Soria Moria (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 13. apr. 2010 kl. 09:22 av Erdether (samtale | bidrag) (Ny side: Da Soria Moria sto ferdig i 1928, var det fattigdom blant arbeidsfolk. Kulturgoder som teater, kino og bøker var for de rike på vestkanten, ikke for arbeiderne på Torshov. Dagens kulturs…)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Da Soria Moria sto ferdig i 1928, var det fattigdom blant arbeidsfolk. Kulturgoder som teater, kino og bøker var for de rike på vestkanten, ikke for arbeiderne på Torshov. Dagens kulturslott er virkeliggjøringen av drømmen om et flerkulturelt mangfold, et sted der ulike kulturytringer som musikk, kino og teater og ulike kulturtradisjoner fra det gamle Torshov, fra Sør-Europa, fra Amerika, fra Asia og Afrika kan leve sammen og berike hverandre.

Soria Moria var selve julegaven til Torshovs befolkning da det ble åpnet 2. juledag 1928. Det var fabrikkeieren Arne Wilhelm Blystad som tok iniatitiv til og finansierte bygget. Blystad eide en fabrikk i bydelen med nesten 250 ansatte, som produserte hansker, skinnjakker og tekstiler. Men selv om det var en fabrikkeier som sto bak initiativet, ble det hilst velkommen av den revolusjonære dikteren Rudolf Nilsen.Han skrev prologen til åpningen. Selve utformingen av bygget var det arkitekten Thorvald Astrup som sto for. Bygget er holdt i en såkalt nyklassisk stil. Det betyr at man henter inspirasjon fra stilen i det klassiske Athen og Rom. Stilen skulle fortelle noe om hva man kunne forvente å finne inne i bygningen. Den skulle markere at her hadde man å gjøre med et tempel for kultur, kunnskap, historie og skjønnhet.

For barna og de unge i bydelen var femforestillingen på kinoen ukas høydepunkt. Køen gikk nedover gata med seks og seks i bredden. Billetten kostet 50 øre per hode. Alle de tusen plassene i kinosalen var utsolgt. Men det var ikke bare i kinosalen det kunne være køer. Biblioteket ble raskt et populært tilbud. Bare i juleferien i 1933 ble det lånt ut nesten 7000 bøker til barna i bydelen. I perioder kunne det være kødannelser slik at barna måtte slippes inn i puljer. Og man satte inn tiltak som også dagens bibliotekarer sikkert kan lære av. Klubben Unge Deichman skulle være et tilbud til gutter mellom 14 og 17 år - den perioden hvor gutter erfaringsmessig faller fra som lesere. Skøytemesterskap på Trollvann, besøk i Arbeiderbladets redaksjon og øvelse i å holde taler var bare noen av tingene Unge Deichman gjorde.