-kontakter, Gemmecke og [[Gerhard Flesch]]. Rinnanbanden ble berykta for sin bruk av tortur, som førte til flere dødsfall og at flere fikk uhelbredelige skader på kropp og sinn. Dokumentene fra rettsoppgjøret avslører grusomme detaljer om torturen. Et eksempel fra saken til [[Hans Birger Egeberg]], som ble dømt til døden (se nedenfor) kan nevnes: Under mishandling av en motstandsmann i mars 1945 foregikk det mishandling i 36 sammenhengende timer, med slag, pisking og spark. Offeret ble tvunget til å rulle seg i knust glass. Egeberg svidde på et tidspunkt inn et hakekors på ryggen hans med ei oppvarma ildrake.<ref>Vaale, 2004 s. 74</ref>. Dette er bare et av mange eksempler, og dessverre er det representativt for den behandling Rinnanbanden utsatte mennesker for. | |||
Flere av de arresterte ble sendt i [[konsentrasjonsleir]], eller ble henretta av tyskerne på et senere tidspunkt. I forbindelse med [[rettsoppgjøret]] ble det samla opplysninger som tyder på at mer enn åtti mennesker mista livet som direkte eller indirekte konsekvens av bandens virksomhet.<ref>Vaale, 2004 s. 94; med henvisning til ''Riksadvokatens Meddelelsesblad'' hefte 48, 1948, s. 23.</ref> Dette omfatter dødsfall under tortur, likvideringer av motstandsfolk og av flere av bandens egne folk (gjort uten godkjenning fra Gestapo) og dødsfallene i leire og på rettersteder. | |||
==Virkeområde== | ==Virkeområde== | ||
Gruppa hadde hovedkvarter i [[Trondheim]], og var aktiv i hele [[Midt-Norge]]. Rinnan ønsket å utvide aktiviteten til [[Oslo]], men ble stoppet av | Gruppa hadde hovedkvarter i [[Trondheim]], og var aktiv i hele [[Midt-Norge]]. Rinnan ønsket å utvide aktiviteten til [[Oslo]], men ble stoppet av Gestapo. | ||
I september 1943 fikk avdelingen et fast tilholdssted, [[Bandeklosteret]], i Jonsvannsveien 46 i Trondheim. Huset ble innredet med celler og og torturkammer i kjelleren. | I september 1943 fikk avdelingen et fast tilholdssted, [[Bandeklosteret]], i [[Jonsvannsveien (Trondheim)|Jonsvannsveien]] 46 i Trondheim. Huset ble innredet med celler og og torturkammer i kjelleren. | ||
==Rettsoppgjøret== | |||
Ved [[frigjøringen 1945|frigjøringen]] i [[1945]] forsøkte flere medlemmer å flykte til Sverige. De hadde tatt med seg gisler. Gruppa ble stoppet og arrestert omkring halvannen mil fra grensa. Også andre medlemmer ble arrestert i Trondheimstraktene. Gruppa var beryktet og forhatt, og det ble lagt stor vekt på å finne medlemmene så de kunne stilles for retten. | |||
Rettssakene mot bandemedlemmene foregikk i flere omganger. [[Hans Birger Egeberg]]s sak ble ført først, nærmest som en prøvesak. [[Frostating lagmannsrett]] dømte ham den 15. august 1945 til livsvarig fengsel for grov tortur. Det var dissens om dommen; to av rettens medlemmer stemte for dødsstraff. Det ble sterke reaksjoner på at han ikke fikk en dødsdom, for under rettforhandlingene hadde det blitt klart at Egeberg var en av de mest aktive i den grove torturen banden sto bak. Den 20. september 1945 ble dommen skjerpet av [[Høyesterett]]. Egebergs benådingssøknad ble avslått, og han ble henretta den 3. oktober 1945 på [[Kristiansten festning]].<ref>Vaale, 2004 ss. 74-76.</ref> | |||
Den største samla prosessen omfatta tredve medlemmer, deriblant Henry Rinnan, og ble ført høsten 1946. En annen stor sak, med tretten tiltalte, fulgte våren 1947. Det var også noen separate rettssaker som ble ført. Totalt var det omkring 70 personer som var medlem av banden i løpet av okkupasjonsårene, men flere av disse var døde før rettsoppgjøret. | |||
58 medlemmer ble domfelt under oppgjøret. Av disse fikk tolv dødsdom, hvorav to ble omgjort til livsvarig fengsel. Elleve av dødsdommene ble felt i hovedprosessen, mens Egeberg som nevnt over ble dømt til døden tidligere. Elleve personer fikk livstids fengsel, inkludert de to som opprinnelig ble dømt til døden. De andre fikk fengselsstraffer på mellom seks måneder og ni år. | |||
==Medlemmer== | ==Medlemmer== | ||
De følgende er blant de mest kjente medlemmene i gruppa: | De følgende er blant de mest kjente medlemmene i gruppa:<ref>En fullstendig oversikt finnes på [http://rinnanbanden.no/?s=medlemmar Rinnanbanden.no].</ref> | ||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
| Linje 111: | Linje 126: | ||
|} | |} | ||
== | ==Referanser== | ||
<references/> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* {{ | * {{Norsk krigsleksikon}} | ||
* {{WP-lenke|Sonderabteilung Lola|nb}} | * {{WP-lenke|Sonderabteilung Lola|nb}} | ||
* | * {{Vaale 2004}} | ||
* [http://rinnanbanden.no/index.asp Rinnanbanden.no], Idar Linds nettside om Sonderabteilung Lola. | |||
[[Kategori:SS]] | [[Kategori:SS]] | ||