St. Hanshaugen (Tromsø)

St. Hanshaugen ligger litt nord og opp fra Tromsø sentrum, under Rambergan, mellom Dramsveien og Grønnegata. St. Hanshaugen har fått sitt navn fra tidligere tiders St. Hansfeiring som forgikk her, med brenning av bål, dokumentert så tidlig som på 1840-tallet. På 1870-tallet ble det anlagt en reperbane på øvre del av området og nordover. – Ifølge Ytreberg lå den opprinnelige St. Hanshaugen oppe på Rambergan, noe som virker naturlig med tanke på utsikten man har derfra.

St. Hanshaugen har blitt et fint parkområde. Her sett fra Rambergan som kanskje var den opprinnelige St. Hanshaugen.
Foto: Einar Dahl (2018).
Selvdyrking har blitt populært og et par rekker med kasser har kommet på plass. Først sto de på oversiden av Dramsvegen, men da parken der skulle rustes opp ble de flyttet hit.
Foto: Einar Dahl (2018).
St. Hanshaugen kiosk var på plass før krigen, men ellers var det ikke mye park å skryte av.
Foto: Vilhjelm Riksheim (Ca. 1938).
Søndre del av St. Hanshaugen. Tyskerbrakka ligger der fremdeles, det gjør også Junges kiosk. Tromsøbrua er på plass, vi snakker om tidlig 1960-tall.
Foto: Mittet (1961-63).

I 2016 er det bare en eiendom med adresse St. Hanshaugen, nr. 5. Reperbanen hadde adresse St. Hanshaugen 7, senere endret til Dramsveien 27 og 29. Adressen St. Hanshaugen 4 ble i 1933 endret til Vestregata 77.

Reperbane

I 1872 fikk reipslager S.H.F. Stolz grunn til en ny reperbane opp på St. Hanshaugen og den var sannsynligvis i drift fra 1873. Se St. Hanshaugen 7.

Kiosk

St. Hanshaugen kiosk A/S, disp. Karl Hansen, (1940/1946), leid av Borghild Junge etter krigen. Hun engasjerte sine venner Solveig Pedersen og Hilma Tøgersen i driften, (1957). Kiosken sto opprinnelig nederst på St. Hanshaugen, i Grønnegata, men ble senere flyttet opp på hjørnet mot Dramsveien. Johansen kiosk, (1990). Kiosken forsvant på 1990-tallet.

Tyskerbrakke

Brakka lå nederst på St. Hanshaugen og ble redningen for mange familier etter brannen i Austadkvartalet i 1948. Revet i 19?

Svein Hemmingsen, som flyttet hit i 1949, husket at Roald Ottesen m/familie allerede bodde her, og at Øyvind og Dorthea Larsen og Bjørn Storvoll og frue også kom i 1949, samt Vera Albrigtsen, (2003).

I 1957 bodde disse i brakka: Oppsynsmann Edenhardt Hemmingsen, kontorassistent Vera Albrigtsen, rengjøringskvinne Cesilie Johansen, arbeider Eivind Larsen, brannkonstabel Roald Olsen, arbeider Thor og trearbeider Waldemar Wilhelmsen.

Kilder

  • Panteregister for Tromsø.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Telefonkatalogen for Troms og Finnmark 1972-99.
  • Takk for det gamle. Tromsø 2003.