Skribenter
21 197
redigeringer
Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17) (vis kilde)
Sideversjonen fra 12. feb. 2022 kl. 19:58
, 12. feb. 2022ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
{{thumb|Rålia Kongsvinger kart 1917.jpg|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til Stømnervangen (Raalivangen på kartet). Nærmest i vest ligger [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)|Bogerplassætra]] og lenger ned i lia [[Krokasætra (Kongsvinger gnr. 32/4)|Krokasætra]] og [[Kuskeplassen under Stømner ytre|Kuskeplassen]]. [[Bæreia]] i nordøst. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].}} | {{thumb|Rålia Kongsvinger kart 1917.jpg|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til Stømnervangen (Raalivangen på kartet). Nærmest i vest ligger [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)|Bogerplassætra]] og lenger ned i lia [[Krokasætra (Kongsvinger gnr. 32/4)|Krokasætra]] og [[Kuskeplassen under Stømner ytre|Kuskeplassen]]. [[Bæreia]] i nordøst. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].}} | ||
Rydningsmann og bureiser på [[Småbruk|småbruket]] '''[[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)|Stømnervangen]]''' i tidligere [[Vinger kommune]] var Ole Pedersen Raalien født 1812. Han var i sitt første ekteskap gift med Karen Andersdatter (1818 – 1860) fra [[Flaksrud under Gjermshus søndre|Flaksrud]]. De fikk sju barn. Som enkemann giftet han seg i 1861 med Mari Larsdatter født 1817. | Rydningsmann og bureiser på [[Småbruk|småbruket]] '''[[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)|Stømnervangen]]''' i tidligere [[Vinger kommune]] var Ole Pedersen Raalien født i 1812. Han var i sitt første ekteskap gift med Karen Andersdatter (1818 – 1860) fra [[Flaksrud under Gjermshus søndre|Flaksrud]]. De fikk sju barn. Som enkemann giftet han seg i 1861 med Mari Larsdatter født i 1817. | ||
I 1845 fikk han kjøpt denne sætervangen i [[Rålia]] av eierne på Stømner øvre. Ole var sønn av Olea Eriksdatter (1784 – 1871) fra [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)|Råliberget]] og Peder Mikkelsen Stomperud og født før Olea giftet seg med Hans Thorsen Digerud (1793 – 1861). | I 1845 fikk han kjøpt denne sætervangen i [[Rålia]] av eierne på Stømner øvre. Ole var sønn av Olea Eriksdatter (1784 – 1871) fra [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)|Råliberget]] og Peder Mikkelsen Stomperud og født før Olea giftet seg med Hans Thorsen Digerud (1793 – 1861). | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
I 1892 overlot Ole Pedersen Raalien eller Stømnervangen som han kalte seg, samtlige hus på bruket, halvdelen av den dyrkede marken og halve hamneretten til Mentz Gundersen (1858 – 1940). Selv flyttet Ole tilbake til Råliberget hvor han hadde vokst opp. | I 1892 overlot Ole Pedersen Raalien eller Stømnervangen som han kalte seg, samtlige hus på bruket, halvdelen av den dyrkede marken og halve hamneretten til Mentz Gundersen (1858 – 1940). Selv flyttet Ole tilbake til Råliberget hvor han hadde vokst opp. | ||
Mentz var født på [[Tørbak under Nyhus]] og vokste opp i [[Sollia nordre under Lier|Sollia nordre]] på [[Speismark]] hvor foreldrene Gunder Hansen (1822 – 1901) og Eli Pedersdatter (1831 – 1907) fra Lystadberget var husfolk. I 1882 hadde Mentz giftet seg med Elisabeth Andreasdatter (1854 – 1912) fra [[Forside:Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] og var i [[Råliåsen (Kongsvinger gnr. 33/12)|Råliåsen]] før de kom hit. De hadde barna Gustav Emil født i 1878, Inga Mathilde i 1884, Minda i 1886 og Markus i 1892. Bare den yngste var født på Stømnervangen. | Mentz var født på [[Tørbak under Nyhus|Tørbak]] under Nyhus og vokste opp i [[Sollia nordre under Lier|Sollia nordre]] på [[Speismark]] hvor foreldrene Gunder Hansen (1822 – 1901) og Eli Pedersdatter (1831 – 1907) fra Lystadberget var husfolk. I 1882 hadde Mentz giftet seg med Elisabeth Andreasdatter (1854 – 1912) fra [[Forside:Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] og var i [[Råliåsen (Kongsvinger gnr. 33/12)|Råliåsen]] før de kom hit. De hadde barna Gustav Emil født i 1878, Inga Mathilde i 1884, Minda i 1886 og Markus i 1892. Bare den yngste var født på Stømnervangen. | ||
Den eldste av dem, Gustav Emil Mentzen Rålien, ble neste bruker på Stømnervangen og giftet seg i 1903 med Anna Lovise Christiansdatter Andersen født i 1883 fra [[Glemmen]] utenfor [[Forside:Fredrikstad kommune|Fredrikstad]]. Ved folketellingen i 1920 er Mentz Gundersen titulert gårdbruker mens sønnen Gustav Emil er sysselsatt som skogsarbeider med egen hest. Ved tellingen er Mentz og Annas eldste datter Marie Elida født i 1903 budeie og "innepike" på garden Stømner ytre. De andre barna befinner seg på Stømnervangen: Gina født i 1907, Einar Mikael i 1910, Agnes i 1912, Gustav i 1916 og Martha Kristine i 1918. Ekteparet hadde i 1915 mistet sønnen Kristian vel 1 måned gammel. I 1923 fikk de sitt åttende barn, Esther. Barna brukte Gustavsen som familienavn. | Den eldste av dem, Gustav Emil Mentzen Rålien, ble neste bruker på Stømnervangen og giftet seg i 1903 med Anna Lovise Christiansdatter Andersen født i 1883 fra [[Glemmen]] utenfor [[Forside:Fredrikstad kommune|Fredrikstad]]. Ved folketellingen i 1920 er Mentz Gundersen titulert gårdbruker mens sønnen Gustav Emil er sysselsatt som skogsarbeider med egen hest. Ved tellingen er Mentz og Annas eldste datter Marie Elida født i 1903 budeie og "innepike" på garden Stømner ytre. De andre barna befinner seg på Stømnervangen: Gina født i 1907, Einar Mikael i 1910, Agnes i 1912, Gustav i 1916 og Martha Kristine i 1918. Ekteparet hadde i 1915 mistet sønnen Kristian vel 1 måned gammel. I 1923 fikk de sitt åttende barn, Esther. Barna brukte Gustavsen som familienavn. | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
|} | |} | ||
I 1956 tok sønnene Gustav Gustavsen (1916 – 2006) og Einar Gustavsen (1910 – 1967) over, og foreldrene tok føderåd. Gustav Emil døde | I 1956 tok sønnene Gustav Gustavsen (1916 – 2006) og Einar Gustavsen (1910 – 1967) over, og foreldrene tok føderåd. Gustav Emil døde året etter og Anna i 1970, 86 år gammel. | ||
Siste eier av Stømnervangen før bruket ble solgt ut av familien, var Gustavs sønn, Erling Gustavsen (1946 – 2010) som i noen år var alene om hjemmelen. | Siste eier av Stømnervangen før bruket ble solgt ut av familien, var Gustavs sønn, Erling Gustavsen (1946 – 2010) som i noen år var alene om hjemmelen. | ||