Sophus Wilhelm Brochmann

Mal:Thumb høyre Sophus Wilhelm Brochmann, født 29. september 1892 i tidligere Rødenes kommune i Østfold, død 9. oktober 1956 i Oslo, gift først med Sophie Wilhelmine Dybwad, men skilt 1939, to barn i første ekteskap, gift på nytt med Else Sinding-Larsen (f 28. juni 1906 i Oslo), en adoptivsønn, født 1933. Brochmann er gravlagt på Vår Frelsers Gravlund i Oslo.

S. W. Brochmann, som han skrev seg, var stadslege i Harstad fra sist på 1920-tallet til 24. september 1941, og gjorde seg dessuten bemerket som dirigent for Harstad Mandskor i periodene 1930-1931 og 1933-1940. Han bodde i en standsmessig villa og hadde fin bil – en fem seters Chrysler med registreringsnummer X-22.

I 1930 kjøpte han Hålogalands gate 20 i Harstad – en praktvilla som ble oppført i 1902 av ingeniør Nicolai Saxegaard. Da Saxegaard flyttet fra byen i 1920, solgte han huset til Vågsfjord Kraftselskap, som solgte det videre til Brochmann. Huset gikk etter det under navnet Brochmann-gården. Det ble revet på 1970-tallet for å gi større skoleplass til «Byskolen».

Brochmann deltok også aktivt i lokalpolitikken og ble innvalgt i bystyret for Venstre i 1934 og gjenvalgt i 1937.

Forskningsarbeid

Brochmann skrev i 1936 artikkelserien «Bidrag til epidemienes historie i Norge i eldre tider» i Tidsskrift for Den Norske Lægeforening. Serien ble senere trykt som særtrykk. Brochmann gjorde et grundig kildearbeid. Artikkelserien er derfor svært gode for dem som ønsker oversikt over hvordan epidemiene herjet i Norge før år 1700 til etter 1813. Rett nok har Brochmann lagt mest vekt på forholdene i Nord-Norge, Trøndelag og på Vestlandet, men han har også med en del om Østlandet, Sverige og Danmark.

I tjeneste for okkupasjonsmakten

I 1940 fikk Brochmann tilbud fra de nye NS-styresmaktene om stilling som kontorsjef i Innenriksdepartementets helseavdeling, som tuberkuloseinspektør fra 1. juli 1941 samt direktør og overlege ved det store Glittre Sanatorium i Hakadal utenfor Oslo. Betingelsen var at han meldte seg inn i Nasjonal Samling. Det gjorde han 6. desember 1940 - etter at Otto Galtung Hansen, som hadde hatt denne stillingen og alle legene i direktoratet, var avskjediget på politisk grunnlag. Brochmann var svært aktiv i disse stillingene og hadde ansvaret for gjennomføringen av den obligatoriske skjermbildefotograferingen i tuberkulose-programmet, som ble satt i virksomhet etter 1942. Han var også medlem av Lægeforbundets sentralråd fra 1942 til frigjøringen.

Bøtelagt for landssvik

Natt til 10. mai 1945 ble Brochmann arrestert for sitt medlemskap i Nasjonal Samling og satt i arrest på Ilebu (Grini) i 155 dager. I tiltalen mot ham ble det reist krav om 5.000 kroner i bot pluss inndragning av 60.000 kroner i ulovlig fortjeneste. Retten opprettholdt boten, men frafalt kravet om inndragning av den ulovlige fortjenesten. Han ble også dømt til 10 års tap av samfunnsrettigheter ihht. § 10, nr. 1 og 2 i Landssvikloven. Retten mente at han var en dyktig og innsiktsfull lege og måtte anses å ha den nødvendige tillit for sin legegjerning slik at han burde få legelisensen tilbake. Retten fant også at han kun hadde vært et passivt medlem av partiet. Det ble også vektlagt at hans kone hadde utvist en god nasjonal holdning under okkupasjonstiden.

I de to årene suspensjonstiden varte ernærte Brochmann seg som gårdsarbeider på Toten - uten lønn, men med fritt opphold for seg og familien. I 1947 fikk han legelisensen tilbake.

Familieforhold

Sophus Wilhelm Brochmann var (gjennom sin far, sokneprest Jørgen Henrik Hegermann Brochmann) oldebarn av Eidsvolds-mannen Diedrich Hegermann, tyskfødt oberst fra Kristiansand. Sophus var også halvbror til Bertram Dybwad Brochmann, kjent som stifteren av Samfundspartiet i 1933 – den såkalte Brochmann-bevegelsen, som en tid hadde 45.000 medlemmer.

Kilder

• Gravminner
• Tidsskriftet Folk og Land
• Lokalhistoriewiki.no (Harstad Mandskor)
• Domsdokumentene fra landssviksaken mot Brochmann.
• Store Norske Leksikon om halvbroren Bertram Dybwad Brochmann: http://nbl.snl.no/B_Dybwad_Brochmann
• Fam. Sinding-Larsens slektsbok.
• Erik Berntsens slektsbok
• Folketellingen 1910