Stømnerhøiden (Kongsvinger gnr. 32/8): Forskjell mellom sideversjoner

Endret ingress
mIngen redigeringsforklaring
(Endret ingress)
 
(33 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Stømnerhøiden under Stømner øvre
| navn = Stømnerhøiden
| altnavn = Målet
| altnavn = Målet, Stømnerhøgda
| utskilt = 1861
| utskilt = 1861
| sokn = Vinger
| sokn = Vinger
| kommune = Kongsvinger
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = Innlandet (Hedmark)
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr = 32
| gnr = 32
| bnr = 8
| bnr = 8
| type = Småbruk (tidligere husmannsplass)
| type = Boligeiendom (tidligere [[småbruk]] og [[husmannsplass]])
}}
|bilde=Kurud Sidselrud Kongsvinger kart 1883.jpg|bildetekst=Kartutsnittet viser beliggenheten til Stømnerehøiden (Maalet) og naboplassene [[Stormyra (Kongsvinger gnr. 32/7)|Stormyr under Stømner øvre]] (nærmeste nabo) og [[Stormyra (Kongsvinger gnr. 31/10)|Stormyr under Sidselrud]]. [[Glomma]] og Kongsvinger by i nordøst. Alternativt kart, se [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)|Kollia]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]]. (1883).}}


Hvor lenge '''Stømnerhøiden''' under [[Stømner øvre]] i tidligere [[Vinger kommune]] har vært i bruk som [[husmannsplass]], kjenner vi ikke til.  
'''[[Stømnerhøiden (Kongsvinger gnr. 32/8)|Stømnerhøiden]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Stømner øvre i tidligere [[Vinger kommune]]. Vi vet ikke hvor lenge den var i bruk som husmannsplass, men den første vi med sikkerhet vet har vært her, var Johannes Jakobsen (1791 – 1865) fra [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)|Gudbrandsdalen]] under Skyrud.


Den første vi med sikkerhet vet har vært her, var '''Johannes Jakobsen''' (1791 – 1865) fra [[Gudbrandsdalen under Skyrud]]. Han var sviger­sønn i [[Badstuen øvre under Sidselrud|Sidselrudbadstuen]] og tok over der, men før det hadde han vært på Stømnerhøiden fra omkring 1825. Mens han var her, mistet han ikke mindre enn tre barn ved ulykke. I april 1827 falt den 4 år gamle Berte og hennes årsgamle bror Erik i en kokende [[lågså]], og 9 år etter druknet 2-åringen Anne Marie i en brønn.
Han var sviger­sønn av Kristoffer Jakobsen i [[Badstuen øvre (Kongsvinger gnr. 31/13)|Badstuen øvre]] under Sidselrud og tok over der, men før det hadde han vært på Stømnerhøiden fra omkring 1825. Mens han var her, mistet Johannes og Anne Kristoffersdatter født i 1795 ikke mindre enn tre barn ved ulykke. I april 1827 falt den 4 år gamle Berte og hennes ett år gamle bror Erik i en kokende [[lågså]], og ni år etter druknet 2-åringen Anne Marie i en brønn.  


Fortsatt blir Stømnerhøiden ofte kalt Målet, noe det også ble gjort under folketellingen i 1865. Plassen ligger på et høyt punkt langs gamleveien som etter manges mening skal ha vært en pilegrimsvei.  
Fortsatt blir Stømnerhøiden ofte kalt Målet, noe det også ble gjort under folketellingen i 1865. Plassen ligger på et høyt punkt langs gamleveien som etter manges mening skal ha vært en pilegrimsvei.


Veien tok av ved Digerud og gikk rett over Stømnerhøiden fram til Ånerud­ Spetalen. Det var trolig veiens forbindelse med Spetalen (Hospitalen) som var årsaken til at man antok at den ble brukt av [[pilegrim|pilegrimene]].  «Målet» stod for de som fulgte veien, som et foreløpig mål hvor det passet å ta en rast etter en tung oppstigning, enten de kom fra ene eller andre kanten. Navnet er trolig mye eldre enn plassen.
Veien tok av ved Digerud og gikk rett over Stømnerhøiden fram til Ånerud­ ved Spetalen. Det var trolig veiens forbindelse med Spetalen (Hospitalen) som var årsaken til at man antok at den ble brukt av [[Pilegrim|pilegrimene]]. ”Målet” sto som et foreløpig endepunkt for de som fulgte veien, et sted hvor det var passende å ta en rast etter en tung oppstigning, enten de kom fra den ene eller andre kanten. Navnet er trolig mye eldre enn plassen.


Målet, eller Stømnerhøiden, lå under den delen av [[Stormyren under Stømner øvre|Stormyren under Stømner]] som Anders [[Slåtten under Rustad søndre|Slaatten]] (1815 – 1873) hadde kjøpt, og fra denne parten ble også plassen skyldsatt i '''1861'''.
Målet, eller Stømnerhøiden, lå under den delen av [[Stormyra (Kongsvinger gnr. 32/7)|Stormyra]] under Stømner øvre som Anders Slaatten (1815 – 1873) hadde kjøpt, og fra denne parten ble også plassen skyldsatt i 1861. Skjøtet ble ikke tinglest før i 1866, og da hadde kjøperen Amund Olsen (1827 – 1895) fra Gjermshus nedre allerede bodd her som sjøleier i flere år.


Skjøtet ble ikke tinglest før i 1866, men da hadde kjøperen, Amund Olsen, allerede bodd her som sjøleier i mer enn 10 år.  
Amund hadde i 1851 giftet seg med Inger Hansdatter (1827 – 1908) fra [[Tjernsli nedre under Grønnerud|Tjernsli nedre]] under Grønnerud. Ved folketellingen i 1865 har ”Gaardbruger og Selvejer” Amund Olsen på Maalet 2 kyr og 4 sauer, hadde sådd 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og satt 2 tønner poteter. Han og Inger har barna Ole 15 år, Hans 11 år, Gurine 7 år, Anne 5 år og  Gunerius 1 år.


I.          Amund Olsen Gjermshus (1827 1895) gift med Inger Hansdatter Kjernsli (1827 – 1908) fra Grønnerud (6 barn)
I 1875 før familien 2 kyr og 2 sauer, sådd havre hadde økt til 2 tønner og settepoteter til 3 tønner. I tillegg til arbeidet som gardbruker, livnærer Amund seg som tømmerfløter. Eldste sønnen Ole som var født i 1852, bidro som ”Malersvend” og sønnen Hans (1855 1917) som dagarbeider. Ekteparet har også fått et barn til, Julie i 1869.


II.        Hans Amundsen Stømnerhøiden (I, 2) (1855 – 1917) gift med 1889 Dorthea Pedersdatter Brødbøl (1859 – 1952) (4 barn)
Sønnen Hans giftet seg i 1889 med Dorthea Pedersdatter (1859 – 1952) fra [[Brødbøl]], og ble boende sammen med foreldrene hans på Stømnerhøiden. I september året etter fikk de sønnen August Peder som døde før året var omme. I 1898 overtok Hans Amundsen eiendommen etter sin mor Inger som da hadde vært enke i tre år.


III.      Hartvig Mikael Markussen, sønn Inga Amalie Hansen (II, 2) (1893 – 1960) og Markus Mentzen, Raalien (1892 – 1965)
Ved folketellingen i 1900 er Hans ved siden av drift av egen gard, sysselsatt som ''”''Jordbrugsarbeider, dagarbeider, tømmerfløder, husgjerning (snedker mm)”''.'' Dorthea og Hans har nå barna Inga Amalie (1893 – 1960) og Ole Georg i 1897, og i 1906 fikk de sitt fjerde og siste barn, Ingvald Alfred.


Hans Amundsen overtok eiendommen i 1898 etter sin mor Inger. I tillegg til å drive bruket var Hans som så mange andre på disse kanter, fast tømmerfløter i Glomma. 
Dorthea er enke ved folketellingen i 1920 og sønnen Ole Georg har overtatt småbruket og arbeider i tillegg som fløter for Kristiania tømmerdireksjon. På Stømnerhøiden bor også broren, 14 år gamle Ingvald Alfred, og søsteren Inga Amalie som "styrer huset", sammen med sin ektemann Markus Mentsen (1892 – 1965) fra [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)|Stømnervangen]] (Rålivangen) og sønnen Hartvig Mikael 2 år.  


Stømnerhøiden ble i 1931 overført fra enken etter Hans, Dorthea, til dattersønnen Hartvig Markussen født 1918.
Hartvig Mikael Markussen fikk i 1931 overdratt Stømnerhøiden fra sin mormor Dorthea Pedersdatter og er fortsatt eier i 1950:  
 
[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|8
|8
Linje 40: Linje 38:
|Hartvig Markussen
|Hartvig Markussen
|}
|}
Kartverkets navn på plassen er Stømnerhøgda.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001}}. s. 114 f.
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (2), side 114. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=117}}
* {{Folketelling|pf01038039005718|Amund Olsen, Maalet|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01038039005718|Amund Olsen, Maalet|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052067003647|Amund Olsen, Stømnerhøiden|1875|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052067003647|Amund Olsen, Stømnerhøiden|1875|Vinger prestegjeld|}}
Linje 48: Linje 47:
* {{Folketelling|pf01037058000943|Hans Amundsen S.høiden, Stømnerhøiden|1900|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01037058000943|Hans Amundsen S.høiden, Stømnerhøiden|1900|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01036405002151|Hans Amundsen Stømnerhøiden, Stømnerhøiden (gaard)|1910|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01036405002151|Hans Amundsen Stømnerhøiden, Stømnerhøiden (gaard)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714000930|Ole Stømnerhøiden, Stømnerhøiden|1920|Vinger herred|}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108350496 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.6, 1923, side 91.]
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=330871.70&lat=6675384.67&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=St%C3%B8mnerh&markerLat=6675430.074644656&markerLon=330911.9983915556&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{artikkelkoord|60.180767|N|11.951180|Ø}}
[[Kategori:Vinger]]
{{artikkelkoord|60.18077|N|11.95118}}
{{bm}}
Skribenter
21 197

redigeringer