Tjernsli nedre under Grønnerud

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Tjernsli nedre
Tjernsli nedre under Grønnerud Kongsvinger.jpg
Restene etter våningshuset på Tjernsli nedre. Deler av fundamentet ses lengst framme og det som er igjen av pipa noe lengre bak. Veien opp til Tjernsli øvre (Skihytta) kan skimtes i bakgrunn midt i bildet.
Foto: Per Tore Broen (2020).
Alt. navn: Kjærnsli
Først nevnt: 1832
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 44
Bnr: Umatrikulert
Type: Nedlagt husmannsplass

Tjernsli nedre er en nedlagt husmannsplass under Grønnerud vestre gnr. 44/2 i tidligere Vinger kommune.

Plassen lå i lia ned mot Steinbittjennet og i bunnen av brattbakken på veien opp til Tjernsli øvre/Skihytta. Husa lå øst for bilvegen og den dyrkede marka på begge sider av vegen. Det er spekulert på om forløperen til Tjernsliplassene kan være Grønnerudsætra. Det er ikke noen konkrete holdepunkter for det, men området ville være ideelt som sæter.

De første brukerne

Den første brukeren vi kjenner til, er Paul Paulsen Kjærnsli født (1786 – 1837) fra Josefsberget, Ånnerud i Sør-Odal som i 1832 ble stevnet av Gulbrand Torkildsen Grønnerud for at han ikke svarte pliktene sine av plassen. Som enkemann Paul ble gift med Marthe Gulbrandsdatter fra Mauråsen under Stømner ytre og bodde der da dattera Marthe ble døpt i 1836.

Den neste kjente brukeren kom til Tjernsli mellom 1832 og 1840 og var Hans Olsen (1799 – 1849) fra Grønnerudbakken. Han var gift med Marie Eriksdatter (1790 – 1886) og de hadde tre barn.

Neste bruker var svigersønnen, Hans Toresen (1830 – 1880) fra Ullensaker, gift med Eli Hansdatter Kjernsli født i 1828. De fikk fem barn i årene 1848 til 1860.

Etter Hans Toresen overtok Gunerius Hansen født 1847 og Tea Martinsdatter født 1856. De var begge fra Brandval. I 1881 hadde de den eldste sønnen Ole til dåpen og bodde da på Tjernsli. De var også brukere av Tjernsli ved folketellingen i 1900, men ved tellingen i 1910 var de brukere av Hakestufallet og Høgda under Øiset nedre.

Folketellingen gir et lite innblikk i jordbruket og dyreholdet på plassen:

I 1865 hadde de 2 kuer og 4 sauer og på våren hadde de sådd ¼ tønne blandkorn, 1 tønne havre og satt 2 tønner poteter. I 1875 fødde de 2 kuer og 4 sauer og sådde 3 ¼ tønne bygg, 1½ tønne havre og satte 2½ tønne poteter

Senere brukere

Neste bruker kom fra Tjernsli øvre. Folketellingen fra 1910 viser at Andreas Arnesen født i 1854 og Ellen Kristiansdatter født i 1870 da var brukere på Tjernsli nedre. De hadde bare en datter som vokste opp, Magna født 1898. Andreas er fortsatt oppført som husmann ved folketellingen i 1920, men han er nå arbeidsudyktig med kommunal pensjon. Sammen med dem bor to av Andreas sine søsken, Sofie født i 1847 og Brede født i 1852.

Andreas døde i 1935, og kona Ellen fikk hjelp av sin bror Sigvart Kristiansen som flyttet inn og etter hvert overtok plassen.

Sigvart Kristiansen (1886 – 1970) var fra Edsberg øvre der de bodde på en del av eiendommen som ble kalt Tjernet, og det førte til at han ble kalt Sigvart Kjenna. Han giftet seg første gang i 1911 med Johanne Kristiansdatter Edsberg som døde i barselseng samme år. Hun var født i 1883 på Hellerud under Edsberg nedre.

Omkring 1912 reiste Sigvart til Kristiania, og returnerte til hjembygda omkring 1931 og bodde på Tjernsli nedre da datteren Solveig Elisabeth ble født der i januar 1940. I mars 1942 giftet Sigvart seg med Solveigs mor, Olga Matilde Jonsdatter (1904 – 1990) fra Nor i Brandval. I kirkeboken står det skrevet: «Viet i hjemmet – Tjernsli».

Bygningene

Husene på nedre Tjernsli sto øst for bilvegen, men det har vært vanskelig å få klarhet i hva det var av hus på denne plassen.

I følge Olaf Myrvang på Kalmyra var det en låve som brant ned omkring 1943. Den sto omkring 50 meter sørøst for bolighuset, i nedre kanten av jordet ned mot myra. Det var fortsatt rester etter låvebrua i 2019. Bolighuset var på to rom, areal 11 × 7 m² og med kjeller under deler av huset. Husets inngang var på langveggen mot sør.

Etter at låven brant ned, ble det på gavlen mot vest, bygd på en enkel sjitu. I den hadde de to kuer, gris og høner. Da Sigvart kjøpte seg hest ble det bygd en liten sjitu på langveggen mot nord. Hesten sto langs med husveggen på et steinsatt område, og det sies at Sigvart hadde senga si på innsiden av veggen mot der hesten sto, og da den ville ha høy på morgenen sparket den i husveggen og vekket Sigvart. Høy til dyra hadde de i høystakker i nærheten av huset. Det er mulig at de også hadde noe høy på stueloftet. Med hesten tok Sigvart på seg tømmerkjøring og hadde ellers hogging og annet arbeid i skogen.

Sigvart med familien flyttet i 1948 fra Tjernsli nedre og etter hvert til eget hus på Geitdansen ved Skinnarbøl.

Dette var den siste familien som bodde på Tjernsli, og da de flyttet ble plassen stående tom og uten bruker. Et par år etter at de hadde flyttet, ble tømmeret i huset solgt til Johannes Bergersen Holen på Edsberg. Han rev huset og kjørte tømmeret hjem til seg, men lot pipa stå. Den ble stående i mange år som et monument over en svunnen tid. Omkring 1960 ble plassen plantet til med gran.

Tjernsli nedre, april 1940

Den 14. april kom 140 nordmenn fra Sverige som frivillig hadde deltatt på finnenes side i den finsk - russiske vinterkrigen. De forberedte et forsvar av Kongsvinger og grupperte seg på Gullbekkåsen og i lia nedover mot Vangen. Tyskerne kom den 16. april, og det ble en hard trefning med flere falne.

Planen var at «Finlandsfarerne» etter trefningen skulle trekke seg tilbake til Sæter nordre. Der ventet tre busser som skulle transportere dem nordover mot Elverum.

De som var gruppert lengst ned i lia mot Vangenspissen hadde, etter trefningen, et forferdelig slit med å komme seg opp til Gullbekkfortet. Snøen var våt og tung og lå meterdyp, selv om det var i midten av april. Det gikk så sakte i den dype snøen at de var i ferd med å bli tatt igjen av tyskerne. Når de siste nærmet seg Sæter nordre fikk de beskjed om at bussene hadde reist og at det var tyskere i nærheten av Sæter.

De som hadde vært lengst ned i lia og som ikke kom med bussene var ca. 60 mann og ble ledet av Max Manus og løytnant Gösta Benckert. De satte kursen mot nord og kom i kveldingen fram til Tjernsli. Der brøt de seg inn i husa på Tjernsli øvre og overnattet der. Mat hadde de ikke fått på hele dagen, for kjøttgryta som sto ferdig på Gullbekkåsen og som det var meningen de skulle ha etter trefningen, måtte de velte og løpe fra. For å få mat slaktet de kviga til Olga og Sigvart på Tjernsli nedre. Først etter krigen fikk de betalt for kviga.

Disse opplysningene er dels hentet fra boka «Det vil helst gå godt» 1945 av Max Manus og dels muntlige fortellinger fra lokale personer. Per Erik Rastad har også bidratt med opplysninger fra Krigsdagboka til kaptein G. H. Benckert.

Se også

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.24574° N 11.94796° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tjernsli_nedre_under_Grønnerud&oldid=2534537»