Skribenter
95 108
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hans Keller og Gerhard Flesch.jpg|[[Gerhard Friedrich Ernst Flesch|Gerhard Flesch]] (til høyre) var ''Kommandeure der Sipo und des SD'' i Trondheim og overordent for Sonderabteilung Lola. Her med Hans Keller på permisjonshjemmet til [[Kriegsmarine]] i [[Trondheim]] i 1942.|Ukjent}} | {{thumb|Hans Keller og Gerhard Flesch.jpg|[[Gerhard Friedrich Ernst Flesch|Gerhard Flesch]] (til høyre) var ''Kommandeure der Sipo und des SD'' i Trondheim og overordent for Sonderabteilung Lola. Her med Hans Keller på permisjonshjemmet til [[Kriegsmarine]] i [[Trondheim]] i 1942.|Ukjent}} | ||
'''[[Sonderabteilung Lola]]''' var en spesialavdeling i [[Sicherheitsdienst]] i [[Trondheim]], | '''[[Sonderabteilung Lola]]''' var en spesialavdeling i [[Sicherheitsdienst]] i [[Trondheim]], i nært samarbeid med [[Gestapo]], med infiltrasjon og opprulling av [[motstandsbevegelsen]] som viktigste oppgave og informere Gestapo om politiske motstandere. Gruppa ble ledet av [[Henry Rinnan]], og er derfor også kjent som ''Rinnanbanden'', som også var et betegnelse Rinnan selv brukte. Mellom 50 og 60 angivere var knyttet til gruppa. Flere medlemmer av avdelingen ble dømt til døden under [[rettsoppgjøret]]. Navnet ''Lola'' skal Rinnan ha brukt som sitt dekknavn allerede fra 1940, men i mars 1942 ble det navnet da Sonderabteilung Lola formelt ble opprettet innen Sicherheitsdienst og etter hvert ble Rinnan tildelt den laveste offisersgrad i SS som SS-Untersturmführe(fenrik). | ||
==Opprettelsen== | ==Opprettelsen== | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Vinteren 1942 fikk Rinnan i oppdrag å avdekke hvem som stod bak flyktningetransportene fra Ålesund til London. Han løste oppdraget til Gestapos tilfredshet. 43 nordmenn ble arrestert og 20 av dem skutt. Han begynte da å ha underagenter i sin tjeneste, og å bygge opp en organisasjon. Det var dette som ble til Sonderabteilung Lola, som i mars 1942 ble en del av den tyske sikkerhetstjenesten i Trondheim.<ref>Vaale 2004, s. 94. Se også Pryser, 2001 ss. 253 ff.</ref> | Vinteren 1942 fikk Rinnan i oppdrag å avdekke hvem som stod bak flyktningetransportene fra Ålesund til London. Han løste oppdraget til Gestapos tilfredshet. 43 nordmenn ble arrestert og 20 av dem skutt. Han begynte da å ha underagenter i sin tjeneste, og å bygge opp en organisasjon. Det var dette som ble til Sonderabteilung Lola, som i mars 1942 ble en del av den tyske sikkerhetstjenesten i Trondheim.<ref>Vaale 2004, s. 94. Se også Pryser, 2001 ss. 253 ff.</ref> | ||
== | ==Virksomhet og metoder== | ||
I løpet av kort tid ble Sonderabteilung Lola organisert med rundt 30 ansatte, som også inkluderte kontor og regnskapsavdeling, kartoteker og rapportvirksomhet. En av de første oppgavene de tok fatt på, var å infiltrere fluktrutene over til Sverige. Blant flere opprullinger som Rinnan-banden var involvert i det første året, er [[Majavatn-tragedien]] den mest kjente. 24 arresterte i Majavatn-saken ble henrettet, og 10 uskyldige trøndere ble skutt som «sonoffer». | I løpet av kort tid ble Sonderabteilung Lola organisert med rundt 30 ansatte, som også inkluderte kontor og regnskapsavdeling, kartoteker og rapportvirksomhet. En av de første oppgavene de tok fatt på, var å infiltrere fluktrutene over til Sverige. Blant flere opprullinger som Rinnan-banden var involvert i det første året, er [[Majavatn-tragedien]] den mest kjente. 24 arresterte i Majavatn-saken ble henrettet, og 10 uskyldige trøndere ble skutt som «sonoffer». | ||
En av Rinnanbandens viktigste metoder var å infiltrere motstandsnettverk. Ofte ble det brukt provokatører som organiserte eller oppfordret til motstandshandlinger for å lokke fram motstandsfolk. Når man visste nok til å rulle opp et nettverk, ble motstandsfolk arrestert og avhørt. | En av Rinnanbandens viktigste metoder var å infiltrere motstandsnettverk. Ofte ble det brukt provokatører som organiserte eller oppfordret til motstandshandlinger for å lokke fram motstandsfolk. Når man visste nok til å rulle opp et nettverk, ble motstandsfolk arrestert og avhørt. | ||
I løpet av vinteren 1943 ble det en endringer i arbeidsmåten til Sonderabteilung Lola. Fram til dette tidspunktet hadde Rinnan måtte rapportert motstandsfolk til sine Gestapo-kontakter, Gemmecke og [[Gerhard Flesch]]. Fra da av gikk gruppen over fra å være et etterretningsbyrå som avdekket motstandsvirksomhet ved å innfiltere og til dels organisere motstandsarbeid, som Rinnan kalte «spill i den negative sektor», til aktiv forhørsvirksomhet, inklusive tortur- og aksjonsvirksomhet. Samtidig ble det en stor økning av antall agenter i gruppen, og mange av disse var rekruttert blant tidligere [[frontkjempere]] som hadde kommet hjem til arbeidsledighet og desillusjonerte etter en fronttjeneste som ikke var som forvantet og brudte løfter fra NS-myndighetene. Rinnan deltok selv aktivt i avhør og tortur i bandens tilholdssted, en villa i Jonsvannsveien 46 som ble rekvirert i september 1943, og som på folkemunne kalt «Bandeklosteret». | I løpet av vinteren 1943 ble det en endringer i arbeidsmåten til Sonderabteilung Lola. Fram til dette tidspunktet hadde Rinnan måtte rapportert motstandsfolk til sine Gestapo-kontakter, Gemmecke og [[Gerhard Flesch]]. Fra da av gikk gruppen over fra å være et etterretningsbyrå som avdekket motstandsvirksomhet ved å innfiltere og til dels organisere motstandsarbeid, som Rinnan kalte «spill i den negative sektor», til aktiv forhørsvirksomhet, inklusive tortur- og aksjonsvirksomhet. Samtidig ble det en stor økning av antall agenter i gruppen, og mange av disse var rekruttert blant tidligere [[frontkjempere]] som hadde kommet hjem til arbeidsledighet og desillusjonerte etter en fronttjeneste som ikke var som forvantet og brudte løfter fra NS-myndighetene. Rinnan deltok selv aktivt i avhør og tortur i bandens tilholdssted, en villa i [[Jonsvannsveien (Trondheim)|Jonsvannsveien]] 46 som ble rekvirert i september 1943, og som på folkemunne kalt «Bandeklosteret». Egentlig var «Bandeklosteret» bandens eget navn på et rom i kjelleren der det var innredet en bodega med bardisk. I dette lokalet ble det gjennomført grov mishandling og [[tortur]] av flere hundre nordmenn.<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article2131356.ece Aftenposten – artikkel om Henry Rinnan]</ref> | ||
Rinnanbanden ble berykta for sin bruk av tortur, som førte til flere dødsfall og at flere fikk uhelbredelige skader på kropp og sinn. Dokumentene fra rettsoppgjøret avslører grusomme detaljer om torturen. Et eksempel fra saken til [[Hans Birger Egeberg]], som ble dømt til døden (se nedenfor) kan nevnes: Under mishandling av en motstandsmann i mars 1945 foregikk det mishandling i 36 sammenhengende timer, med slag, pisking og spark. Offeret ble tvunget til å rulle seg i knust glass. Egeberg svidde på et tidspunkt inn et hakekors på ryggen hans med ei oppvarma ildrake.<ref>Vaale, 2004 s. 74</ref>. Dette er bare et av mange eksempler, og dessverre er det representativt for den behandling Rinnanbanden utsatte mennesker for. | Rinnanbanden ble berykta for sin bruk av tortur, som førte til flere dødsfall og at flere fikk uhelbredelige skader på kropp og sinn. Dokumentene fra rettsoppgjøret avslører grusomme detaljer om torturen. Et eksempel fra saken til [[Hans Birger Egeberg]], som ble dømt til døden (se nedenfor) kan nevnes: Under mishandling av en motstandsmann i mars 1945 foregikk det mishandling i 36 sammenhengende timer, med slag, pisking og spark. Offeret ble tvunget til å rulle seg i knust glass. Egeberg svidde på et tidspunkt inn et hakekors på ryggen hans med ei oppvarma ildrake.<ref>Vaale, 2004 s. 74</ref>. Dette er bare et av mange eksempler, og dessverre er det representativt for den behandling Rinnanbanden utsatte mennesker for. | ||
Flere av de arresterte ble sendt i [[konsentrasjonsleir]], eller ble henretta av tyskerne på et senere tidspunkt. I forbindelse med [[rettsoppgjøret]] ble det samla opplysninger som tyder på at mer enn åtti mennesker mista livet som direkte eller indirekte konsekvens av bandens virksomhet.<ref>Vaale, 2004 s. 94; med henvisning til ''Riksadvokatens Meddelelsesblad'' hefte 48, 1948, s. 23.</ref> Dette omfatter dødsfall under tortur, likvideringer av motstandsfolk og av flere av bandens egne folk (gjort uten godkjenning fra Gestapo) og dødsfallene i leire og på rettersteder. | Flere av de arresterte ble sendt i [[konsentrasjonsleir]], eller ble henretta av tyskerne på et senere tidspunkt. I forbindelse med [[rettsoppgjøret]] ble det samla opplysninger som tyder på at mer enn åtti mennesker mista livet som direkte eller indirekte konsekvens av bandens virksomhet.<ref>Vaale, 2004 s. 94; med henvisning til ''Riksadvokatens Meddelelsesblad'' hefte 48, 1948, s. 23.</ref> Dette omfatter dødsfall under tortur, likvideringer av motstandsfolk og av flere av bandens egne folk (gjort uten godkjenning fra Gestapo) og dødsfallene i leire og på rettersteder. | ||
Gruppa hadde hovedkvarter i [[Trondheim]], og var aktiv i hele [[Midt-Norge]] og på [[Helgeland]]. Rinnan ønsket å utvide aktiviteten til [[Bergen]], men ble stoppet av det tyske sikkerhetspolitiet.<ref>''Norsk krigsleksikon'', s. 357.</ref> | Gruppa hadde hovedkvarter i [[Trondheim]], og var aktiv i hele [[Midt-Norge]] og på [[Helgeland]]. Rinnan ønsket å utvide aktiviteten til [[Bergen]], men ble stoppet av det tyske sikkerhetspolitiet.<ref>''Norsk krigsleksikon'', s. 357.</ref> | ||
==Rettsoppgjøret== | ==Rettsoppgjøret== | ||
| Linje 33: | Linje 29: | ||
Ved [[frigjøringen 1945|frigjøringen]] i [[1945]] forsøkte flere medlemmer å flykte til Sverige. De hadde tatt med seg gisler. Gruppa ble stoppet og arrestert omkring halvannen mil fra grensa. Også andre medlemmer ble arrestert i Trondheimstraktene. Gruppa var beryktet og forhatt, og det ble lagt stor vekt på å finne medlemmene så de kunne stilles for retten. | Ved [[frigjøringen 1945|frigjøringen]] i [[1945]] forsøkte flere medlemmer å flykte til Sverige. De hadde tatt med seg gisler. Gruppa ble stoppet og arrestert omkring halvannen mil fra grensa. Også andre medlemmer ble arrestert i Trondheimstraktene. Gruppa var beryktet og forhatt, og det ble lagt stor vekt på å finne medlemmene så de kunne stilles for retten. | ||
Rettssakene mot bandemedlemmene foregikk i flere omganger. [[Hans Birger Egeberg]]s sak ble ført først, nærmest som en prøvesak. [[Frostating lagmannsrett]] dømte ham den 15. august 1945 til livsvarig fengsel for grov tortur. Det var dissens om dommen; to av rettens medlemmer stemte for dødsstraff. Det ble sterke reaksjoner på at han ikke fikk en dødsdom, for under rettforhandlingene hadde det blitt klart at Egeberg var en av de mest aktive i den grove torturen banden sto bak. Den 20. september 1945 ble dommen skjerpet av [[Høyesterett]]. Egebergs benådingssøknad ble avslått, og han ble | Rettssakene mot bandemedlemmene foregikk i flere omganger. [[Hans Birger Egeberg]]s sak ble ført først, nærmest som en prøvesak. [[Frostating lagmannsrett]] dømte ham den 15. august 1945 til livsvarig fengsel for grov tortur. Det var dissens om dommen; to av rettens medlemmer stemte for dødsstraff. Det ble sterke reaksjoner på at han ikke fikk en dødsdom, for under rettforhandlingene hadde det blitt klart at Egeberg var en av de mest aktive i den grove torturen banden sto bak. Den 20. september 1945 ble dommen skjerpet av [[Høyesterett]]. Egebergs benådingssøknad ble avslått, og han ble henrettet ved skyting den 3. oktober 1945 på [[Kristiansten festning]].<ref>Vaale, 2004 ss. 74-76.</ref> | ||
Den største samla prosessen omfatta tredve medlemmer, deriblant Henry Rinnan, og ble ført høsten 1946. En annen stor sak, med tretten tiltalte, fulgte våren 1947. Det var også noen separate rettssaker som ble ført. Totalt var det omkring 70 personer som var medlem av banden i løpet av okkupasjonsårene, men flere av disse var døde før rettsoppgjøret. | Den største samla prosessen omfatta tredve medlemmer, deriblant Henry Rinnan, og ble ført høsten 1946. En annen stor sak, med tretten tiltalte, fulgte våren 1947. Det var også noen separate rettssaker som ble ført. Totalt var det omkring 70 personer som var medlem av banden i løpet av okkupasjonsårene, men flere av disse var døde før rettsoppgjøret. | ||
| Linje 41: | Linje 37: | ||
==Medlemmer== | ==Medlemmer== | ||
Totalt var | Totalt var rundt 70 personer i perioder tilknyttet Rinnanbanden i løpet av den tiden gruppa eksisterte. Dette omfatter både kjernemedlemmer og betalte agenter med tilknytning over kortere tid. Det var stor gjennomtrekk, og det var trolig ikke på noe tidspunkt mer enn rett i overkant av 30 personer som var tilknyttet banden. | ||
Følgende medlemmer av Rinnanbanden ble domfelt i rettssaker i 1945<ref>[http://rinnanbanden.no/?s=Hans%20Egeberg Hans Egeberg på rinnanbanden.no]</ref>, 1946 og 1947, døde før rettsoppgjøret, eller er nevnt i kilder om Rinnanbanden.<ref>[[Idar Lind]]: ''Kvinnene i Rinnanbanden'', side 306-311, [[Det norske Samlaget]] 2011, ISBN 9788252175158</ref><ref>[http://rinnanbanden.no Rinnanbanden]</ref><ref name=veum>{{Kilde bok|forfatter=[[Eirik Veum]]|tittel=Nådeløse nordmenn - Gestapo|utgivelsesår=2014|forlag=[[Kagge Forlag]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=978-82-489-1507-2|side=762-798}}</ref> | Følgende medlemmer av Rinnanbanden ble domfelt i rettssaker i 1945<ref>[http://rinnanbanden.no/?s=Hans%20Egeberg Hans Egeberg på rinnanbanden.no]</ref>, 1946 og 1947, døde før rettsoppgjøret, eller er nevnt i kilder om Rinnanbanden.<ref>[[Idar Lind]]: ''Kvinnene i Rinnanbanden'', side 306-311, [[Det norske Samlaget]] 2011, ISBN 9788252175158</ref><ref>[http://rinnanbanden.no Rinnanbanden]</ref><ref name=veum>{{Kilde bok|forfatter=[[Eirik Veum]]|tittel=Nådeløse nordmenn - Gestapo|utgivelsesår=2014|forlag=[[Kagge Forlag]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=978-82-489-1507-2|side=762-798}}</ref> | ||