Sparbu Handelslag: Forskjell mellom sideversjoner

Våren [[1929]] brant hovedlåna; et midleritidig skur ble reist og først våren [[1930]] flytta laget inn i nybutikken, og i februar [[1931]] ble de med i [[Coop NKL|NKL]]. Medlemstallet økte, og nådde 175 i [[1933]], noe som også økte omsetningen, slik at det i [[1935]] ble utbetalt 5 % utbytte. I 1938 kom lagets nye bestyrer [[Sigurd Brensholm]] på plass etter Sigurd Berg. Da krigen kom besluttet styret å flytte lagerbeholdningen til oppbevaring hos ni forskjellige gårdbrukere. Handelsbetjent Fagerberg ble fengslet i [[1941]] som skulle få dramatiske følger for ham. I [[1944]] fant laget grunn til å markere 100-årsdagen for det første levedyktige samvirkelag. Heltefondet av [[12. juni]] [[1945]] ble opprettet med 200 kroner.  

I [[1977]] feiret man de første 50 år med sodd, kaffe og «blautkak» på Åsheim med inviterte gjester fra fjern og nær. Husa ble gamle de også, men det ble ingen bygging før i [[1984]] – ikke nybygg, men forretningen ble restaurert for 835 000 kroner og i [[1990]] framsto butikken i ny drakt etter planer fra NKL – som ble endret til [[S-nærkjøp]] før det hele kulminerte i fusjon med [[Samvirkelaget Steinkjer]].

== Stiftelsesmøte med bistand ==

Den 5. mai 1927 hadde 40 medlemmer tegnet seg og betalt hvert sitt innskudd på 60 kroner. Hvor mange som møtte på Åsheim hin torsdag kveld har man ikke klart å bringe på det rene. A. J. Landstad ledet møtet, og orienterte om forhistorien samt leste opp et brev fra Verdal Samvirkelag som tilbød driftskapital til vanlig bankrente op det vilkår at de fikk en mann med i styret så lenge de var alene om å forsyne laget med varer. Dertil satte de som vilkår at laget ble tuftet på rene kooperative prinsipper og at de selv besørget nødvendig kapital til forretningsgård.

Stiftelsesprotokollen ble undertegnet av

A. J. Landstad – [[Hans Braset]] – Karl Hagerup – Håkon Røli – Johan Hansen – Johan Kr. Skjei – Sigurd Berg – Ole Skjerve – Ole Smolan – Fritjof Hultgren – Petter Skjerve – Peter Skjølberg – O. Stedje – J. Myhr – Peter Hansen – Johan Aurstad – Ove Myhr – Lorns Opheim – [[Hans Ystgaard]] – Ludvig Ystgård og Ludv. B. Opheim.

Verdal S-lag vurderte og kom med en skisse, som ble framlagt på stiftelsesmøtet på Åsheim den 5. mai 1927.

Derfor var det at disponent [[Johannes Minsaas]] (stifteren av Verdal Samvirkelag) møtte som representant fra Verdal Samvirkelag på lagets første styremøte den 9. mai 1927. Møtet undertegnet en kontrakt mellom handelslaget og Verdal Samvirkelag om et driftskapitallån til markedsrente, og at de som lånyter skulle ha en mann med i styret så lenge Verdalslaget var alene om å forsyne laget med varer. Passussen om at handelslaget måtte bygge helt og fullt på kooperative prinsipper og at Sparbyggene sjøl måtte skaffe kapital til forretningsgården var også inntatt i kontrakten. Og som kompensasjon for den risiko Verdal S-lag påla seg skulle de ha 10% av mulig netto overskudd. Handelslaget ville bli løst fra overenskomsten i det lånet var tilbakebetalt.

== Aktivt styre ==

På det første styremøtet ble Sigurd Berg fra [[Røra]] ansatt som bestyrer. Han var Sparbu Forbrukslags siste bestyrer, og hadde før det vært  ansatt ved [[Trones Handelslag]], Verdal. Lagets neste styremøte ble avviklet bare fem dager seinere, og da var det kommet beskjed fra Verdal Samvirkelag om at deres representant til styret var Johs. Minsaas med Edv. Juul som vara.  

Som handelsbetjent ble ansatt Peter Hembre mens Bergljot Ramberg ble butikkdame. Som bakermester fikk [[Peder Hansen]] tillatelse til å hyre inn Paul Alstad som «dagkar» i bakeriet ved behov. Men brødbutikken skulle ikke opprettholdes; brødvarer skulle nå selges i «kolonialen».

== Ny butikk på Leira ==

Mandag 16. mai 1927 åpna handelslaget utsalg i forbrukslagets tidligere lokaler på eiendommen Stasjonsvoll. Husleia ble satt til 250 kroner per måned, som tilsvarer om lag 6.500 2009-kroner.  

Det starta godt, avtale om fast leveranse til gammelheimen ble nok en god medskøyt, men bakeriet viste seg snart å være overbemannet, så bakar Hansen fikk pålegg om innstramminger samtidig som det ble tatt opp forhandlinger med Saamvirkelagene på [[Mære]] og [[Steinkjer]] om en viss økning av brødprisene.

Etter harde forhandlinger med garantistene for Sparbu Forbrukslag kom man fram til en pris på eiendommen Stasjonsvoll på  kr. 38 000,-.  Handelslaget skulle da overta eiendommen per [[1. januar]] [[1928]]. Kjøpekontrakten ble undertegnet [[30. mars]] 1928, her framgår det at kjøper overtar 1. prioritets pantelån i [[Bøndernes Bank]] kr. 28 950,- og part av 2. prioritets til [[Sparbu Arbeiderbank]] kr. 4 500,-.  Skjøtet ble tinglyst 7. mai 1928.  

== Gode resultat – ny butikk ==

Statspolitiet «anmodet» Fagerborg, som kom tilbake [[10. oktober]], om å si opp jobben og ba ham samtidig om å forlate bygda etter at oppsigelsestida var utløpt. Saken skapte store problemer for Fagerborg, som ikke fikk tilbake jobben sin før i [[1945]], selv om han foreviste Statspolitiets «tillatelse til at han kunne fortsette».

En mer kuriøs sak var det da et av bygdas [[NS]]-medlemmer i februar [[1942]] ba om at Sparbu lag av N.S. kunne få en mann med i styret for Sparbu Handelslag. Da saken aldri ble reist på noe årsmøte, kan en anta at den ble avklart «i minnelighet».

== Arbeidstjenesten – inntekt og problem ==

Våren 1941 kom det første sveit med AT-gutter til Sparbu. De ble innkvartert på Åsheim og hadde depot og spisesal i den tidligere spinneribygningen, eid av Sparbu Handelslag. Leieavtalen med [[Nord-Trøndelag Arbeidsfylking]] løp fram til og med [[1948]], men i desember 1943 ble AT-guttene flyttet inn i nye brakker på [[Hamrem]], før de på vårparten 1944 ble sendt til oppdrag i [[Finnmark]]. Men etter krigen kom Arbeidsfylkingen igjen på banen med et skriv om at spinneribygningen fra 1. juli 1945 var overført «Avsnittskommandoen», [[Levanger]]. Kontrakten som i sin tid ble inngått til og med 1948 var med andre ord fortsatt bindende for Sparbu Handelslag. Problemet handelslaget nå sto overfor var at nemnda for den «Kvinnelige Husflidskole» i skriv av[[ 4. juni]] 1945 var tilbudt Spinneribygningen til skolehus. Husflidskole ble det ikke, men da [[Forsvaret]] friga bygningen sommeren [[1946]] kom det som en kjærkommen gave, i det man da slapp å investere de påtenkte 20 000 kronene til nytt lagerbygg som var så påkrevet.  

Renoveringsvedtaket ble en ulykke for handelslaget. Kundene forsvant, og i [[1988]] vedtok man dertil å avslutte avtalen med [[Felleskjøpet Agri|Felleskjøpet]] om salg av landbruksvarer, som ikke ga de ønskede resultater. Regnskapet viste en nedgang i omsetningen på 7-8% og bruttofortjenesten var gått ned 3%. Revisor minte forsamlingen på at ved en eventuell fusjon var det gjerne det større laget som satte standarden. I [[1989]] økte det som kildene benevner «krisa i handelslaget». På årsmøtet i 1989 frykta man at et eventuelt Prix-konsept på Mære ville legge handelslaget dødt. Men laget var seiglivet, og i [[1992]] la man om drifta til [[S-Nærkjøp]]. Et nytt utspill overfor Verdal Samvirkelag ble gjort i [[1993]], men i desember samme år fusjonerte man inn under Samvirkelaget Steinkjer sine vinger.

*[[Gynnild, Gustav]]: ''Sparbu Handelslags historie'', Steinkjer 1997

[[Kategori:Steinkjer kommune]]

[[Kategori:Sparbu]]