Stømnerhøiden (Kongsvinger gnr. 32/8): Forskjell mellom sideversjoner

| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]

}}

Småbruket '''[[Stømnerhøiden (Kongsvinger gnr. 32/8)|Stømnerhøiden]]''' var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Stømner øvre i tidligere [[Vinger kommune]]. Vi vet ikke hvor lenge den var i bruk som husmannsplass, men den første vi med sikkerhet vet har vært her, var Johannes Jakobsen (1791 – 1865) fra [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)|Gudbrandsdalen]] under Skyrud.   

Han var sviger­sønn av Kristoffer Jakobsen i [[Badstuen øvre (Kongsvinger gnr. 31/13)|Badstuen øvre]] under Sidselrud og tok over der, men før det hadde han vært på Stømnerhøiden fra omkring 1825. Mens han var her, mistet Johannes og Anne Kristoffersdatter født 1795 ikke mindre enn tre barn ved ulykke. I april 1827 falt den 4 år gamle Berte og hennes ett år gamle bror Erik i en kokende [[lågså]], og ni år etter druknet 2-åringen Anne Marie i en brønn.  

Veien tok av ved Digerud og gikk rett over Stømnerhøiden fram til Ånerud­ ved Spetalen. Det var trolig veiens forbindelse med Spetalen (Hospitalen) som var årsaken til at man antok at den ble brukt av [[Pilegrim|pilegrimene]]. ”Målet” sto som et foreløpig mål for de som fulgte veien, et sted hvor det var passende å ta en rast etter en tung oppstigning, enten de kom fra den ene eller andre kanten. Navnet er trolig mye eldre enn plassen.

Målet, eller Stømnerhøiden, lå under den delen av [[Stormyren under Stømner øvre|Stormyra]] under Stømner som Anders Slaatten (1815 – 1873) hadde kjøpt, og fra denne parten ble også plassen skyldsatt i 1861. Skjøtet ble ikke tinglest før i 1866, og da hadde kjøperen Amund Olsen (1827 – 1895) fra Gjermshus nedre allerede bodd her som sjøleier i flere år.

Amund hadde i 1851 giftet seg med Inger Hansdatter (1827 – 1908) fra [[Tjernsli nedre under Grønnerud|Tjernsli nedre]] under Grønnerud. I årene fram til 1872 fikk ekteparet tre sønner og døtre.  

I 1865 kunne Amund Olsen som ''”Gaardbruger og Selvejer”'' på Maalet fø 2 kyr og 4 sauer, og så 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og sette 2 tønner poteter.  

I 1875 fødde familien 2 kyr og 3 sauer, mens mengden sådd havre var doblet og mengden settepoteter var økt til 2 tønner. I tillegg til arbeidet som gardbruker, livnærte Amund seg som tømmerfløter. Eldste sønnen Ole som var født i 1852, bidro som ''”Malersvend”'' og sønnen Hans (1855 – 1917) som dagarbeider.

Hans giftet seg i 1889 med Dorthea Pedersdatter (1859 – 1952) fra [[Brødbøl]], og ble boende sammen med foreldrene hans på Stømnerhøiden. I september året etter fikk de sønnen August Peder som døde før året var omme. I 1898 overtok Hans Amundsen eiendommen etter sin mor Inger som da hadde vært enke i tre år.  

Ved folketellingen i 1900 var Hans ved siden av drift av egen gard, sysselsatt som ''”Jordbrugsarbeider, dagarbeider, tømmerfløder, husgjerning (snedker mm)”.'' Dorthea og Hans hadde da barna Inga Amalie født i 1893 og Ole Georg i 1897, og i 1906 fikk de sitt fjerde og siste barn, Ingvald Alfred.

Datteren Inga Amalie (1893 – 1960), den eldste av de gjenlevende barna, giftet seg i 1917 med Markus Mentzen (1892 – 1965) fra [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)|Stømnervangen]]. Året etter giftemålet fikk de sønnen Hartvig Mikael Markussen som i 1931 fikk overdratt Stømnehøiden fra sin mormor Dorthea Pedersdatter. 

 

[[Matrikkelutkastet av 1950]]:

{{artikkelkoord|60.180767|N|11.951180|Ø}}