Sportsklubben Freidig (Sandefjord)

"Freidig" som fikk sitt gjennombrudd i 1921, da det ble seier i Sandefjord Ballklubbs store pokalturnering for løkkeklubber. Bildet er tatt dette året på Tempo-banen Lunden. Foran fra venstre: Leif Granholt, Kolbjørn Møller og Einar Aasen. Midtre rekke fra venstre: John Skjørdal, Andreas Sørensen og Ludvig Pedersen. Bak fra venstre: John Jørgensen, Julius Engebretsen, Phillip Møller, Olaf Børresen og Kristoffer Tholfsen.

Sportsklubben «Freidig» ble stiftet i Nybyen i Sandefjord i august 1919. Det var opprinnelig en løkke­klubb, og med den fikk fotballen i Nybyen sitt gjennombrudd. I klubbens lovparagraf 1 sto det at «Dens formaal er at dyrke vintersport, friidrett og fotball om sommeren, samt fremme kameratskap».

På fotballbanen opptrådte klubben i sort- og hvitstripet trøye og sorte bukser med hvit bord, noe som også sto i lovene. Sett med dagens øyne var paragraf 9 den mest interessante: «Kapteinen har ledelsen på spillepladsen og har myndighet til at bortvise spillere der overtræder reglene, eller viser daarlig oppførsel».

Kolbjørn Møller kunne i et intervju med Sandefjords Blad i 1995 fortelle:

Jeg var formann og keeper på laget den gangen (...). Jeg hadde aldri vært med å spille fotball før Einar Gade en dag spurte om jeg ville være med. Den gangen lå det en løkke på en liten, åpen plass mellom Dronningens gate og Sverres gate. Senere flyttet vi lengre oppover og hadde egen slette i Nybyen. Det varte ikke lenge før vi alle var grepet av basillen. Men far var skeptisk til å begynne med. Vi slet ut skotøyet vårt. Men far laget forsterkninger på vinterstøvlene våre, fikk vi de flotteste støvlene vi kunne tenke oss. Vi sparte sammen én krone hver og spleiset til ball. Den første ballen vi kjøpte kostet syv kroner. Det var mange penger for oss, den gangen. Vi spilte kamper mot lag fra Grønli og fra Mosserød. Opp til Mosserød ble det rene utflukten. Da vi hadde stiftet «Freidig» og det ble mer alvor, snek vi oss til kamper på Lunden.

På Lunden spilte de mot flere utenbyslag og tok inn penger av publikum. I følge en regnskapsbok fra perioden innbrakte en kamp mot «Glimt» fra Tønsberg i 1921 over 100 kroner i billettinntekter. Her sto det også at Nils Fredriksen under kampen samlet inn 62 øre til klubbkassen. En kamp mot «Kondor» fra Tønsberg ga drøye 33 kroner i billettinntekter. «Freidig» begynte etter hvert å annonsere kampene sine i «Sandefjords Blad». Regnskapsboken viste at annonseutgiftene før en av «storkampene» mot et lag fra Larvik var på kr. 3,90. Men det skulle vise seg å være lønnsomt. De samlede billettinntektene for klubben ble dette året 980 kroner.

Klubbens gjennombrudd kom i 1921, da de vant en pokalturnering som Sandefjord Ballklubb arrangerte. I turneringen møtte de blant annet «Start» Rosenlund, «Press» Furustad og «Rapp» Kamfjord. Freidig-spillerne fikk hver sin sølv­pokal for seieren. Etter turneringen, sommeren 1921, søkte de om opptak i Vestfold fotballkrets. De kom med året etter, men måtte finne et nytt navn. Det ble «Liga», etter en fotball de hadde kjøpt, en fin matchball til 30 kroner, og det var ikke småpenger den gangen.

Kilder og litteratur

• Basert på følgende artikler, som er bearbeidet med tillatelse:
  • Møller, Peer (PEERM): Da fotballsporten kom til byen. I: Sandefjords Blad 1995.06.09. Digital versjon på Nettbiblioteket.