276 671
redigeringer
Språkskiftet til nynorsk i Gudbrandsdalen (vis kilde)
Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:08
, 4 marsRobot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Høgåsen 1928.jpg|<small>[[Martinus Høgåsen]], sosialist i bunad, representerer ein hovudstreng i språkskiftet til nynorsk i Gudbrandsdalen, nemleg kombinasjonen av norskdom og sosialisme. Frå ei arbeidarstemne på Hundorp i 1928. Dei to andre på biletet er [[Hans Baukhol]] og [[O.Broløkken]]</small>|[[Pål Kluften]].}} | ||
'''[[Språkskiftet til nynorsk i Gudbrandsdalen]]''' tok til på eit tidleg tidspunkt jamført med andre delar av [[Austlandet]]. Som den fyrste kommunen aust for [[Langfjella]] innførte [[Lom]] landsmålet som skulemål alt i 1899. Grannebygda [[Skjåk]] kom etter ni år seinare med nokre av skulekrinsane sine, medan [[Østre Gausdal]] i den andre enden av dalen gjennomførde språkskiftet for alle sine skulekrinsar det same året 1908. Med omsyn til opplæringsmålet i folkeskulen var språkskiftet praktisk tala fullt gjennomført i distriktet før 1940. | '''[[Språkskiftet til nynorsk i Gudbrandsdalen]]''' tok til på eit tidleg tidspunkt jamført med andre delar av [[Austlandet]]. Som den fyrste kommunen aust for [[Langfjella]] innførte [[Lom]] landsmålet som skulemål alt i 1899. Grannebygda [[Skjåk]] kom etter ni år seinare med nokre av skulekrinsane sine, medan [[Østre Gausdal]] i den andre enden av dalen gjennomførde språkskiftet for alle sine skulekrinsar det same året 1908. Med omsyn til opplæringsmålet i folkeskulen var språkskiftet praktisk tala fullt gjennomført i distriktet før 1940. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Tidlege norskdomsmiljø og målaktivisme == | == Tidlege norskdomsmiljø og målaktivisme == | ||
{{ | {{Thumb|Per Bø 1830-1878.jpg|<small>Bonden [[Per Bø]] (1830-1878) var ei lokal kraft i utviklinga av norskdomsmiljøet i Østre Gausdal. Han overtala Christopher Bruun til å flytte dit med folkehøgskulen sin i 1871. Så tidleg som i 1875 insisterte Per Bø på å korrespondere med styresmaktene på landsmål.</small>|Ukjent.}} | ||
Målføra i Gudbrandsdalen blir lett oppfatta som nærare nynorsken enn kva gjeld talemålet på dei austlandske flatbygdene. Det gjer sitt til å forklare at det kom språkskifte i dalen og ikkje nedover på flatbygdene. Fåberg, der nynorsken aldri fekk retteleg fotfeste, omfatta bygder nedover på vestsida av Mjøsa, og kan slik sett reknast meir som flatbygd enn som ei fjell- og dalbygd. Gausdal har noko av det same preget. Men dei to delane av kommunane som Gausdal den gongen utgjorde, Vestre og Østre Gausdal, fekk nokså ulik utviling i språkskifteprosessen. Samstundes kan det knapt seiast at den eine har meir flatbygdpreg enn den andre i målføret. Så det må andre forklaringar til. I Vestre kom språkskiftet seint. Østre Gausdal, derimot, var ei pionerbygd når det gjeld bruk av nynorsk. Det heng openbert saman med det uvanleg sterke norskdomsmiljøet rundt folkehøgskulen [[Vonheim]]. | Målføra i Gudbrandsdalen blir lett oppfatta som nærare nynorsken enn kva gjeld talemålet på dei austlandske flatbygdene. Det gjer sitt til å forklare at det kom språkskifte i dalen og ikkje nedover på flatbygdene. Fåberg, der nynorsken aldri fekk retteleg fotfeste, omfatta bygder nedover på vestsida av Mjøsa, og kan slik sett reknast meir som flatbygd enn som ei fjell- og dalbygd. Gausdal har noko av det same preget. Men dei to delane av kommunane som Gausdal den gongen utgjorde, Vestre og Østre Gausdal, fekk nokså ulik utviling i språkskifteprosessen. Samstundes kan det knapt seiast at den eine har meir flatbygdpreg enn den andre i målføret. Så det må andre forklaringar til. I Vestre kom språkskiftet seint. Østre Gausdal, derimot, var ei pionerbygd når det gjeld bruk av nynorsk. Det heng openbert saman med det uvanleg sterke norskdomsmiljøet rundt folkehøgskulen [[Vonheim]]. | ||