St. Olav domkirke (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Linje 103: Linje 103:
De tre brødrene Unger viser til giverne, tre brødre som var medlemmer av menigheten. Rundt halsen er det to friser, den øverste trolig med bladrelieffer – den har svakt avtrykk – og den nederste eikeblader med nøtter. Rundt innskrifta er det en bladkrans, og på slagringen en frise.
De tre brødrene Unger viser til giverne, tre brødre som var medlemmer av menigheten. Rundt halsen er det to friser, den øverste trolig med bladrelieffer – den har svakt avtrykk – og den nederste eikeblader med nøtter. Rundt innskrifta er det en bladkrans, og på slagringen en frise.


Ut over at de brukes ved messer, ringes det også hver dag kl. 12 tre ganger tre slag med den største klokka, fulgt av noen sekunders ringing med den minste klokka. Dette markerer [[Angelusbønnen]], og er en skikk som går tilbake til middelalderen.  
Ut over at de brukes ved messer, ringes det også hver dag kl. 12 tre ganger tre slag med den største klokka, fulgt av noen sekunders ringing med den minste klokka. Dette markerer [[Angelusbønnen]], og er en skikk som går tilbake til middelalderen. Siden 1952 har det vært elektrisk ringing med klokkene i kirka.


I tillegg til de tre klokkene i tårnet er det også andre klokker i kirka. Sakristiklokka henger ved inngangen fra koret til sakristiet. En [[ministrant]], eller presten dersom han er alene, drar i klokkestrengen når han/de kommer inn i koret for å feire messe. Ved høymesser med inngangsprosesjon ringer [[sakristan]]en i klokka idet prosesjonen begynner inntoget.
I tillegg til de tre klokkene i tårnet er det også andre klokker i kirka. Sakristiklokka henger ved inngangen fra koret til sakristiet. En [[ministrant]], eller presten dersom han er alene, drar i klokkestrengen når han/de kommer inn i koret for å feire messe. Ved høymesser med inngangsprosesjon ringer [[sakristan]]en i klokka idet prosesjonen begynner inntoget.