276 667
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
(→Virke) |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
||
| (17 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sonja Wigert.jpg|Portrett av Sonja Wigert.|[[Thorleif Wardenær]]/[[Oslo Museum]]|1938}} | {{thumb|Sonja Wigert.jpg|Portrett av Sonja Wigert.|[[Thorleif Wardenær]]/[[Oslo Museum]]|1938}} | ||
'''[[Sonja Wigert]]''', opprinnelig '''Sonja Kirsebom Hansen''' (født [[11. november]] [[1913]] i [[Notodden]], død [[2. april]] [[1980]] i Alfaz del Pi i [[Spania]]) var skuespiller innen film og teater i Norge og Sverige, under [[andre verdenskrig]] var hun agent for svensk og amerikansk etterretning. | '''[[Sonja Wigert (1913–1980)|Sonja Wigert]]''', opprinnelig '''Sonja Kirsebom Hansen''' (født [[11. november]] [[1913]] i [[Notodden]], død [[2. april]] [[1980]] i Alfaz del Pi i [[Spania]]) var skuespiller innen film og teater i Norge og Sverige, under [[andre verdenskrig]] var hun agent for svensk og amerikansk etterretning. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Hun var datter av major Sigvald Hansen (1881-1954) og Carmen Franciska Christina Kirsebom (1887-1951) og vokste opp i [[Skien]]. | Hun var datter av major Sigvald Hansen (1881-1954) og Carmen Franciska Christina Kirsebom (1887-1951) og vokste opp i [[Skien]]. | ||
Navneendring til '''Wigert''' (mormorens slektsnavn) skjedde ved bevilling i 1935. | Navneendring til '''Wigert''' (mormorens slektsnavn) skjedde ved bevilling i 1935. Hun var søster av [[Knut Wigert]] (1916-2006). | ||
Hun ble i 1939 gift med den svenske redaktør og filmmanusforfatter Torsten Birger Alexis Flodén (1910–1948), ekteskapet oppløst 1941, og 9. juni 1945 med den danske flykaptein og motstandsmann Niels Viggo Halfdan de Meza von Holstein-Rathlou (1910–1949), som ble drept i en flyulykke 28. september 1949. | Hun ble i 1939 gift med den svenske redaktør og filmmanusforfatter Torsten Birger Alexis Flodén (1910–1948), ekteskapet oppløst 1941, og 9. juni 1945 med den danske flykaptein og motstandsmann Niels Viggo Halfdan de Meza von Holstein-Rathlou (1910–1949), som ble drept i en flyulykke 28. september 1949. Hennes fulle navn var '''Sonja Wigert von Holstein-Rathlou''' ved dette ekteskapet. | ||
== Virke == | == Virke == | ||
Hun gikk på [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]] i Oslo og ønsket å bli motedesigner og hadde etter utdannelsen praksis ved [[Silkehuset]] i [[Øvre Slottsgate]] 11. Senere reiste hun til utlandet og tok språk- og ballettstudier i [[Sveits]] og [[Frankrike]]. Planen var deretter å ta handelsskole, hennes far sendte et bilde av henne inn til konkurransen «Finn Norges Garbo!», og dette medførte delt førstepremie, en liten filmrolle og engasjement som elev og suffløse ved [[Det Norske Teatret]], der hun debuterte i 1934. | Hun gikk på [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]] i Oslo og ønsket å bli motedesigner og hadde etter utdannelsen praksis ved [[Silkehuset]] i [[Øvre Slottsgate]] 11. Senere reiste hun til utlandet og tok språk- og ballettstudier i [[Sveits]] og [[Frankrike]]. Planen var deretter å ta handelsskole, hennes far sendte et bilde av henne inn til konkurransen «Finn Norges Garbo!», og dette medførte delt førstepremie, en liten filmrolle og engasjement som elev og suffløse ved [[Det Norske Teatret]], der hun debuterte i 1934. | ||
Store deler av hennes virke som skuespiller kom til å bli i Sverige, men hadde hele Norden som virksområde. Etter å ha debutert både på film og scene i 1934, og fram til [[andre verdenskrig]] hadde hun store deler av sitt virke i Norge, men deretter hovedsakelig i Sverige, hvor hun var 1939 var en av de store stjernene. Hun flyttet aldri fast tilbake til Norge etter krigen. | Store deler av hennes virke som skuespiller kom til å bli i Sverige, men hadde hele Norden som virksområde. Etter å ha debutert både på film og scene i 1934, og fram til [[andre verdenskrig]] hadde hun store deler av sitt virke i Norge, men deretter hovedsakelig i Sverige, hvor hun var 1939 var en av de store stjernene. Det var særlig hennes opptredener i filmene ''[[Bra mennesker (film)|Bra mennesker]]'', ''[[Fant (film)|Fant]]'' (begge 1937) og tittelrollen i ''[[Eli Sjursdotter (film)|Eli Sjursdotter]]'' (1938) som skapte en stor interesse for henne i Sverige. | ||
Hun flyttet aldri fast tilbake til Norge etter krigen. De siste årene bodde hun i [[Spania]], hvor hun også døde. | |||
=== Teater === | === Teater === | ||
Sonja Wigert er registert medvirkende i 36 produksjoner i Norge, 27 av disse var fra hennes skuespillerdebut som «Kamilla» i''Ferdinand umvender seg'' på [[Det Norske Teatret]], med premiere 24. november 1934 og fram til hennes siste rolle før krigen som var som «Grace Fenning (Fenny)» i ''Gullbryllup'' på [[Det Nye Teater]] med premiere 12. januar 1940. I mellomtiden hadde hun også spilt i en rekke produksjoner på Det Nye Teater, revyproduksjoner på [[Scala revyteater]], [[Chat Noir]], samt tre produksjoner på [[Nationaltheatret]] (1938-1939), herunder et gjennombrudd som karakterskuespiller som «Dyveke» i ''Diktatorinnen'' av Kaj Munk. | {{thumb|Ekteskapskarusellen Edderkoppen 1960.png|Hennes siste oppsetning i Norge, ''Ekteskapskarusellen'' på [[Edderkoppen]], premiere 29. september 1960. Her sammen med [[Lauritz Falk (1909–1990)|Lauritz Falk]] som «Paul Deville», professor i antropologi og Wigert som hans hustru «Dr. Content Lowell», universitetslektor.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1960}} | ||
Sonja Wigert er registert medvirkende i 36 produksjoner i Norge, 27 av disse var fra hennes skuespillerdebut som «Kamilla» i ''Ferdinand umvender seg'' på [[Det Norske Teatret]], med premiere 24. november 1934 og fram til hennes siste rolle før krigen som var som «Grace Fenning (Fenny)» i ''Gullbryllup'' på [[Det Nye Teater]] med premiere 12. januar 1940. I mellomtiden hadde hun også spilt i en rekke produksjoner på Det Nye Teater, revyproduksjoner på [[Scala revyteater]], [[Chat Noir]], samt tre produksjoner på [[Nationaltheatret]] (1938-1939), herunder et gjennombrudd som karakterskuespiller som «Dyveke» i ''Diktatorinnen'' av Kaj Munk. | |||
Hun hadde da sitt hovedvirke i Sverige, men hadde også etter krigen fem produksjoner på Det Nye Teater i 1948 og 1949, gjesteskuespiller ved [[Trøndelag Teater]] som «Blanche DuBois» i ''En sporvogn til begjær'' (1949), ved [[Centralteatret]] (1951), Chat Noir (1958-1959) og [[Edderkoppen]] (1960), hvor hun hadde sin siste sceneopptreden i Norge som Dr. Content Lowell», universitetslektor i ''Ekteskapskarusellen'' på [[Edderkoppen]], premiere 29. september 1960. | Hun hadde da sitt hovedvirke i Sverige, men hadde også etter krigen fem produksjoner på Det Nye Teater i 1948 og 1949, gjesteskuespiller ved [[Trøndelag Teater]] som «Blanche DuBois» i ''En sporvogn til begjær'' (1949), ved [[Centralteatret]] (1951), Chat Noir (1958-1959) og [[Edderkoppen]] (1960), hvor hun hadde sin siste sceneopptreden i Norge som Dr. Content Lowell», universitetslektor i ''Ekteskapskarusellen'' på [[Edderkoppen]], premiere 29. september 1960. | ||
I [[Stockholm]] spilte hun også i ''Iguananatten'' på Blancheteatern i 1962 og en nyoppsetting av ''Private Lives'' på Svenska Riksteatern i 1967. | I [[Stockholm]] spilte hun også i ''Iguananatten'' på Blancheteatern i 1962 og en nyoppsetting av ''Private Lives'' på Svenska Riksteatern i 1967. | ||
=== Film === | === Film === | ||
{{thumb|Bra mennesker film faksimile 1937.jpg|Utsnitt av omtale av ''[[Bra mennesker (film)|Bra mennesker]]''.|Faksimile fra ''[[Porsgrunn Dagblad]]'' 17. september 1937}} | {{thumb|Bra mennesker film faksimile 1937.jpg|Utsnitt av omtale av ''[[Bra mennesker (film)|Bra mennesker]]''.|Faksimile fra ''[[Porsgrunn Dagblad]]'' 17. september 1937}} | ||
{{ | {{Spalter start}} | ||
* 1934: ''[[Sangen om Rondane]]'' ... Astrid, regi: [[Helge Lunde]] | * 1934: ''[[Sangen om Rondane]]'' ... Astrid, regi: [[Helge Lunde]] | ||
* 1937: ''[[Bra mennesker (film)|Bra mennesker]]'' ... Maggie, regi: [[Leif Sinding]] | * 1937: ''[[Bra mennesker (film)|Bra mennesker]]'' ... Maggie, regi: [[Leif Sinding]] | ||
| Linje 59: | Linje 62: | ||
* 1958: ''[[Lån meg din kone]]'' ... Vernonica Flint, regi [[Edith Carlmar]] | * 1958: ''[[Lån meg din kone]]'' ... Vernonica Flint, regi [[Edith Carlmar]] | ||
* 1960: ''Selskapsreisen'' (Danmark) ... Monica | * 1960: ''Selskapsreisen'' (Danmark) ... Monica | ||
{{ | {{Spalter slutt}} | ||
== Andre verdenskrig == | == Andre verdenskrig == | ||
Hun var siden 1941 i kontakt med den norske [[motstandsbevegelsen]]. I 1942 tok hun kontakt med den tyske [[Reichskommissar]] i Norge [[Josef Terboven]] og tilbød seg å fungere som agent for ham, som motytelse skulle hennes far bli løslatt fra [[Grini fangeleir]]. Hun arbeidet imidlertid for svensk etterretning, og agerte slik som dobbeltagent, | Hun var siden 1941 i kontakt med den norske [[motstandsbevegelsen]]. I 1942 tok hun kontakt med den tyske [[Reichskommissar]] i Norge [[Josef Terboven]] og tilbød seg å fungere som agent for ham, som motytelse skulle hennes far bli løslatt fra [[Grini fangeleir]]. Hun arbeidet imidlertid for svensk etterretning, og agerte slik som dobbeltagent, etter hvert også for den amerikanske etterretningstjenesten. | ||
Hun avslørte blant annet [[Gestapo]]s toppsjef og ytterligere en tysk agent i Sverige. Hun kom seg i sikkerhet i Sverige, men tyskerne hadde en svertekampanje mot henne som medførte at hun ble frosset ut og måtte resten av sitt liv leve med at mange trodde hun hadde vært tyskervennlig. Først i [[2005]], 25 år etter hennes død, slapp det svenske sikkerhetspolitiet Säpo dokumenter som viste den virkelige historien som renvasket henne. | Hun avslørte blant annet [[Gestapo]]s toppsjef og ytterligere en tysk agent i Sverige. Hun kom seg i sikkerhet i Sverige, men tyskerne hadde en svertekampanje mot henne som medførte at hun ble frosset ut og måtte resten av sitt liv leve med at mange trodde hun hadde vært tyskervennlig. Først i [[2005]], 25 år etter hennes død, slapp det svenske sikkerhetspolitiet Säpo dokumenter som viste den virkelige historien som renvasket henne. | ||
== Kilder == | == Kilder og litteratur== | ||
* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 204–206, 549. ISBN 9788203267512. | |||
* Skjeseth, Alf: ''Nordens Casablanca : nordmenn i Stockholm under krigen.'' Spartacus, 2018, s. 111–115, 146, 255. ISBN 9788243010673. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020041488009}}. | |||
* Theien, Iselin: ''Sonja Wigert : et dobbeltliv.'' Cappelen Damm, 2010. ISBN 9788202283216. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2019101577035}}. | |||
* [https://snl.no/Sonja_Wigert Sonja Wigert] i ''[[Store norske leksikon]]'' | * [https://snl.no/Sonja_Wigert Sonja Wigert] i ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
* [https://nbl.snl.no/Sonja_Wigert_von_Holstein-Rathlou Sonja Wigert von Holstein-Rathlou] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | * [https://nbl.snl.no/Sonja_Wigert_von_Holstein-Rathlou Sonja Wigert von Holstein-Rathlou] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | ||
| Linje 73: | Linje 79: | ||
* {{hbr1-1|pf01073829019701|Sonja Wigert}}. | * {{hbr1-1|pf01073829019701|Sonja Wigert}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Wigert,Sonja}} | {{DEFAULTSORT:Wigert, Sonja}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Skuespillere]] | [[Kategori:Skuespillere]] | ||
| Linje 86: | Linje 92: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1913]] | [[Kategori:Fødsler i 1913]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1980]] | [[Kategori:Dødsfall i 1980]] | ||
[[Kategori:Motstandsfolk]] | |||
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | {{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | ||