322 840
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
Døpefonten er i granitt, med innfelt messingfat og et messinglokk. Nær døpefonten, i nordveggen, er et skap med glassdør til de hellige oljer, som brukes blant annet ved katolsk [[konfirmasjon]] (ferming) og [[sykesalving]]. I sørskips ende mot koret står en kopi i tre av [[Enebakkmadonnaen]], og stativ til votivlys. | Døpefonten er i granitt, med innfelt messingfat og et messinglokk. Nær døpefonten, i nordveggen, er et skap med glassdør til de hellige oljer, som brukes blant annet ved katolsk [[konfirmasjon]] (ferming) og [[sykesalving]]. I sørskips ende mot koret står en kopi i tre av [[Enebakkmadonnaen]], og stativ til votivlys. | ||
Nær Mariastatuen står et monter med [[Helligdomsarmen]], en kopi av et [[relikvie]]gjemme fra [[middelalderen]] som ble gitt til kirken i [[1862]] av den danske kongen på dronning Josefines forespørsel. Den rommer et leggbein som skal være et relikvie etter Olav den hellige som ble fraktet ut av landet ved [[reformasjonen]]. Beinet ble i 2011/2012 undersøkt av religionshistoriker [[Øystein Morten]] og rettsmedisiner [[Per Holck]], og [[karbondatering]] plasserte det i perioden 980-1040, pluss/minus 30 år<ref>Dingstad | Nær Mariastatuen står et monter med [[Helligdomsarmen]], en kopi av et [[relikvie]]gjemme fra [[middelalderen]] som ble gitt til kirken i [[1862]] av den danske kongen på dronning Josefines forespørsel. Den rommer et leggbein som skal være et relikvie etter Olav den hellige som ble fraktet ut av landet ved [[reformasjonen]]. Beinet ble i 2011/2012 undersøkt av religionshistoriker [[Øystein Morten]] og rettsmedisiner [[Per Holck]], og [[karbondatering]] plasserte det i perioden 980-1040, pluss/minus 30 år<ref>Dingstad 2013</ref>. En slik datering teller tilbake til dødsåret, og ettersom Olav den hellige døde i 1030 stemmer dette overens med at det skal være hans leggbein. Relikviegjemmet ble plassert i kirken [[3. august]] 1862, på festen ''[[Leksikon:Translatio Olavi|Translatio Olavi]]''. Originalen til relikviegjemmet står i Nationalmuseum i København. | ||
Ved hoveddøren i vest og sidedøren i sør er det vievannsfat nedsatt i granittsøyler. Orgelgalleriet, med plass til koret, er plassert på den indre vestveggen, over inngangen. Langs sideveggene er [[korsveien (liturgi)|korsveien]], utformet som relieffer i edeltre. | Ved hoveddøren i vest og sidedøren i sør er det vievannsfat nedsatt i granittsøyler. Orgelgalleriet, med plass til koret, er plassert på den indre vestveggen, over inngangen. Langs sideveggene er [[korsveien (liturgi)|korsveien]], utformet som relieffer i edeltre. | ||
| Linje 96: | Linje 96: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Dingstad, Andreas: «[http://www.katolsk.no/nyheter/2013/03/pa-sporet-av-hellig-olav På sporet av Hellig-Olav]» på Den katolske kirkes hjemmeside. | |||
* Duin, Johannes: [http://www.katolsk.no/tro/tema/helgener/artikler/armen Helligdomsarmen], St. Olav Magasin, 67 (1955), 350-353 | * Duin, Johannes: [http://www.katolsk.no/tro/tema/helgener/artikler/armen Helligdomsarmen], St. Olav Magasin, 67 (1955), 350-353 | ||
* Hegna, Liv: [http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/Oslo/Olav/historikk/josephine150 St. Olav kirke i Oslo 150 år: Dronning Josephine og St. Olav kirke] på Den katolske kirkes hjemmeside | * Hegna, Liv: [http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/Oslo/Olav/historikk/josephine150 St. Olav kirke i Oslo 150 år: Dronning Josephine og St. Olav kirke] på Den katolske kirkes hjemmeside | ||