Skribenter
95 606
redigeringer
→Avdelingas virksomhet og metoder: mer
| Linje 13: | Linje 13: | ||
==Avdelingas virksomhet og metoder== | ==Avdelingas virksomhet og metoder== | ||
I løpet av kort tid ble Sonderabteilung Lola organisert med rundt 30 ansatte, som også inkluderte kontor og regnskapsavdeling, kartoteker og rapportvirksomhet. En av de første oppgavene de tok fatt på, var å infiltrere fluktrutene over til Sverige. Blant flere opprullinger som Rinnan-banden var involvert i det første året, er [[Majavatn-tragedien]] den mest kjente. 24 arresterte i Majavatn-saken ble henrettet, og 10 uskyldige trøndere ble skutt som «sonoffer». | |||
En av Rinnanbandens viktigste metoder var å infiltrere motstandsnettverk. Ofte ble det brukt provokatører som organiserte eller oppfordret til motstandshandlinger for å lokke fram motstandsfolk. Når man visste nok til å rulle opp et nettverk, ble motstandsfolk arrestert og avhørt. | En av Rinnanbandens viktigste metoder var å infiltrere motstandsnettverk. Ofte ble det brukt provokatører som organiserte eller oppfordret til motstandshandlinger for å lokke fram motstandsfolk. Når man visste nok til å rulle opp et nettverk, ble motstandsfolk arrestert og avhørt. | ||
I løpet av vinteren 1943 ble det en endringer i arbeidsmåten til Sonderabteilung Lola. Fram til dette tidspunktet hadde Rinnan måtte rapportert motstandsfolk til sine Gestapo-kontakter, Gemmecke og [[Gerhard Flesch]]. Fra da av gikk gruppen over fra å være et etterretningsbyrå som avdekket motstandsvirksomhet ved å innfiltere og til dels organisere motstandsarbeid, som Rinnan kalte «spill i den negative sektor», til aktiv forhørsvirksomhet, inklusive tortur- og aksjonsvirksomhet. Samtidig ble det en stor økning av antall agenter i gruppen, og mange av disse var rekruttert blant tidligere [[frontkjempere]] som hadde kommet hjem til arbeidsledighet og desillusjonerte etter en fronttjeneste som ikke var som forvantet og brudte løfter fra NS-myndighetene. Rinnan deltok selv aktivt i avhør og tortur i bandens tilholdssted, en villa i Jonsvannsveien 46 som ble rekvirert i september 1943, og som på folkemunne kalt «Bandeklosteret». | |||
Rinnanbanden ble berykta for sin bruk av tortur, som førte til flere dødsfall og at flere fikk uhelbredelige skader på kropp og sinn. Dokumentene fra rettsoppgjøret avslører grusomme detaljer om torturen. Et eksempel fra saken til [[Hans Birger Egeberg]], som ble dømt til døden (se nedenfor) kan nevnes: Under mishandling av en motstandsmann i mars 1945 foregikk det mishandling i 36 sammenhengende timer, med slag, pisking og spark. Offeret ble tvunget til å rulle seg i knust glass. Egeberg svidde på et tidspunkt inn et hakekors på ryggen hans med ei oppvarma ildrake.<ref>Vaale, 2004 s. 74</ref>. Dette er bare et av mange eksempler, og dessverre er det representativt for den behandling Rinnanbanden utsatte mennesker for. | |||
Flere av de arresterte ble sendt i [[konsentrasjonsleir]], eller ble henretta av tyskerne på et senere tidspunkt. I forbindelse med [[rettsoppgjøret]] ble det samla opplysninger som tyder på at mer enn åtti mennesker mista livet som direkte eller indirekte konsekvens av bandens virksomhet.<ref>Vaale, 2004 s. 94; med henvisning til ''Riksadvokatens Meddelelsesblad'' hefte 48, 1948, s. 23.</ref> Dette omfatter dødsfall under tortur, likvideringer av motstandsfolk og av flere av bandens egne folk (gjort uten godkjenning fra Gestapo) og dødsfallene i leire og på rettersteder. | Flere av de arresterte ble sendt i [[konsentrasjonsleir]], eller ble henretta av tyskerne på et senere tidspunkt. I forbindelse med [[rettsoppgjøret]] ble det samla opplysninger som tyder på at mer enn åtti mennesker mista livet som direkte eller indirekte konsekvens av bandens virksomhet.<ref>Vaale, 2004 s. 94; med henvisning til ''Riksadvokatens Meddelelsesblad'' hefte 48, 1948, s. 23.</ref> Dette omfatter dødsfall under tortur, likvideringer av motstandsfolk og av flere av bandens egne folk (gjort uten godkjenning fra Gestapo) og dødsfallene i leire og på rettersteder. | ||