St. Hallvards bryggeri: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[St. Hallvards bryggeri]]''' er et mikrobryggeri i [[Oslo]]. Det ble etablert i 2014, og tok navn etter Oslos skytshelgen, [[St. Hallvard]]. Navnet er også inspirert av det eldre [[St. Halvards Bryggeri]], etablert i 1877 og som ble en del av [[Nora Industrier]]. De holder til i [[Østre Aker vei (Oslo)|Østre Aker vei]] 210F. Foretaket er folkefiansiert, med omkring 450 deleiere.
:''Må ikke forveksles med [[St. Halvards Bryggeri]] 1877–1918''
'''[[St. Hallvards bryggeri]]''' er et mikrobryggeri i [[Oslo]]. Det ble etablert i 2014, og tok navn etter Oslos skytshelgen, [[St. Hallvard]]. Navnet er også inspirert av det eldre [[St. Halvards Bryggeri]], etablert i 1877 og som ble en del av [[Nora Industrier]]. De holder til i [[Østre Aker vei]] 210F. Foretaket er folkefiansiert, med omkring 450 deleiere.


Bryggeriet produserer håndbrygga, ufiltrert og upasteurisert øl etter gamle metoder. De har utstyr fra Agrometal i [[Ungarn]], med en kokekjele på 2800 liter og åtte gjæringstanker på 4950 liter. Selv om de regnes som et mikrobryggeri, gir dette kapasitet på rundt en halv million liter i året.  
Bryggeriet produserer håndbrygga, ufiltrert og upasteurisert øl etter gamle metoder. De har utstyr fra Agrometal i [[Ungarn]], med en kokekjele på 2800 liter og åtte gjæringstanker på 4950 liter. Selv om de regnes som et mikrobryggeri, gir dette kapasitet på rundt en halv million liter i året.  


Sammen med [[Løvenskiold (foretak)|Løvenskiold]] har de planta tjue mål [[bygg]] i [[Eiksmarka]], og de eksperimenterer også med norsk [[humle (plante)|humle]].  
Sammen med [[Løvenskiold-Vækerø|Løvenskiold]] har de planta tjue mål [[bygg]] i [[Eiksmarka]], og de eksperimenterer også med norsk [[humle (plante)|humle]].  


Enkelte av øltypene de produserer har navn etter kjente originaler og personligheter fra Oslo. Noen eksempler er:
Enkelte av øltypene de produserer har navn etter kjente originaler og personligheter fra Oslo. Noen eksempler er:
Linje 9: Linje 10:
* «Andersen», amerikansk pale ale oppkalt etter smugler og motstandsmann [[Johannes Andersen (1898–1970)|Johannes «Gulosten» Andersen]] (1898–1970). 5,8 % alkohol.
* «Andersen», amerikansk pale ale oppkalt etter smugler og motstandsmann [[Johannes Andersen (1898–1970)|Johannes «Gulosten» Andersen]] (1898–1970). 5,8 % alkohol.
* «Bikkje-Lisa», amerikansk brown ale oppkalt etter dyrevenn [[Lisa Kristoffersen (1833–1928)|Lisa Kristoffersen]] (1833–1928). 5,7 % alkohol.
* «Bikkje-Lisa», amerikansk brown ale oppkalt etter dyrevenn [[Lisa Kristoffersen (1833–1928)|Lisa Kristoffersen]] (1833–1928). 5,7 % alkohol.
* «Hermansen», India pale ale oppkalt etter advokat [[Peder Gunvold Hermansen (1910–1993)|Peder Gunvold Hermansen]] (1910–1993). 7,4 % alkohol.
* «Hermansen», India pale ale oppkalt etter advokat [[Peder Gunvald Hermansen (1910–1993)|Peder Gunvald Hermansen]] (1910–1993). 7,4 % alkohol.
* «Køla-Pålsen», porter oppkalt etter kullhandler [[Hans Hartvig Paulsen (1832–1914)|Hans Hartvig Paulsen]] (1832–1914). 6,2 % alkohol.
* «Køla-Pålsen», porter oppkalt etter kullhandler [[Hans Arnt Hartvig Paulsen (1832–1914)|Hans Hartvig Paulsen]] (1832–1914). 6,2 % alkohol.
* «Luse-Frantz», stout oppkalt etter byoriginal [[Fridtjof Kristiansen (1883–1958)|Fridtjof Kristiansen]] (1883–1958). 8,3 % alkohol.
* «Luse-Frantz», stout oppkalt etter byoriginal [[Fridtjof Kristiansen (1883–1958)|Fridtjof Kristiansen]] (1883–1958). 8,3 % alkohol.
* «Snipp-Møller», saison oppkalt etter xylograf, kunstmaler og musiker [[Albert Martinius Møller]] (1964–1922). 6,9 % alkohol.
* «Snipp-Møller», saison oppkalt etter xylograf, kunstmaler og musiker [[Albert Martinius Møller]] (1964–1922). 6,9 % alkohol.
Linje 20: Linje 21:
* [http://www.sthallvards.no/ St. Hallvards bryggeris hjemmeside].
* [http://www.sthallvards.no/ St. Hallvards bryggeris hjemmeside].


[[Kategori:Næringsliv]]
 
[[kategori:Bryggerier]]
[[Kategori:Bryggerier]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Bydel Grorud]]
[[Kategori:Bydel Grorud]]
[[kategori:Etableringer i 2014]]
[[Kategori:Etableringer i 2014]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 19. nov. 2023 kl. 15:51

Må ikke forveksles med St. Halvards Bryggeri 1877–1918

St. Hallvards bryggeri er et mikrobryggeri i Oslo. Det ble etablert i 2014, og tok navn etter Oslos skytshelgen, St. Hallvard. Navnet er også inspirert av det eldre St. Halvards Bryggeri, etablert i 1877 og som ble en del av Nora Industrier. De holder til i Østre Aker vei 210F. Foretaket er folkefiansiert, med omkring 450 deleiere.

Bryggeriet produserer håndbrygga, ufiltrert og upasteurisert øl etter gamle metoder. De har utstyr fra Agrometal i Ungarn, med en kokekjele på 2800 liter og åtte gjæringstanker på 4950 liter. Selv om de regnes som et mikrobryggeri, gir dette kapasitet på rundt en halv million liter i året.

Sammen med Løvenskiold har de planta tjue mål bygg i Eiksmarka, og de eksperimenterer også med norsk humle.

Enkelte av øltypene de produserer har navn etter kjente originaler og personligheter fra Oslo. Noen eksempler er:

  • «Andersen», amerikansk pale ale oppkalt etter smugler og motstandsmann Johannes «Gulosten» Andersen (1898–1970). 5,8 % alkohol.
  • «Bikkje-Lisa», amerikansk brown ale oppkalt etter dyrevenn Lisa Kristoffersen (1833–1928). 5,7 % alkohol.
  • «Hermansen», India pale ale oppkalt etter advokat Peder Gunvald Hermansen (1910–1993). 7,4 % alkohol.
  • «Køla-Pålsen», porter oppkalt etter kullhandler Hans Hartvig Paulsen (1832–1914). 6,2 % alkohol.
  • «Luse-Frantz», stout oppkalt etter byoriginal Fridtjof Kristiansen (1883–1958). 8,3 % alkohol.
  • «Snipp-Møller», saison oppkalt etter xylograf, kunstmaler og musiker Albert Martinius Møller (1964–1922). 6,9 % alkohol.

Bryggeriet produserer også en del butikkøl med lavere alhoholstyrke. Blant annet lagde de «Nordberg-pilsner» spesielt for Meny Kringsjå.

Litteratur og kilder