Sota Sæter: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m ({{nn}})
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Skjåk-påske 2015 012.jpg|Sota Sæter, påska 2015.|Hans P. Hosar}}'''[[Sota Sæter]]''' er ei betjent turisthytte ått av [[DNT Oslo og Omegn]]. Staden ligg i [[Skjåk kommune]] på seterstølen Sota, lengst vest i [[Bråtå|Bråtådalen]] (Åstradalføret) i [[Breheimen]], rett ved den vestlege enden av Liavatnet. Det er eit mykje brukt utgangspunkt for turar mellom anna til [[Nørstedalsseter]],  [[Tverrådalskyrkja]], [[Fortundalsbreen]] og [[Jostedalsbreen]]. Sota ligg på 819 m.o.h. Turisthytta består av 10 ulike bygningar, for det meste eldre tømmerbygningar, og rommar til saman 72 overnattingsplassar.</onlyinclude>
<onlyinclude>{{Thumb|Skjåk-påske 2015 012.jpg|Sota Sæter, påska 2015.|Hans P. Hosar}}'''[[Sota Sæter]]''' er ei betjent turisthytte ått av [[DNT Oslo og Omegn]]. Staden ligg i [[Skjåk kommune]] på seterstølen Sota, lengst vest i [[Bråtå|Bråtådalen]] (Åstradalføret) i [[Breheimen]], rett ved den vestlege enden av Liavatnet. Det er eit mykje brukt utgangspunkt for turar mellom anna til [[Nørstedalsseter]],  [[Tverrådalskyrkja]], [[Fortundalsbreen]] og [[Jostedalsbreen]]. Sota ligg på 819 m.o.h. Turisthytta består av 10 ulike bygningar, for det meste eldre tømmerbygningar, og rommar til saman 72 overnattingsplassar.</onlyinclude>
{{thumb høyre|Kvitingen Svein 1856-1939 jeger.jpg|Svein Kvitingen, fyrste turistverten på Sota.|Ukjent.}}
{{Thumb|Kvitingen Svein 1856-1939 jeger.jpg|Svein Kvitingen, fyrste turistverten på Sota.|Ukjent.}}
Som turiststad har Sota godt som samanhengande tradisjon attende til 1894. Da gjorde den legendariske reinsjegeren og tusenkunstnaren [[Svein Kvitingen]] (1856-1939) avtale med [[Den Norske Turistforening]] om å syte for enkel kost og losji for fjellvandrarar på Sota, der han hadde tilhald store delar av året. Året etter utferda DNT fjellførarpatent til Kvitingen. Same året, 1895, var historikaren og turistforeiningsmannen Yngvar Nielsen innom Sota på veg til Nørstedalsseter. Nielsen gjev staden og turistverten følgjande gode attest: «På denne sæter har nu Svein Kvitingen indrettet eget hus for reisende, med gode senge og upåklageligt stel. Det er et sted, hvor det er anledning til at kose sig godt».<ref>Turistforeningens årbok 1895:43, her sitert etter Hosar, H.P. 1998:333.</ref>
Som turiststad har Sota godt som samanhengande tradisjon attende til 1894. Da gjorde den legendariske reinsjegeren og tusenkunstnaren [[Svein Kvitingen]] (1856-1939) avtale med [[Den Norske Turistforening]] om å syte for enkel kost og losji for fjellvandrarar på Sota, der han hadde tilhald store delar av året. Året etter utferda DNT fjellførarpatent til Kvitingen. Same året, 1895, var historikaren og turistforeiningsmannen Yngvar Nielsen innom Sota på veg til Nørstedalsseter. Nielsen gjev staden og turistverten følgjande gode attest: «På denne sæter har nu Svein Kvitingen indrettet eget hus for reisende, med gode senge og upåklageligt stel. Det er et sted, hvor det er anledning til at kose sig godt».<ref>Turistforeningens årbok 1895:43, her sitert etter Hosar, H.P. 1998:333.</ref>