Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Stømnervangen/Rålivangen
Stømnervangen gnr. 32 17 våningshus Kongsvinger kommune.jpg
Våningshuset på Rålivangen.
Foto: Per Tore Broen (2008).
Alt. navn: Rålivangen, Rålien, Øvre Rålia
Først nevnt: 1845
Utskilt: 1921
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 32
Bnr: 17
Type: Fritidseiendom, tidligere småbruk
Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til Raalivangen. Nærmest i vest ligger Bogerplassætra, og lengre ned i lia Krokasætra (Pladsbakken) og Kuskeplassen. Bæreia i nordøst. Kartverkets historiske arkiv.

Stømnervangen er et småbruk i Rålia i Kongsvinger kommune som senere fikk navnet Rålivangen.

Rydningsmann og bureiser her var Ole Pedersen Raalien født 1814. Ole var sønn av Olea Eriksdatter (1784 – 1871) fra Råliberget og Peder Mikkelsen Stomperud og født før Olea giftet seg med Hans Thorsen Digerud (1793 – 1861). I 1845 fikk Ole kjøpt denne sætervangen i Rålia av eierne på Stømner øvre.

I sitt første ekteskap var Ole gift med Karen Andersdatter (1818 – 1860) fra Flaksrud under Gjermshus søndre. Sammen fikk ekteparet sju barn: Ole i 1844, Hans i 1849, Bertea i 1852, Karen i 1854, Erik (1855 – 1856) og Kristian (1857 – 1860). Karen døde 1860, og som som enkemann giftet Ole seg året etter med Mari Larsdatter født 1819.

Ved folketellingen 1865 har gårdbruker og selveier Ole Pedersen og familien hans 1 hest, 3 kyr, 6 sauer og 1 geit, og hadde sådd ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre og satt 2 tønner poteter. Ti år senere før de 1 hest, 4 kyr, 3 sauer og 1 gris, har sådd bygg, havre og litt grasfrø og satt 6 tønner poteter.

I 1892 overlot Ole Pedersen Raalien eller Stømnervangen som han nå kalte seg, samtlige hus på bruket, halvdelen av den dyrkede marken og halve hamneretten til Mentz Gundersen (1858 – 1940). Selv flyttet Ole tilbake til Råliberget hvor han hadde vokst opp.

Mentz var født på Tørbak under Nyhus og vokste opp i Sollia nordre under Lier på Speismark hvor foreldrene Gunder Hansen (1822 – 1901) og Eli Pedersdatter (1831 – 1907) fra Borketorpet i Lystadberget var husfolk. I 1882 hadde Mentz giftet seg med Elisabeth Andreasdatter (1854 – 1912) fra Engebråten under Oppstad i Sør-Odal og var i Råliåsen under Stømner ytre før de kom hit. De hadde barna Gustav Emil født 1878, Inga Mathilde i 1884, Minda i 1886, Lina i 1888 og Markus i 1892. Bare den yngste var født på Stømnervangen eller Rålivangen som ble navnet på bruket etter at Mentz tok over.

Den eldste av dem, Gustav Emil Mentzen Rålien, ble neste bruker på Rålivangen og giftet seg 1903 med Anna Lovise Christiansdatter Andersen født 1883 fra Glemmen utenfor Fredrikstad. Ved folketellingen 1920 er Mentz Gundersen titulert gårdbruker mens sønnen Gustav Emil er sysselsatt som skogsarbeider med egen hest. Ved tellingen er Mentz og Annas eldste datter Marie Elida født 1903 budeie og "innepike" på garden Stømner ytre. De andre barna befinner seg på Rålivangen: Gina født 1907, Einar Mikael i 1910, Agnes i 1912, Gustav i 1916 og Martha Kristine i 1918. Ekteparet hadde i 1915 mistet sønnen Kristian vel en måned gammel. I 1923 fikk de sitt åttende barn, Esther. Barna brukte Gustavsen som familienavn.

Fjøs, stall og låve på Rålivangen.
Foto: Per Tore Broen (2014).

I 1892 kjøpte Mentz Gundersen den ene halvdelen som han hadde fått bruke på vegne av Ole P. Raalien mens tinglysningen først skjedde i 1921. Delen ble matrikulert som gnr. 32/17 Rålien, og i 1950 er det sønnen Gustav Emil Mentzen Rålien som er eier:

32/17 Rålien 0 mark 55 øre Emil M. Rålien

I 1956 tok sønnene Gustav Gustavsen (1916 – 2006) og Einar Gustavsen (1910 – 1967) over, og foreldrene tok føderåd. Gustav Emil døde 1957 og Anna i 1970, 86 år gammel.

Siste eier av Rålivangen før bruket ble solgt ut av familien, var Gustavs sønn, Erling Gustavsen (1946 – 2010) som i noen år var alene om hjemmelen.

Rålivangen i vinterdrakt.
Foto: Per Tore Broen (2022).

Våningshuset ble restaurert rundt årtusenskiftet. Stabburet 4 × 4 m² av tømmer og vedskjulet er i bra stand, mens fjøset 9 × 5 m² og låven 11 × 5 m² forfaller. De siste restene etter sommerfjøset som lå på brinken like ovenfor våningshuset, forsvant rundt 1980. Bruket hadde betydelige oppdyrkete arealer som i 2019 er i ferd med å gro igjen. Drikkevannkilden her, ei ile, med friskt og godt vann ligger rett i nedkanten av stabburet.

Rålivangen ble 2011 solgt ut av familien som fritidseiendom.

Se også

Kilde og litteratur:

Koordinater: 60.14594° N 11.95685° Ø