Veiledere, Administratorer
172 760
redigeringer
Sophus Bugge: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Liv og virke: "Professor Sophus Bugge læser runer"
mIngen redigeringsforklaring |
(→Liv og virke: "Professor Sophus Bugge læser runer") |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
<onlyinclude>Sophus Bugge vokste opp i daværende [[Buggegården|Storgata 12]] (dagens Kirkestredet 6) i Larvik, som sønn av trelasthandler [[Alexander Bugge (1790-1854)|Alexander Bugge]] (1790-1854) og Maren Kirstine Sartz (1798–1836), og ble gift i 1869 i Kristiania med Karen Sophie Schreiner (1835-1897). Han var far til | <onlyinclude>Sophus Bugge vokste opp i daværende [[Buggegården|Storgata 12]] (dagens Kirkestredet 6) i Larvik, som sønn av trelasthandler [[Alexander Bugge (1790-1854)|Alexander Bugge]] (1790-1854) og Maren Kirstine Sartz (1798–1836), og ble gift i 1869 i Kristiania med Karen Sophie Schreiner (1835-1897). Han var far til professor [[Alexander Bugge (1870-1929)|Alexander Bugge]] (1870-1929) og bokillustratør og kunstmaler [[Johanna Bugge Berge]] (1874-1961).</onlyinclude> | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb|No-nb digibok 2012070206060 0032 1.jpg|Foto fra [[Lorens Berg]]s bygdebok for [[Tjølling]] (1915).}} | |||
Sophus Bugge ble student i 1848 og tok filologisk embetseksamen i 1857. Deretter foretok han studiereiser til utlandet med statsstipend, før han i 1860 ble universitetsstipendiat i sammenlignende språkvitenskap. | Sophus Bugge ble student i 1848 og tok filologisk embetseksamen i 1857. Deretter foretok han studiereiser til utlandet med statsstipend, før han i 1860 ble universitetsstipendiat i sammenlignende språkvitenskap. | ||
Blant Bugges viktigste lærere ved universitetet var historikerne [[Peter | Blant Bugges viktigste lærere ved universitetet var historikerne [[P.A. Munch|Peter Andreas Munch]] og [[Rudolf Keyser]], samt filologen [[Ludvig Cæsar Martin Aubert]]. | ||
Sophus Bugge ble lektor i sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap i 1864 ''med Forpligtelse til at foredrage Oldnorsk''. Han ble ekstraordinær professor i de samme to fag fra 1866. | Sophus Bugge ble lektor i sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap i 1864 ''med Forpligtelse til at foredrage Oldnorsk''. Han ble ekstraordinær professor i de samme to fag fra 1866. | ||
| Linje 32: | Linje 33: | ||
I fødebyen Larvik er [[Sophus Bugges vei]] oppkalt etter ham. I Stavanger finnes [[Sophus Bugges gate (Stavanger)| Sophus Bugges gate]]. Ved [[Universitetet i Oslo]], Blindern campus, finnes [[Sophus Bugges hus]], et undervisningsbygg fra 1960 tilknyttet Humanistisk fakultet, med adresse [[Niels Henrik Abels vei (Oslo)|Niels Henrik Abels vei]] 36. I Oslo finnes også [[Sophus Bugges plass (Oslo)|Sophus Bugges plass]], sør for [[Fagerborg skole]]. | I fødebyen Larvik er [[Sophus Bugges vei]] oppkalt etter ham. I Stavanger finnes [[Sophus Bugges gate (Stavanger)| Sophus Bugges gate]]. Ved [[Universitetet i Oslo]], Blindern campus, finnes [[Sophus Bugges hus]], et undervisningsbygg fra 1960 tilknyttet Humanistisk fakultet, med adresse [[Niels Henrik Abels vei (Oslo)|Niels Henrik Abels vei]] 36. I Oslo finnes også [[Sophus Bugges plass (Oslo)|Sophus Bugges plass]], sør for [[Fagerborg skole]]. | ||
Sophus Bugge er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo | Sophus Bugge er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | ||
Det norske språk- og litteraturselskap gav ut ''Sophus Bugges brev'' (tre bind) i 2004. Kristoffer Kruken stod for utgaven. | |||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||