7 559
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Språkblanding]]''' er et [[Lingvistikk|lingvistisk]] fenomen som opptrer hos [[Multikultur|bi- og multikulturelle]] personer. Fenomenet har særlig funnes i [[adel]], i [[Migrasjon|innvandrer-]] og [[kosmopolitisk]]e miljø og på steder som har stor internasjonal [[handel]]. For Norges del er det særlig [[Bergen]] [[by]] ([[tysk]]), [[Agder]] ([[nederlandsk]]) og [[Finnmark]] ([[samisk]], [[russisk]]) som historisk har hatt språkblanding av en viss varighet og omfang. Fenomenet er ellers velkjent i kontinentale [[Europa]]. Dette gjelder ikke minst ved fyrstelige hoff i [[Tyskland]], hvor det på [[1700-tallet]] både kunne veksles mellom to og tre språk i samme brev. | '''[[Språkblanding]]''' er et [[Lingvistikk|lingvistisk]] fenomen som opptrer hos [[Multikultur|bi- og multikulturelle]] personer. Fenomenet har særlig funnes i [[adel]], i [[Migrasjon|innvandrer-]] og [[kosmopolitisk]]e miljø og på steder som har stor internasjonal [[handel]]. For Norges del er det særlig [[Bergen]] [[by]] ([[tysk]]), [[Agder]] ([[nederlandsk]]) og [[Finnmark]] ([[samisk]], [[russisk]]) som historisk har hatt språkblanding av en viss varighet og omfang. Fenomenet er ellers velkjent i kontinentale [[Europa]]. Dette gjelder ikke minst ved fyrstelige hoff i [[Tyskland]], hvor det på [[1700-tallet]] både kunne veksles mellom to og tre språk i samme brev. | ||
En multikulturell person vil vanligvis ha ulike og til dels atskilte liv i hver kultur som vedkommende tilhører, slik at vedkommende utvikler kulturspesifikt vokabular, tanke- og handlemønstre. Når en slik person stilles overfor en bestemt situasjon eller tema, vil vedkommende vanligvis gripe etter ordforråd som vedkommende kjenner fra nevnt situasjon eller tema. | En multikulturell person vil vanligvis ha ulike og til dels atskilte liv og livshistorier i hver kultur som vedkommende tilhører, slik at vedkommende utvikler kulturspesifikt vokabular, tanke- og handlemønstre. Når en slik person stilles overfor en bestemt situasjon eller tema, vil vedkommende vanligvis gripe etter ordforråd som vedkommende kjenner fra nevnt situasjon eller tema. | ||
[[Justine von Reichwein]] kan eksemplifisere dette. Reichwein hørte til en opprinnelig tysk adelsslekt med militære tradisjoner, og man ser at Reichweins språk betydelig drar seg mot tysk når militær blir emne, blant annet i setningen «en Qvinde udaff samme Slægt nafnlig Margrethe Maaneschiold af Wese [blev] copuleret med min Farbroder den '''tappfre Krieger''' Hr. Hans Henrik de Reichwein, som tillige en lærd Mand war, och udi eet stort '''Feldtschlackt''' udi dend store '''spanische och französische Krieg''' bleff hand falden» (uthevet her). På samme måte slo Reichwein gjerne over til fransk og spansk når emner som dans og kjærlighet skulle skildres, blant annet i setningen «De dantzende '''Sieurs''' eller '''Caballeros''' stille sig op, two och two, med deres Aasiunner mod huerandre dend hele Række nedoffver» (ditto). | [[Justine von Reichwein]] kan eksemplifisere dette. Reichwein hørte til en opprinnelig tysk adelsslekt med militære tradisjoner, og man ser at Reichweins språk betydelig drar seg mot tysk når militær blir emne, blant annet i setningen «en Qvinde udaff samme Slægt nafnlig Margrethe Maaneschiold af Wese [blev] copuleret med min Farbroder den '''tappfre Krieger''' Hr. Hans Henrik de Reichwein, som tillige en lærd Mand war, och udi eet stort '''Feldtschlackt''' udi dend store '''spanische och französische Krieg''' bleff hand falden» (uthevet her). På samme måte slo Reichwein gjerne over til fransk og spansk når emner som dans og kjærlighet skulle skildres, blant annet i setningen «De dantzende '''Sieurs''' eller '''Caballeros''' stille sig op, two och two, med deres Aasiunner mod huerandre dend hele Række nedoffver» (ditto). | ||