Språkskiftet til nynorsk i Gudbrandsdalen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
'''[[Språkskiftet til nynorsk i Gudbrandsdalen]]''' tok til på eit tidleg tidspunkt jamført med andre delar av [[Austlandet]].  Lom var den fyrste kommunen i Oppland som innførte landsmålet som skulemål, i 1899, og var den fyrste kommunen aust for [[Langfjella]] der dette skjedde. Grannebygda [[Skjåk]] kom etter 10 år seinare for nokre av skulekrinsane sine, medan [[Østre Gausdal]] i den andre enden av dalen gjennomførde språkskiftet for alle sine skulekrinsar det same året. I pionertida fram til 1920 var det norskdoms- og venstremiljø som stod i fronten. Ved gjennombrotet i 1930-åra var det eit markant innslag av nynorskaktivisme også innan arbeidarrørsla, noko som er med å forklare suksessen for målstrevet på den tida.
'''[[Språkskiftet til nynorsk i Gudbrandsdalen]]''' tok til på eit tidleg tidspunkt jamført med andre delar av [[Austlandet]].  Lom var den fyrste kommunen i Oppland som innførte landsmålet som skulemål, i 1899, og var den fyrste kommunen aust for [[Langfjella]] der dette skjedde. Grannebygda [[Skjåk]] kom etter 10 år seinare for nokre av skulekrinsane sine, medan [[Østre Gausdal]] i den andre enden av dalen gjennomførde språkskiftet for alle sine skulekrinsar det same året. I pionertida fram til 1920 var det norskdoms- og venstremiljø som stod i fronten. Ved gjennombrotet i 1930-åra var det eit markant innslag av nynorskaktivisme også innan arbeidarrørsla, noko som er med å forklare suksessen for målstrevet på den tida.


Veiledere, Administratorer
9 136

redigeringer