322 840
redigeringer
m
→Arkitektur og interiør
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
Døpefonten er i granitt, med innfelt messingfat og et messinglokk. Nær døpefonten, i nordveggen, er et skap med glassdør til de hellige oljer, som brukes blant annet ved katolsk [[konfirmasjon]] (ferming) og [[sykesalving]]. I sørskips ende mot koret står en kopi i tre av [[Enebakkmadonnaen]], og stativ til votivlys. | Døpefonten er i granitt, med innfelt messingfat og et messinglokk. Nær døpefonten, i nordveggen, er et skap med glassdør til de hellige oljer, som brukes blant annet ved katolsk [[konfirmasjon]] (ferming) og [[sykesalving]]. I sørskips ende mot koret står en kopi i tre av [[Enebakkmadonnaen]], og stativ til votivlys. | ||
Nær Mariastatuen står et monter med | Nær Mariastatuen står et monter med Helligdomsarmen, en kopi av et [[relikvie]]gjemme fra [[middelalderen]] som ble gitt til kirken i [[1862]] av den danske kongen på dronning Josefines forespørsel. Den rommer et leggbein som skal være et relikvie etter Olav den hellige som ble fraktet ut av landet ved [[reformasjonen]]. Relikviegjemmet ble plassert i kirken [[3. august]] 1862, på festen ''[[Leksikon:Translatio Olavi|Translatio Olavi]]''. Originalen til relikviegjemmet står i Nationalmuseum i København. | ||
Ved hoveddøren i vest og sidedøren i sør er det vievannsfat nedsatt i granittsøyler. Orgelgalleriet, med plass til koret, er plassert på den indre vestveggen, over inngangen. Langs sideveggene er [[korsveien (liturgi)|korsveien]], utformet som relieffer i edeltre. | Ved hoveddøren i vest og sidedøren i sør er det vievannsfat nedsatt i granittsøyler. Orgelgalleriet, med plass til koret, er plassert på den indre vestveggen, over inngangen. Langs sideveggene er [[korsveien (liturgi)|korsveien]], utformet som relieffer i edeltre. | ||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
Innenfor koret, på nordsiden, ligger [[sakristi]]et. Det opprinnelige sakristiet er bevart, med skap fra 1800-tallet, men dette ble etterhvert for lite. Det er derfor reist et lavt påbygg innover mot bispegården. Dette går i ett med bygningene, på en måte som ikke skjemmer kirkens utseende. | Innenfor koret, på nordsiden, ligger [[sakristi]]et. Det opprinnelige sakristiet er bevart, med skap fra 1800-tallet, men dette ble etterhvert for lite. Det er derfor reist et lavt påbygg innover mot bispegården. Dette går i ett med bygningene, på en måte som ikke skjemmer kirkens utseende. | ||
Det er glassmalerier i åtte sidevinduer og på østveggen i koret. Alle antas å være fra 1850-åra. I koret er det tre vinduer, med korsfestelsen i midten og Jomfru Maria og St. Johannes på hver sin side. I sideveggenes vinduer er det avbildet åtte helgener med tilknytning til Norge: [[St. Olav]], [[St. Hallvard]], [[St. Sunniva]], [[St. Birgitta]], [[St. Eystein]], [[St. Torfinn]], [[St. Ansgar]] og [[St. Magnus Orknøyjarl]]. | Det er glassmalerier i åtte sidevinduer og på østveggen i koret. Alle antas å være fra 1850-åra. I koret er det tre vinduer, med korsfestelsen i midten og Jomfru Maria og St. Johannes på hver sin side. I sideveggenes vinduer er det avbildet åtte helgener med tilknytning til Norge: [[St. Olav]], [[St. Hallvard]], [[St. Sunniva]], [[St. Birgitta]], [[St. Eystein]], [[St. Torfinn]], [[St. Ansgar]] og [[St. Magnus Orknøyjarl]]. | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||