323 359
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Teatergata 4-6 i Oslo Leif Ørnelund OB.Ø63 2264.jpg|Søstrenes første hus i Oslo var Teatergata 4, her fotografert nesten hundre år senere sammen med nr. 6. Tilstanden var nok ikke særlig mye bedre da søstrene bodde her. {{byline|Leif Ørnelund (1963)}}}} | |||
'''St. Josephssøstrene''' er en [[Den katolske kirke|katolske]] kvinnelig [[religiøs orden|orden]] som har virket i Norge siden [[1865]]. Søstrene i Norge er organisert som en egen ordensprovins under St. Josephssøstrene av Chambéry, og har sin provinsadministrasjon i [[Brannvaktveien (Oslo)|Brannvaktveien 5]] i [[Oslo]]. | '''St. Josephssøstrene''' er en [[Den katolske kirke|katolske]] kvinnelig [[religiøs orden|orden]] som har virket i Norge siden [[1865]]. Søstrene i Norge er organisert som en egen ordensprovins under St. Josephssøstrene av Chambéry, og har sin provinsadministrasjon i [[Brannvaktveien (Oslo)|Brannvaktveien 5]] i [[Oslo]]. | ||
Vikarierende sogneprest i [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olav domkirke]] inviterte de første søstrene til å komme fra Frankrike, og den [[4. august]] [[1865]] ankom de Christiania. Deres første kommunitet var i [[ | Vikarierende sogneprest i [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olav domkirke]] inviterte de første søstrene til å komme fra Frankrike, og den [[4. august]] [[1865]] ankom de Christiania. Deres første kommunitet var i [[Teatergata (Oslo)|Teatergata 4]], under kummerlige forhold. De hadde tre rom, hvorav et ble brukt som klasserom til katekeseundervisningen for katolske innvandrerbarn. | ||
De fikk etterhvert lokaler i [[Akersveien (Oslo)|Akersveien 4]], hvor [[St. Josephs institutt]] nå ligger. Der åpnet de [[St. Sunniva skole]], som i dag eies av [[Oslo katolske bispedømme]]. Ved siden av skoledrift ønsket de å åpne sykehus, noe det var stort behov for i Norge. Det første katolske sykehuset var [[Vor Frue hospital]], som ble åpnet i Christiania i [[1883]]. Etterhvert drev ordenen sykehus i [[St. Joseph sykehus (Kristiansand)|Kristiansand]] (1891–1967), [[St. Joseph sykehus (Porsgrunn)|Porsgrunn]] (1894–1976), [[St. Joseph sykehus (Drammen)|Drammen]] (1903–1975), [[St. Joseph sykehus (Fredrikstad)|Fredrikstad]] (1887–1971) og [[St. Joseph sykehus (Halden)|Halden]] (1887–1972/74). Det siste som ble åpnet var et spesialsykehus, [[Grefsen Nerveklinikk]] (1937–1974). I [[1970-åra]] ble det norske helsevesenet reformert, og sykehusene ble solgt og integrert i det offentlige helsevesen. Det siste av dem var St. Joseph sykehus i Halden, som ble solgt så sent som [[1988]], lenge etter at søstrene hadde avsluttet sitt virke der. | De fikk etterhvert lokaler i [[Akersveien (Oslo)|Akersveien 4]], hvor [[St. Josephs institutt]] nå ligger. Der åpnet de [[St. Sunniva skole]], som i dag eies av [[Oslo katolske bispedømme]]. Ved siden av skoledrift ønsket de å åpne sykehus, noe det var stort behov for i Norge. Det første katolske sykehuset var [[Vor Frue hospital]], som ble åpnet i Christiania i [[1883]]. Etterhvert drev ordenen sykehus i [[St. Joseph sykehus (Kristiansand)|Kristiansand]] (1891–1967), [[St. Joseph sykehus (Porsgrunn)|Porsgrunn]] (1894–1976), [[St. Joseph sykehus (Drammen)|Drammen]] (1903–1975), [[St. Joseph sykehus (Fredrikstad)|Fredrikstad]] (1887–1971) og [[St. Joseph sykehus (Halden)|Halden]] (1887–1972/74). Det siste som ble åpnet var et spesialsykehus, [[Grefsen Nerveklinikk]] (1937–1974). I [[1970-åra]] ble det norske helsevesenet reformert, og sykehusene ble solgt og integrert i det offentlige helsevesen. Det siste av dem var St. Joseph sykehus i Halden, som ble solgt så sent som [[1988]], lenge etter at søstrene hadde avsluttet sitt virke der. | ||