Skribenter
1 861
redigeringer
(korr.) |
m (Satt inn noen komma. Endret 'vært' til 'hvert' ("skulle ha hvert sitt eksemplar")) |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Spørreskjema for jøder i Norge]]''' var et skjema som skulle fylles ut av alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge våren 1942. Dette ble beordra i et rundskriv til politiet av 6. februar, i etterkant av [[J-stempling|stempling av en to cm stor rød «'''J'''»]] i de norske jødenes legitimasjonspapirer. | '''[[Spørreskjema for jøder i Norge]]''' var et skjema som skulle fylles ut av alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge våren 1942. Dette ble beordra i et rundskriv til politiet av 6. februar, i etterkant av [[J-stempling|stempling av en to cm stor rød «'''J'''»]] i de norske jødenes legitimasjonspapirer. | ||
Skjemaene ble brukt for å planlegge arrestasjonene og [[deportasjonen av jødene]] høsten samme år. [[Bjarte Bruland]] forklarer at dette ikke var den egentlige hensikten; egentlig var de knytta til videre bruk av J-stempel i legitimasjonspapirene, blant annet gjennom at man fikk registrert barna som ikke hadde pass på det daværende tidspunkt. Da arrestasjonene begynte, betydde dette at man hadde oversikt over hele familier.</onlyinclude> Det var også et spørsmål om hvorvidt ektefelle hadde jødiske innslag i familien, og dette ble brukt for å skille ut de som ikke skulle deporteres – de som var «arisk gift» ble nemlig ikke deportert. Slik sett førte skjemaet for noens vedkommende til at de redda livet ved at de ikke havna i [[konsentrasjonsleir]]. Etter at jøder hadde blitt arrestert ble skjemaene også brukt av [[Likvidasjonsstyret]] for å finne fram til eiendommer og eiendeler som skulle beslaglegges. | Skjemaene ble brukt for å planlegge arrestasjonene og [[deportasjonen av jødene]] høsten samme år. [[Bjarte Bruland]] forklarer at dette ikke var den egentlige hensikten; egentlig var de knytta til videre bruk av J-stempel i legitimasjonspapirene, blant annet gjennom at man fikk registrert barna som ikke hadde pass på det daværende tidspunkt. Da arrestasjonene begynte, betydde dette at man hadde oversikt over hele familier.</onlyinclude> Det var også et spørsmål om hvorvidt ektefelle hadde jødiske innslag i familien, og dette ble brukt for å skille ut de som ikke skulle deporteres – de som var «arisk gift» ble nemlig ikke deportert. Slik sett førte skjemaet for noens vedkommende til at de redda livet ved at de ikke havna i [[konsentrasjonsleir]]. Etter at jøder hadde blitt arrestert, ble skjemaene også brukt av [[Likvidasjonsstyret]] for å finne fram til eiendommer og eiendeler som skulle beslaglegges. | ||
Skjemaet var utarbeidet av lederen for [[Nasjonal Samling]]s statistiske kontor, [[Sigfried Nylander]] som også hadde tatt initiativ til dette på egenhånd, uten tysk påtrykk. | Skjemaet var utarbeidet av lederen for [[Nasjonal Samling]]s statistiske kontor, [[Sigfried Nylander]] som også hadde tatt initiativ til dette på egenhånd, uten tysk påtrykk. | ||
Skjemaet skulle fylles ut innen 7. mars 1942. De som hadde fått stempel i legitimasjonspapirene fikk skjemaet tilsendt. De man fant gjennom andre kanaler ble oppsøkt. Skjemaet måtte fylles ut i tre eksemplarer, og helst maskinskrevet. Det lokale politikammeret, NS' statistiske kontor, lederen for sikkerhetspolitiet i [[Politidepartementet (1940–1945)|Politidepartementet]], på den tid [[Oliver Møystad]], skulle ha | Skjemaet skulle fylles ut innen 7. mars 1942. De som hadde fått stempel i legitimasjonspapirene, fikk skjemaet tilsendt. De man fant gjennom andre kanaler, ble oppsøkt. Skjemaet måtte fylles ut i tre eksemplarer, og helst maskinskrevet. Det lokale politikammeret, NS' statistiske kontor, lederen for sikkerhetspolitiet i [[Politidepartementet (1940–1945)|Politidepartementet]], på den tid [[Oliver Møystad]], skulle ha hvert sitt eksemplar. | ||
Feltene som skulle fylles ut var: | Feltene som skulle fylles ut var: |