Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
Språkskiftet til nynorsk i Gudbrandsdalen (vis kilde)
Sideversjonen fra 6. apr. 2013 kl. 05:33
, 6. apr. 2013Bilete
(presiseringar) |
(Bilete) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Tidlege norskdomsmiljø og målaktivisme == | == Tidlege norskdomsmiljø og målaktivisme == | ||
{{thumb høyre|Per Bø 1830-1878.jpg|<small>Bonden [[Per Bø]] (1830-1878) var ei lokal kraft i utviklinga av norskdomsmiljøet i Østre Gausdal. Han overtala Christopher Bruun til å flytte dit med folkehøgskulen sin i 1871. Så tidleg som i 1875 insisterte Per Bø på å korrespondere med styresmaktene på landsmål.</small>|Ukjent.}} | |||
Målføra i Gudbrandsdalen blir lett oppfatta som nærare nynorsken enn kva gjeld talemålet på dei austlandske flatbygdene. Det gjer sitt til å forklare at det kom språkskifte i dalen og ikkje nedover på flatbygdene. Fåberg, der nynorsken aldri fekk retteleg fotfeste, omfatta bygder nedover på vestsida av Mjøsa, og kan slik sett reknast meir som flatbygd enn som ei fjell- og dalbygd. Gausdal har noko av det same preget. Men dei to delane av kommunane som Gausdal den gongen utgjorde, Vestre og Østre Gausdal, fekk nokså ulik utviling i språkskifteprosessen. Samstundes kan det knapt seiast at den eine har meir flatbygdpreg enn den andre i målføret. Så det må andre forklaringar til. I Vestre kom språkskiftet seint. Østre Gausdal, derimot, var ei pionerbygd når det gjeld bruk av nynorsk. Det heng openbert saman med det uvanleg sterke norskdomsmiljøet rundt folkehøgskulen [[Vonheim]]. | Målføra i Gudbrandsdalen blir lett oppfatta som nærare nynorsken enn kva gjeld talemålet på dei austlandske flatbygdene. Det gjer sitt til å forklare at det kom språkskifte i dalen og ikkje nedover på flatbygdene. Fåberg, der nynorsken aldri fekk retteleg fotfeste, omfatta bygder nedover på vestsida av Mjøsa, og kan slik sett reknast meir som flatbygd enn som ei fjell- og dalbygd. Gausdal har noko av det same preget. Men dei to delane av kommunane som Gausdal den gongen utgjorde, Vestre og Østre Gausdal, fekk nokså ulik utviling i språkskifteprosessen. Samstundes kan det knapt seiast at den eine har meir flatbygdpreg enn den andre i målføret. Så det må andre forklaringar til. I Vestre kom språkskiftet seint. Østre Gausdal, derimot, var ei pionerbygd når det gjeld bruk av nynorsk. Det heng openbert saman med det uvanleg sterke norskdomsmiljøet rundt folkehøgskulen [[Vonheim]]. | ||