Stømnerhøiden (Kongsvinger gnr. 32/8)
Stømnerhøiden | |
---|---|
Kartutsnittet viser beliggenheten til Stømnerehøiden (Maalet) og naboplassene Stormyr under Stømner øvre (nærmeste nabo) og Stormyr under Sidselrud. Glomma og Kongsvinger by i nordøst. Alternativt kart, se Kollia. Kartverkets historiske arkiv. (1883). | |
Alt. navn: | Målet, Stømnerhøgda |
Utskilt: | 1861 |
Sokn: | Vinger |
Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
Kommune: | Kongsvinger |
Gnr.: | 32 |
Bnr: | 8 |
Type: | Boligeiendom (tidligere småbruk og husmannsplass) |
Stømnerhøiden er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en husmannsplass under Stømner øvre i tidligere Vinger kommune. Vi vet ikke hvor lenge den var i bruk som husmannsplass, men den første vi med sikkerhet vet har vært her, var Johannes Jakobsen (1791 – 1865) fra Gudbrandsdalen under Skyrud.
Han var svigersønn av Kristoffer Jakobsen i Badstuen øvre under Sidselrud og tok over der, men før det hadde han vært på Stømnerhøiden fra omkring 1825. Mens han var her, mistet Johannes og Anne Kristoffersdatter født 1795 ikke mindre enn tre barn ved ulykker. I april 1827 falt den fire år gamle Berte og hennes ett år gamle bror Erik i en kokende lågså, og ni år etter druknet to-åringen Anne Marie i en brønn.
Fortsatt blir Stømnerhøiden ofte kalt Målet, noe det også ble gjort under folketellingen 1865. Plassen ligger på et høyt punkt langs gamleveien som etter manges mening skal ha vært en pilegrimsvei.
Veien tok av ved Digerud og gikk rett over Stømnerhøiden fram til Ånerud ved Spetalen. Det var trolig veiens forbindelse med Spetalen (Hospitalen) som var årsaken til at man antok at den ble brukt av pilegrimene. ”Målet” sto som et foreløpig endepunkt for de som fulgte veien, et sted hvor det var passende å ta en rast etter en tung oppstigning, enten de kom fra den ene eller andre kanten. Navnet er trolig mye eldre enn plassen.
Målet, eller Stømnerhøiden, lå under den delen av Stormyra under Stømner øvre som Anders Olsen Slåtten (1815 – 1873) hadde kjøpt, og fra denne parten ble også plassen skyldsatt i 1861. Skjøtet ble ikke tinglest før i 1866, og da hadde kjøperen Amund Olsen (1827 – 1895) fra Gjermshus nedre allerede bodd her som sjøleier i flere år.
Amund hadde 1851 giftet seg med Inger Hansdatter (1827 – 1908) fra Tjernsli nedre under Grønnerud. Ved folketellingen 1865 har ”Gaardbruger og Selvejer” Amund Olsen på Maalet 2 kyr og 4 sauer, hadde sådd 1 tønne havre og satt 2 tønner poteter. Han og Inger har barna Ole 15 år, Hans 11 år, Gurine 7 år, Anne 5 år og Gunerius 1 år.
I 1875 før familien 2 kyr og 2 sauer, sådd havre hadde økt til 2 tønner og settepoteter til 3 tønner. I tillegg til arbeidet som gardbruker, livnærer Amund seg som tømmerfløter. Eldste sønnen Ole som var født 1852, bidro som ”Malersvend” og sønnen Hans (1855 – 1917) som dagarbeider. Ekteparet har også fått et barn til, Julie i 1869.
Sønnen Hans giftet seg 1889 med Dorthea Pedersdatter (1859 – 1952) fra Brødbøl, og ble boende sammen med foreldrene hans på Stømnerhøiden. I september året etter fikk de sønnen August Peder som døde før året var omme. I 1898 overtok Hans Amundsen eiendommen etter sin mor Inger som da hadde vært enke i tre år.
Ved folketellingen 1900 er Hans ved siden av drift av egen gard, sysselsatt som ”Jordbrugsarbeider, dagarbeider, tømmerfløder, husgjerning (snedker mm)”. Dorthea og Hans har nå barna Inga Amalie (1893 – 1960) og Ole Georg i 1897, og i 1906 fikk de sitt fjerde og siste barn, Ingvald Alfred.
Dorthea er enke ved folketellingen 1920 og sønnen Ole Georg har overtatt småbruket og arbeider i tillegg som fløter for Kristiania tømmerdireksjon. På Stømnerhøiden bor også broren, 14 år gamle Ingvald Alfred, og søsteren Inga Amalie som "styrer huset", sammen med sin ektemann Markus Mentsen (1892 – 1965) fra Stømnervangen (Rålivangen) og sønnen Hartvig Mikael som nå er to år gammel.
Hartvig Mikael Markussen fikk i 1931 overdratt Stømnerhøiden fra sin mormor Dorthea Pedersdatter og er fortsatt eier 29 år senere slik Matrikkelutkastet av 1950 viser:
8 | Stømner Øvre | 0 mark 95 øre | Hartvig Markussen |
Kartverkets navn på plassen er Stømnerhøgda.
Se også
- Stømnerhøiden på dagens kart fra Kartverket: Norgeskart
- Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 114. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Amund Olsen, Maalet i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Amund Olsen, Stømnerhøiden i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Amund Ols. Stømnerhøiden, Stømnerhøiden i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Hans Amundsen S.høiden, Stømnerhøiden i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Hans Amundsen Stømnerhøiden, Stømnerhøiden (gaard) i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Ole Stømnerhøiden, Stømnerhøiden i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.6, 1923, side 91.