Skribenter
95 984
redigeringer
→Historie
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
=== Første eierskap === | |||
Gårdbruker Hans Spikkestad (født 1856) var en sentral person i det lokale bygdelivet og hadde tidligere avgitt grunn og stilte med penger for å få oppretttet [[Spikkestad stasjon]] på [[Drammensbanen]]. | Gårdbruker Hans Spikkestad (født 1856) var en sentral person i det lokale bygdelivet og hadde tidligere avgitt grunn og stilte med penger for å få oppretttet [[Spikkestad stasjon]] på [[Drammensbanen]]. | ||
| Linje 11: | Linje 12: | ||
Overbygningen over den 18 kammer lange ringovnen ble oppført i tre etasjer. I 2. etasje ble det innrettet kammere for kunstig tørking av takstein og drensrør, basert delvis på strålingsvarmen og spillvarmen fra ringovnen, dels på varmen fra damprør. Steinen sto på tilsammen 64 traller under tørkeprosessen. I 3. etasje ble den flate taksteinen produsert. Både opprednings- og formingsmaskineriet var av tysk fabrikat. Det var strengpresser for murstein og drensrør og trykkpresser for takstein. | Overbygningen over den 18 kammer lange ringovnen ble oppført i tre etasjer. I 2. etasje ble det innrettet kammere for kunstig tørking av takstein og drensrør, basert delvis på strålingsvarmen og spillvarmen fra ringovnen, dels på varmen fra damprør. Steinen sto på tilsammen 64 traller under tørkeprosessen. I 3. etasje ble den flate taksteinen produsert. Både opprednings- og formingsmaskineriet var av tysk fabrikat. Det var strengpresser for murstein og drensrør og trykkpresser for takstein. | ||
=== Kjekstadfamilien === | |||
Imidlertid ble anlegget startet opp for sent, da [[Kristianiakrakket]] sommeren 1899 fikk all byggevirksomhet til å stoppe opp og bedriften kom i store vanskeligheter. I 1902 ble verket solgt til Bernhard Kjekstad og fram til 1905 var det begrenset drift ved verket og det gikk da over til Bernhard Kjekstads barn med Gudbrand Kjekstad som daglig leder. | Imidlertid ble anlegget startet opp for sent, da [[Kristianiakrakket]] sommeren 1899 fikk all byggevirksomhet til å stoppe opp og bedriften kom i store vanskeligheter. I 1902 ble verket solgt til Bernhard Kjekstad og fram til 1905 var det begrenset drift ved verket og det gikk da over til Bernhard Kjekstads barn med Gudbrand Kjekstad som daglig leder. | ||
I 1912 gikk det gjennom en større modernisering, også på | I 1912 gikk det gjennom en større modernisering, også på utstyrssiden hvor det året etter ble innkjøpt en kjedegravemaskin fra firmaet Åbjörn Andersson i Svedala i Skåne. Dette var en av de første gravemaskinene for dette bruk i Norge, og den var i bruk helt fram til verket ble nedlagt i 1960. Det ble også kjøpt inn en trykkpresse for takstein og et dampdrevet aggregat som leverte strøm til gravemaskinen. | ||
I 1916 ble det dannet eget aksjeselskap for verket under navnet '''Spikkestad Aktieteglverk''' og samme år fikk verket leveransen til utvidelse av [[Dikemark sykehus]], noe som tok det meste av det årets produksjon. | I 1916 ble det dannet eget aksjeselskap for verket under navnet '''Spikkestad Aktieteglverk''' og samme år fikk verket leveransen til utvidelse av [[Dikemark sykehus]], noe som tok det meste av det årets produksjon. | ||
=== Brann i 1912 === | |||
Så og si hele teglverket brant ned fredag 3. november 1922, bare noen tørkehus i ytterkanten av tomten sto igjen. Driftsleder de to siste årene, Thomas Nilsen, fikk oppdraget med å planlegge, tegne og lede oppførelsen av det nye anlegget som ble utført av byggmester Lars Bernhardsen fra Spikkestad. Arbeidene ble fullført året etter. Brannen medførte også modernisering av deler av maskinparken, blant annet ble det dampdrevne aggregatet fra 1912 etstattet med elektrisk kraft. | |||
En stor strengpresse for murstein ble innkjøpt fra Åbjörn Andersson i Svedala, og en mindre strengpresse for rørproduksjonen fra [[O. Jakobsons Maskinværksted]] i Oslo. Til taksteinproduksjonen ble det anskaffet to eksenterpresser fra firmaet P. B. Andersens Sønner i Fredrikstad. | |||
Det nye anlegget var godt planlagt og hadde en god utnyttelse av den relativt lille tomta. Anleggets produkter hadde en meget god kvalitet og en kapasitet på to millioner murstein, 0,5 millioner takstein og 0,5 millioner drensrør, også litt bankestein. | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||