Veiledere, Administratorer
173 691
redigeringer
→Legenden: lenker
(→Legenden: lenker) |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
==Legenden== | ==Legenden== | ||
{{thumb|St Mary le Bow London bronserelieff 2016.jpg|Bronserelieff, St. Georg som bekjemper dragen, i kirken ''St. Mary-le-Bow'' i [[London]]. Relieffet er en gave fra Norge til kirken, og er også et minnesmerke over falne i den norske motstandsbevegelsen under krigen. Det er utført av kunstneren Ragnhild Butenschøn, og ble avduket av kong Olav i 1966.|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | {{thumb|St Mary le Bow London bronserelieff 2016.jpg|Bronserelieff, St. Georg som bekjemper dragen, i kirken ''St. Mary-le-Bow'' i [[London]]. Relieffet er en gave fra Norge til kirken, og er også et minnesmerke over falne i den norske motstandsbevegelsen under [[andre verdenskrig|krigen]]. Det er utført av kunstneren Ragnhild Butenschøn, og ble avduket av [[Olav V|kong Olav]] i 1966.|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | ||
Det finnes ingen historiske kilder til St. Georgs liv. Noen forskere mener at han ikke har eksistert, men er en idealperson basert på førkristne myter. Det som framfor alt tyder på at det faktisk har levd en slik person er helgenkultens alder; det ble bygd en kirke over det som skulle være hans gravi Diospolis i Palestina, nå Lod i Israel, på midten av 300-tallet. Ifølge legenden knytta til denne kirken led han muligens martyrdøden under keiser Diokletian i år 303. Ifølge en versjon rev han ned et keiserlig edikt om at kristne prester måtte ofre til de hedenske gudene da dette ble slått opp på døra til keiserpalasset. Gravkirken ble rasert av Saladin i 1191. Ifølge en annen legende døde han i 250 i Nikomedia, nå Izmid i Tyrkia. Den eldste nedskrevne legenden er fra 500-tallet. Den ble nedtegna av Pasicrates, som merkelig nok hevda å ha vært øyenvitne til martyriet, selv om han plasserer dette lenge før sin egen levetid. Georg blir gjerne omtalt som ridder; han skal ha vært i keiserens livvakt ifølge noen versjoner av legenden. | Det finnes ingen historiske kilder til St. Georgs liv. Noen forskere mener at han ikke har eksistert, men er en idealperson basert på førkristne myter. Det som framfor alt tyder på at det faktisk har levd en slik person er helgenkultens alder; det ble bygd en kirke over det som skulle være hans gravi Diospolis i Palestina, nå Lod i Israel, på midten av 300-tallet. Ifølge legenden knytta til denne kirken led han muligens martyrdøden under keiser Diokletian i år 303. Ifølge en versjon rev han ned et keiserlig edikt om at kristne prester måtte ofre til de hedenske gudene da dette ble slått opp på døra til keiserpalasset. Gravkirken ble rasert av Saladin i 1191. Ifølge en annen legende døde han i 250 i Nikomedia, nå Izmid i Tyrkia. Den eldste nedskrevne legenden er fra 500-tallet. Den ble nedtegna av Pasicrates, som merkelig nok hevda å ha vært øyenvitne til martyriet, selv om han plasserer dette lenge før sin egen levetid. Georg blir gjerne omtalt som ridder; han skal ha vært i keiserens livvakt ifølge noen versjoner av legenden. | ||