Skribenter
95 613
redigeringer
St. Elisabeth Hospital i Harstad (vis kilde)
Sideversjonen fra 29. aug. 2019 kl. 07:32
, 29. aug. 2019ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|St. Elisabeth-soestrene.jpg|St. | {{thumb|St. Elisabeth-soestrene.jpg|St. Elisabethsøstrene i hagen ved hospitalet. En mønsterhage med mange sjeldne vekster, som ble omhyggelig stelt av søstrene.|Seve/[[Harstad Tidende]]|1980}} | ||
{{thumb høyre|St. Elisabeth-soestrene 3.jpg|St. | {{thumb høyre|St. Elisabeth-soestrene 3.jpg|St. Elisabethsøstrene ved sengen til en mindreårig pasient.|Seve/Harstad Tidende 1980.}} | ||
'''[[St. Elisabeth Hospital i Harstad|St. Elisabeth Hospital]]''' i [[Bjarne Erlingssøns gate (Harstad)|Bjarne Erlingssøns gate]] 12 ble etablert av den lokale katolske menighet i Harstad i [[1927]]. Menigheten ble etablert i Harstad i [[1898]] og i [[1893]] bygde de egen kirke i [[Skolegata 4]]. Presteboligen ved siden av kirka ble bygd i [[1910]]. | '''[[St. Elisabeth Hospital i Harstad|St. Elisabeth Hospital]]''' i [[Bjarne Erlingssøns gate (Harstad)|Bjarne Erlingssøns gate]] 12 ble etablert av den lokale katolske menighet i Harstad i [[1927]]. Menigheten ble etablert i Harstad i [[1898]] og i [[1893]] bygde de egen kirke i [[Skolegata 4]]. Presteboligen ved siden av kirka ble bygd i [[1910]]. | ||
Menigheten har alltid vært liten, men ved hospitalet arbeidet det noen polske nonner – de såkalte [[ | Menigheten har alltid vært liten, men ved hospitalet arbeidet det noen polske nonner – de såkalte [[St. Elisabethsøstrene]] – som på grunn av sine markante drakter, satte sitt spesielle preg på bybildet og ga dermed den katolske kirken et ansikt utad. | ||
St. Elisabethsøstrenes historie i Norge begynte i [[Hammerfest]] i [[1880]]. Til Harstad kom de 43 år senere. I [[1923]] ble et forholdsvis stort hus i [[Bjarne Erlingssøns gate (Harstad)|Bjarne Erlingssøns gate]] 12 kjøpt inn og bygd om til hospital, som stod ferdig i [[1927]]. Lege var kirurgen dr. [[Gunnar Johnson]], mens søster Samuela var operasjonssykepleier. Det var de mest vanskeligstilte i byen som først og fremst fikk hjelp av hospitalet, og tuberkulose var på den tiden en sykdommen som krevde nesten alle ressurser på hospitalet. | |||
20. mai [[1940]] sprang tre tyske sprengbomber like ved hospitalet og gjorde stor skade både på bygningen, pasientene og de ansatte. | 20. mai [[1940]] sprang tre tyske sprengbomber like ved hospitalet og gjorde stor skade både på bygningen, pasientene og de ansatte. | ||
Under okkupasjonstiden [[1940-1945]] ble søstrene behandlet med respekt av tyskerne. Men en hytte som søstrene hadde på [[Trondenes]] ([[Trondenes hageby]]) ble konfiskert og brukt av tyskerne fordi den lå på et krigsstrategisk viktig sted. 27. september [[1942]] feiret harstadsøstrene 100 års jubileum for | Under okkupasjonstiden [[1940-1945]] ble søstrene behandlet med respekt av tyskerne. Men en hytte som søstrene hadde på [[Trondenes]] ([[Trondenes hageby]]) ble konfiskert og brukt av tyskerne fordi den lå på et krigsstrategisk viktig sted. 27. september [[1942]] feiret harstadsøstrene 100 års jubileum for St. Elisabethsøstrenes [[Religiøs orden|kongregasjon]]. Da skal to tyske soldater ha vært korgutter og en østerisk feltprest organist. | ||
Etter krigen måtte hospitalet ha nødvendig vedlikehold, og man fikk da oljefyring i stedet for kull og koks og aggregat for å dekke strømtilførselen under de hyppige strømbrudd man hadde den gangen. | Etter krigen måtte hospitalet ha nødvendig vedlikehold, og man fikk da oljefyring i stedet for kull og koks og aggregat for å dekke strømtilførselen under de hyppige strømbrudd man hadde den gangen. | ||
[[Tuberkulose]]n var fortsatt den store utfordringen, men ble etter hvert bekjempet. Med det ble også hospitalets inntekter mindre. Fra [[1951]] ble det forhandlet med byens myndigheter om en ordning for hospitalet. I [[1959]] hadde hospitalet utspilt sin rolle som tuberkulose-sykehus og ble omgjort til spesialklinikk for øre-, nese- og halssykdommer. Harstadmannen [[Sverre Schjelderup (1906–1982)|Sverre Schjelderup]] var overlege på klinikken og søstrene gjorde fortsatt sin tjeneste som sykepleiere. I 1976 opphørte virksomheten ved hospitalet og de siste pasientene ble flyttet til Harstad sykehus. | [[Tuberkulose]]n var fortsatt den store utfordringen, men ble etter hvert bekjempet. Med det ble også hospitalets inntekter mindre. Fra [[1951]] ble det forhandlet med byens myndigheter om en ordning for hospitalet. I [[1959]] hadde hospitalet utspilt sin rolle som tuberkulose-sykehus og ble omgjort til spesialklinikk for øre-, nese- og halssykdommer. Harstadmannen [[Sverre Schjelderup (1906–1982)|Sverre Schjelderup]] var overlege på klinikken og søstrene gjorde fortsatt sin tjeneste som sykepleiere. I 1976 opphørte virksomheten ved hospitalet og de siste pasientene ble flyttet til Harstad sykehus. St. Elisabethsøstrene hadde da vært i byen i over 50 år. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: | *[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Hospital, kirke og framskritt i Parken», [[Harstad Tidende]] 13/6 -2015 | ||
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter.'' Harstad 2003 | *[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter.'' Harstad 2003 | ||
*Thorsen, Laila: «Den katolske kirke og Elisabeth-søstrene i | *Thorsen, Laila: «Den katolske kirke og Elisabeth-søstrene i Harstad», ''Årbok for Harstad 1993.'' | ||
[[Kategori:Sjukehus]] | [[Kategori:Sjukehus]] | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1927]] | [[Kategori:Etableringer i 1927]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1976]] | [[Kategori:Opphør i 1976]] | ||
{{bm}} | |||